Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavlinga av engrapp avtar med økende alder av frøenga. For plensorten Ryss har mange frøavlere erfart at har har lite for seg å ta vare på tredjeårsenga. Engrapp må imidlertid etableres uten dekkvekst, og hvert såingsår blir derfor et "nullår" uten annen inntekt enn gjenleggstilskuddet. I denne artikkelen diskuteres muligheten for å fornye engrappfrøenga ved grunn pløying, like etter frøhøsting i andre engår, uten forutgående Roundup-sprøyting, Slik "foryngelseskur" praktiseres med godt resultat ved frøavl av rødsvingel i Canada. Under norske forhold er høsten så kort at vi i de fleste tilfeller får liten frøavling året etter pløying, men dette vil gjerne ta deg igjen med full avling i andre året etter pløying. Uansett gir denne metoden mindre problemer med grasugras i etableringfasen enn om helt ny frøeng skal etableres. Selv om mesteparten av den nye frøenga blir basert på gamle planter som kommer igjen fra engrappens underjordiske utløpere, bør vi for sikkerhets skyld også så inn noe nytt frø, ikke minst for å oppnå gjenelggstilskudd i året etter pløying. Metoden egner seg ikke for gammel engrappfrøeng med mye kveke.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M.Ø. HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M.Ø. HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Toril Drabløs Eldhuset Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode FlemsæterSammendrag
Det er mange ulike arealinteresser å ta vare på for ein arealplanleggjar. Det har alltid vore ein kamp om dei beste areala. I tidlegare tider stod dei beste jaktområda og den beste dyrkingsjorda i sentrum. Etter kvart har stadig fleire arealinteresser kome til, som industriutbygging, bustadbygging, samferdsel, miljøvern, rekreasjon og leikeareal for å nemne nokre. Dei siste åra har vi igjen sett auka merksemd rundt forvaltning av jordbruks- og kulturlandskap, i notid og framtid. Eit hovudformål med NIJOS er å gje offentleg forvaltning relevant informasjon om arealressursane. NIJOS har i mange år gjort omfattande kartlegging av arealressursane i landet. Utifrå dette produserer NIJOS kart og statistikk eigna til bruk i arealforvaltning. Vi har produkt tilpassa dei fleste nivå, frå reguleringsplanlegging til nasjonalt plan- og strategiarbeid. Denne informasjonsfaldaren gjev ei oversikt over verdifull informasjon om landets arealressursar.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sammen med Sogn og Fjordane og Oppland ble Aust-Agder valgt ut som prøvefylke i forbindelse med Norsk genressurssenter sin registrering av engvekster i gamle enger. I Aust Agder er totalt 33 områder (av 40 undersøkte) valgt ut og beskrevet med tanke på beliggenhet, landskapskontekst, historie, skjøtsel, vegetasjonstype og artsmangfold. I tillegg er det gitt en samlet vurdering for hvert område.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag