Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Abstract

De nye Debioreglene krever større areal og tett liggeunderlag til sau i økologisk drift. Trelemmer i to etasjer (køyesenger) kan være en måte å tilfredsstille kravene på. Et pilotprosjekt viste at eldre søyer som ikke var vant med denne type innredning benyttet seg av køyesengene i svært liten grad. Resultater fra utprøving på 1/2 år gamle livlam som ikke hadde vært oppstallet innendørs før, viste at disse benyttet seg av køyesengene i langt større grad enn hva de voksne søyene gjorde (p

Abstract

Jordbrukslandskapet i Noreg har i dei siste åra vore i stor endring grunna høgare krav til produktivitet og effektivisering. Medan produktive områder vert slått saman og drive med høg intensitet, vert tungdrivne og ulønnsame areal liggande brakk. Jordbruksland som ikkje lenger er i bruk, vil etter kvart gro igjen. Desse endringane var bakgrunnen for prosjektet "Landskapspleie med beitedyr", som starta opp i 1999 av Planteforsk Kvithamar Forskingssenter og Planteforsk Fureneset Fagsenter. Hovudmålet med prosjektet var å auke kunnskapen om korleis sau- og storfebeiting skjøttar og påverkar det biologiske mangfaldet i gjengroande område. I 2004 vart det lagt fram ei dr. scient avhandling av Line Rosef, som syner resultata frå prosjektet frå 1999 til 2002. Dette prosjektet vart gjennomført med midlar frå mellom anna Fylkesmannen si landbruksavdeling i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.

To document

Abstract

NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær i landets skogareal for år 2004 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Trekronene til gran og furu ble tettere i 2004, mens for bjørka var det en liten nedgang. Den årlige nedgangen i kronetetthet for furu og gran fra 1989 til 1997 er brutt. De siste 6 årene har kronetettheten økt, og den er nå på samme nivå som da registreringene startet i 1989. Flere eldre gran- og bjørketrær hadde mer enn 10% misfarging i krona, mens andelen furutrær med misfarging var på samme nivå som i 2003. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Skader fra lauvspisende insekter var registrert på 38,3% av bjørketrærne. Dødeligheten er generelt lav. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord-Trøndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet. Emneord: Overvåking, skog, skogskader, statistikk, skogseksjonen

To document

Abstract

I Del diskuteres generelle utfordringer ved utvikling og bruk av dataprogrammer for langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser i skog. I tillegg til problemstillinger relatert til feil og usikkerhet i takstgrunnlaget og modellgrunnlaget, er også betydningen av samsvar mellom forutsetninger for skogbehandling i prognosen og faktisk skogbehandling gjennomført i marka tatt opp. I Del 2 er det gjort følsomhetsanalyser for å kartlegge konsekvenser av feil for middeldiameter og treantall. Tilfeldige feil for middeldiameter i intervallet 20 % til 40 % vil føre til en systematisk undervurdering av volum/ha for en skogeiendom eller et større skogområde som varierer fra 1 % til 5 % etter en framskrivning. For planlegging vil en undervurdering av potensielt avvirkningskvantum i denne størrelsesorden ha liten praktisk betydning. Ved verdsetting for større eiendommer vil en undervurdering av nåverdien som følge av for lavt beregnet avvirkningskvantum kunne utgjøre forholdsvis store kronebeløp. For enkeltbestand kan undervurderingen av volum/ha og nåverdi bli betydelig, og en bør derfor ved verdsetting av enkeltbestand registrere treantall i felt. I Del 3 er Avvirk-2000 testet ut fra intensive takster og nøyaktige oppgaver for skogbehandling over tid for en skogeiendom. Forskjeller i potensiell avvirkning for perioden 2001-2010 basert eksempelvis på 2000-data og 1970-data på 3,6 %, og tilsvarende forskjeller mellom i stående volum på 2,6 % og årlig tilvekst på 5,2 % må betraktes som små, og innenfor det som må forventes i beregninger av denne typen. Datagrunnlaget er imidlertid begrenset og resultatene kan derfor ikke betraktes som en endelig "validering" av programmet. Del 4 gir en kort beskrivelse av Avvirk-2000 slik programmet fungerer i dag. Hovedvekten i beskrivelsen er lagt på den nye funksjonaliteten som er utviklet. Dette gjelder i første rekke framskrivninger for selektive hogster, men også endringer knyttet til livsløpstrær, tilpasninger av programmet slik at det kan gjøres treslagsvise forutsetninger for skogbehandling og nye muligheter til å beregne bruttoverdier for bestand på basis av ulike spesialsortimenter av tømmer.

Abstract

Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.

Abstract

Larver i kirsebær antas gjerne å være kirsebærflue uten nærmere undersøkelse. Det er imidlertid funnet viklerlarver i surkirsebær i Vestfold de to siste årene. Artikkelen beskriver hvordan man ser forskjell på larver av fluer og viklere. Bekjempelsen av de to typene skadedyr er forskjellig, så der er viktig å vite hva som er hva.

Abstract

Den reduserte tilveksten på lam fra Laupen beitelag kan bl.a. forklares med forstyrrelser i beitesesongen fra rovdyr og løshunder. For lavt beitetrykk fører til redusert kvalitet på beitene mot slutten av vekstsesongen. Hovedforklaringen ligger i ubalansert tilgang på mineralnæring med mangel på sporstoffer i blodet hos lammene som resultat. Arbeidet bør følges opp med forsøk der en plasserer koboltkuler i vomma på et utvalt antall lam som beiter i området.