Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Sammendrag

Denne rapporten behandler resultater fra to proveniensforsøk med sitkagran som Norsk institutt for skogforskning i 1977 anla i henholdsvis ytre og midtre strøk av Møre og Romsdal. Det ene feltet ligger 20 meter over havet på Brandalstranda i Hareid kommune og det andre 350 meter over havet på Kjølen i Stranda kommune. Forsøksmaterialet omfatter ni provenienser fra den nordligste delen av sitka-granas utbredelsesområde, anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO). En proveniens er sannsynligvis kvitgran eller hybriden lutzgran. Alle proveniensene var med i feltet på Brandalstranda, mens det på Kjølen var åtte provenienser. Overleving etter 17 år var i gjennomsnitt 78% og 80% på henholdsvis Kjølen og Brandalstranda. Det var således ingen forskjell i overleving mellom de to lokalitetene. Den antatte kvitgran-proveniensen skilte seg ut ved dårligst overleving på begge felt. Når sitkagran-proveniensene grupperes etter klimatiske kriterier, var overlevingen signifikant høyest for provenienser fra områder med det kjøligste klimaet. I feltet på Kjølen ble skader etter feiing av hjort registrert i 1996, ved totalalder 22 år. En variansanalyse viste sikre proveniensforskjeller, men dette skyldtes ene og alene at kvitgran-proveniensen hadde langt flere skadde trær enn sitkagran-proveniensene. For de sistnevnte var skadeprosentene lave og det var ingen sikre proveniens-forskjeller. I feltet på Brandalstranda er det ikke blitt observert skader. For alle provenienser var middelhøydene langt større på Brandalstranda enn på Kjølen, noe som kan forklares med ulike vekstforhold på feltene. På begge felt har provenienser fra området rundt Cordova vist best vekst. Proveniensenes rekkefølge med hensyn til høydevekst var, med ett unntak, identisk på feltene. Den antatte kvit-grana har gjennom hele forsøksperioden vist svak vekst på begge felt, og hadde på Brandalstranda signifikant mindre middelhøyde enn alle de øvrige. Provenienser med størst middelhøyde hadde stort sett også flest levende planter, men et signifikant samband mellom overleving og høydevekst kunne bare påvises i feltet på Brandalstranda. Det var ingen sammenheng mellom hjorteskader og høydevekst. Sitkagran fra den nordligste delen av treslagets utbredelsesområde har mindre vekst, men større herdighet enn sørligere provenienser, og bør derfor bare brukes på lokaliteter der kravet til herdighet er stort. På Vestlandet bør de nordligste sitkagran-proveniensene brukes høyest oppe og under de mest utsatte forhold. I Trøndelag-fylkene, Nordland og Troms bør alltid de nordligste proveniensene benyttes ved planting av sitkagran. Resultatene fra de nærværende forsøk indikerer at sitkagran fra Cordova-området kan være et gunstig valg både med hensyn til herdighet og vekst.

Sammendrag

Ingen av de tornfrie sortene Adrienne, Douglas og Loch Ness er egnet til dyrking på friland i Norge. I plasthus er Loch Ness en god sort.