Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line RosefSammendrag
Det biologiske mangfoldet økte svakt etter fire år med beite, men svært få av artene som økte i mengde var arter som indikerte ingen bruk av gjødsel og sen slått og/eller beite. Dette tyder på at det er vanskelig å restaurere denne type artsfattig eng, og å øke det biologiske mngfoldet, i hvert fall på kort sikt. Det er derfor viktig å bevare de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes. Uansett kan bruk av beitedyr holde kulturlandskapet åpent og bidra til effektiv skjøtsel av større arealer. På lang sikt kan kanskje beitedrift øke det biologiske mangfoldet.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Det biologiske mangfoldet økte svakt etter fire år med beite, men svært få av artene som økte i mengde var arter som indikerte ingen bruk av gjødsel og sen slått og/eller beite. Dette tyder på at det er vanskelig å restaurere denne type artsfattig eng, og å øke det biologiske mangfoldet, i hvert fall på kort sikt. Det er derfor viktig å bevare de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes. Uansett kan bruk av beitedyr holde kulturlandskapet åpent og bidra til effektiv skjøtsel av større arealer. På lang sikt kan kanskje beitedrift øke det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lone Ross Gobakken Johan Mattsson Bjørn Jacobsen Fred G. EvansSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sampling the catchment outlet generally is assumed to be a convenient way to infer information about a variety of biogeochemical processes at the catchment scale as it provides a spatial and temporal integral of the predominating catchment output fluxes for a number of chemical compounds of interest.Moreover, the short-term dynamics and long-term trends of the hydrograph and of solute concentrations in the catchment runoff can provide information about the predominating processes at the catchment scale and can be used to refine conceptual and mathematical models.Additional measurements inside the catchment, e.g., of soil solution, groundwater, and stream water at different sites, are used to relate the findings to within-catchment processes and thus to further constrain hypotheses and models.
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Dyrking av grønfôrvekstar er aktuelt både i tradisjonell og økologisk drift. Ein bør velje ut den beste jorda til vekstane slik at ein får att for meirarbeid og utgifter til såvarer. Hausta til rett tid kan grønfôrvekstar gje eit fôr med god kvalitet. Grønfôrvekstar kan gje gode avlingar i økologisk drift. I vekstsesongen 2003 hadde Fureneset fagsenter i samarbeid med Pilotprosjekt Økosau og forsøksringane 4 felt i Sogn og Fjordane og Hordaland med utprøvingar av ulike grønfôrvekstar på økologiske sauebruk. I artikkelen konsentrerer ein seg om nokre av desse vekstane.
Sammendrag
Resultatene bekrefter den dominerende rollen til genotype for danning av fenoler. Det ble også vist at virkningen av omgivelsene var påvirket av genptype. Av andre faktorer påvirket nitrogen fenolene mest. Resultatene foreslår at foredling er en måte å øke innholdet av fenoler på. Imidlertid, foredling tar tid og produktet er tilpasset bare for et spesifikt miljø. Siden det blir konsumert relativt mye bær, kan kunnskap om faktorer som bare har liten virkning på innholdet av fenoler ha en stor betydning for inntaket av disse.
Sammendrag
Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster.
Sammendrag
Trees of `Discovery" apples growing on dwarf and semi-dwarf rootstocks were assessed in field trials at two sites (western and eastern Norway) at 60° North. The rootstocks included two selections of M.9 (EMLA, RN.29), two from the Polish (P) series (P.59, P.60), three from the Geneva (G) series (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Trees were planted in the spring 1997 as two years old feather trees, spaced 1.5 x 4 m, trained as slender spindles and evaluated for five subsequent years. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. P.59, G.78730-026 and M.9 RN.29 produced the smallest and G.30 and G.202 the largest trees as measured by trunk cross-sectional area. P.59 and G.30 had the greatest yields per tree, followed by G.202, P.60 and M.9 EMLA. Trees on P.59 were the most yield efficient followed by the two M.9 clones. The fruit density measured as number of fruits per trunk-cross-sectional area showed similar results. The different rootstocks affected little the fruit weights. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks.