Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tre typer organisk materiale, torv, hage/park-avfallskompost og kloakkslamkompost (1/3 kloakkslam + 2/3 granbark) ble sammenlikna som tilsetning til rotsonelaget på sandbaserte USGA-greener i et lysimeterforsøk på Planteforsk Landvik i 2003-2004. Kontrollruter med rein sand, uten organisk tilsetning, etablerte seg 2-3 måneder seinere og hadde i denne perioden signifikant større utvasking av gjødselnitrogenenn enn ruter med organisk materiale. Ruter med hage/parkavfallskompost etablerte seg raskere, men hadde også større utvasking av N,P og K, enn ruter med torv eller kloakkslamkompost. Til tross for svært forskjellige pH-verdier, ble ruter med torv og ruter med hage/parkavfallskompost likt angrepet av rotdreper(Gaeumannomyces graminis), mens ruter uten organisk materiale og ruter med kloakkslamkompost var praktisk talt fri for denne sjukdommen. I middel for første år etter såing hadde ruter med kloakkslamkompost best greenkvalitet.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank Enger Åge Susort Anne A. Steensohn Trygve S. AamlidSammendrag
Variety trails have been conducted on USGA golf greens at two locations in Norway during 2003-2005. For greens in northern and continental areas with long snow cover, we recommend "Nordlys", "Penncross", "Penn G6" and "SRX 1119" creeping bentgrass; "Avalon" and "CIS AC1" velvet bentgrass; "Nor", "Leirin", "Jorvik" and "Bardot" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue; and "Kiruna", "Soberana", "Bargreen" and "Barbirdi" chewings fescue. For golf greens in southern and coastal areas with milder winters, we recommend "Independence", Penn G1", "Penn G6" and "Penn A1" creeping bentgrass; "Avalon", "CIS AC1" and Greenwich velvet bentgrass; "Jorvik", "Barking", "Bardot" and "Denso" browntop bent; "Baroyal" and "Cezanne" slender creeping red fescue; and "Calliope", "Bellaire", "Center" and "Kiruna" chewings fescue.
Sammendrag
Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.
Sammendrag
Et forsøk med plensorten Nor i Telemark i 2003/04 viste følgende: (1) Ved frøavl av engkvein fører kutting av frøhalmen til 10-15% reduksjon i neste års frøavling sammenliknet med tradisjonell halmfjerning. (2) Etter fjerning av engkveinfrøhalmen er det ingen grunn til å avpusse stubben, selv om denne er 15-20 cm lang. · (3) (3) Brenning av engkveinfrøeng kan ikke anbefales, verken høst eller vår. Vårbrenning kan riktignok redusere forekomsten av markrapp, men gir samtidig mindre frøavling av engkvein.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Kise Åge Susort Anne A. SteensohnSammendrag
Forsøk med høstbehandling av "Klett" rødsvingel i Telemark og på Landvik i 2003/04 viste følgende: For å får størst mulig frøavling i andre og tredje engår bør frøhalmen fjernes like etter tresking. I løpet av den neste måneden bør stubben avpusses. Avpussinga må være tett (ca 5 cm), men ikke så tett at en roter i jorda og fremmer spiring av nytt frøugras. Jo lenger avpussinga utsettes og jo mer grønnmasse det er i bunnen av frøenga, jo større er behovet for å fjerne det avpussa materialet. Brenning av stubb og frøhalm etter tresking førte i disse forsøka til mindre avlingsgevinst enn fjerning av frøhalmen etterfulgt av tett avpussing. Brenning om våren hadde katastrofal effekt på frøavlinga.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Planteforsks forsøksgreen på Apelsvoll var dekket av kompakt is fra ca 1.januar til ca 15.april 2005. Da isen smelta, viste det seg klare forskjeller i overvintringsevne. Den norske krypkveinsorten "Nordlys" og hundekveinsortene "CISAC1" og "Avalon" hadde klart vinteren best. Av de amerkanske krypkveinsortene kom "Penncross" og "Penn G6" bedre ut enn "Penn A1", "Penn A4", "L 93", "Providence" og "Cato". Av rødsvingel med korte utløpere overvitret "Baroyal", "Cezanne" og "Leonora" langt bedre enn "Barcrown", og av rødsvingel uten utløpere var "Soberana" og "Kiruna" på topp, mens "Bellaire kom dårligst ut. Samtlige engkveinsorter klarte vinteren bra, men de norske sortene "Nor" og "Leiring" var likvel bedre enn "Denso" og "Barking". På Landvik kom engkvein og rødsvingel med korte utløpere tidligere i vekst enn rødsvingel uten utløpere.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Hærmygg kan være en plage når de flyr rundt deg og potteplantene dine, enten det er i stua eller i hobbyveksthuset. I dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Hærmygg må derfor bekjempes med alternative metoder, eller med nytteorganismer som f.eks nyttenematoder.
Forfattere
Trond Rafoss Magnus Gröntoft Matthew Laurenson Seishi Ninomiya Iver Thysen Tor-Einar SkogSammendrag
Utviklere av beslutningsstøttesystemer for landbruket i de nordiske landene; Danmark, Norge og Sverige har, sammen med kolleger i Japan og på New Zealand, blitt enige om å lage et felles data-fil-format for utveksling av landbruksmeteorologiske data i form av et XML-skjema. Hovedintensjonen med den standarden som foreslås, er til bruk i databaserte varslingssystemer for planteskadegjørere, både i tjener- og klient-applikasjoner. De nordiske landene ønsker også å dele ressurser med hensyn til beregningsoppgaver, eksempelvis benytte hverandres kontroll- og rekonstruksjons-rutiner for værdata og forsterke samarbeidet generelt. Drivkraften bak dette arbeidet er ønsket om øket kvalitet på beslutningsstøttesystemer såvel som deling av kostnader.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Per Ove Lindemark John Ingar ØverlandSammendrag
I middel for to forsøk i 2004 gav Moddus, sprøyta i dosen 90 ml/daa på flaggbladstadiet (Z 42), 18% auke i frøavlinga i førsteårseng av Fenre hybridraigras. Flere utenlandske resultater tyder på at en får best effekt av Moddus i raigrasfrøenga hvis en venter til flaggbladstadiet. Blant annet fordi danske forsøk har vist store variasjoner i responsen til Moddus-sprøyting, ønsker vi resultater fra ett år til før vi eventuelt anbefaler at frøeng av raigras tas med på etiketten for Moddus.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Normalt gir fôrsorten Knut engrapp nesten dobbet så stor frøavling som plensorten Ryss, men i 2004 varf forholdet motsatt. Sannsynligvis skyldes dette at det var mye tomt og lett frø i Knut i 2004, noe som igjen kan skyldes de spesielle værforholda våren 2004, med ekstrem varme i andre uke av mai etterfulgt av tørke og frostnetter i slutten av måneden. Prøverensing av et Knut-parti ved Planteforsk Landvik viser at det dårlige avlingsresultatet i 2004 neppe skyldes for hard rensing.