Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.
Sammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola, årets sommer var intet unntak. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Denne beitebruksplanen tar for seg viktige beiteinteresser som er knyttet til fjell og utmark iValle kommune i Aust-Agder. Sauens beitebruk i heia står sentralt, - andre interesser vurderes ut fra denne.Beitebruksplanen forsøker å synliggjøre verdien av utmarksbeitet innen kommunen, og hvadette har og si for et lønnsomt og robust husdyrhold i framtida. Planen er laga på oppdrag fra Valle kommune.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over nylig gjennomførte og pågående aktiviteter ved Planteforsk Særheim forskningssenter innenfor beiting med storfe. Resultat fra 1997-2001 oppsummeres. I forsøk med beitende kastrater og okser har vi undersøkt avling, kvalitet og smakelighet hos forskjellige arter og sorter. I forøk med melkekyr har vi undersøkt hvordan fôropptak og melkeproduksjon påvirkes av tilgjengelig grasmengde, graskvalitet og kraftfôrmengde.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag frå Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging utført ei vurdering av beiteressursar for jordskiftesak 11/1989 Sandvik gnr. 84 i Flora kommune. Arealet som er vurdert er 5 830 dekar og ligg 1 mil aust for Florø. Denne rapporten gjev ein omtale av beitetilhøva for sau og storfe saman med eit overslag over beitekapasitet. Som grunnlag for beitevurderinga er det utarbeidd vegetasjonskart og avleia beitekart for sau og storfe.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag frå Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging utført ei vurdering av beiteressursar for jordskiftesak 6/1999 gnr. 2 Brekke m.fl. Det vurderte området er 5227 dekar i landareal og ligg i Ortnevik i Høyanger kommune, på sørsida av Sognefjorden. Denne rapporten gjev ein omtale av beitetilhøva for sau og storfe saman med eit overslag over beitekapasitet. Som grunnlag for beitevurderinga er det utarbeidd vegetasjonskart og avleia beitekart for sau og storfe.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Den første artikkelen (del 1) i GY nr. 7 beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen (del 2) beskriver ulike bekjempelsestiltak mot skjoldlus, sikader, teger og trips. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.