Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
I økologisk drift vil ofte næringsforsyningen være en utfordring. Dette gjelder spesielt på sauebruk som disponerer lite husdyrgjødsel i forhold til areal. Dermed kan alternativet være å kjøpe gjødsel godkjent for økologisk drift. Det finnes i dag flere typer å velge mellom. I 2005 ble det i Troms prøvd to typer fjørfe-gjødsel og to plantestyrkende middel. Det ene middelet er basert på urter og mikroorganismer og det andre på bl.a. marine bestanddeler. Disse ble valgt på grunn av interesse fra økobrukere for å teste ulike middel. Dessuten virker flere av midlene interessante med bakgrunn i utprøving andre steder. Alternative gjødsel-typer ble prøvd i eng, korn og til brokkoli i veksthus ved Holt og i korn i Nordreisa. Resultatet basert på en vekstsesong viser at alternative gjødseltyper kan gi positiv effekt på avlingsmengde og til dels kvalitet. Lønnsomheten vil avhenge av bl.a næringstilstanden i jorda, gjødsel-/fraktpris, mulighet for å kjøpe økologisk grovfôr og pris på produkt.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
De siste årene har det vært en økende interesse for korndyrking i Finnmark. I løpet av fem år (2001-2005) er det gjennomført en kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark. Dyrkingsforhold og fôrkvalitet av krossa bygg er registrert. Kartleggingen har vist at det går an å dyrke korn for krossensilering i Sør-Varanger og Alta og oppnå tilfredsstillende avling og fôrkvalitet. I gjennomsnitt for 5 år er avlingen 236 FEm krossa korn/ daa. Gjennom disse fem årene er kompetansen innen både konvensjonell og økologisk korndyrking hevet både blant gårdbrukere og veiledere. Dette øker sikkerheten for at korndyrkingen på den enkelt gård blir vel-lykket og bidrar til å kvalitetssikre veiledingen innen korndyrking. Kunnskapen som er framkommet kommer også andre potensielle korndyrkere til nytte. Kartlegging av praktisk korndyrking i Finnmark er gjennomført i samarbeid mellom Bioforsk Nord Holt og Vest- og Øst-Finnmark forsøksringer. Tiltaket er finansiert av midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og egeninnsats fra Bioforsk Nord Holt.
Sammendrag
To avoid problems with seed borne diseases in organic cereal production, seed health testing should be compulsory in certification of organic seed. In general, significantly lower infection frequencies of seed borne diseases are recorded on seedlings than on seed. Thresholds for the amount of seed borne inoculum that can be accepted for organic production are therefore needed. The aim of the work presented is to compare transmission rates of Drechslera on barley and oats under organic and conventional conditions, to be able to decide if existing thresholds used to assess the need of chemical seed treatment, can be applied for acceptance of organic seed lots, or for recommendation of alternative treatments. Field experiments were carried out in 2005 in conventional and organic fields situated close to each other at each of three locations (south/east-Norway, east-Norway and mid-Norway). 10 seed lots of barley and 10 lots of oats, with a range of seed infections (barley: 0-94 % Drechslera teres, average 23,7 %; oats: 0-66 % Drechslera avenae, average 22,0 %) were planted in rows of 100 seeds with 8 replicates in each location/`growing system". Percent emergence and seedlings with primary infections were recorded at BBCH 12-13. In average of the three locations 2,5 % and 2.1 % barley seedlings were infected when grown in conventional and organic fields, respectively. In oats, 2,0 % and 0,8 % infected seedlings were recorded in conventional and organic fields, respectively. Similar experiments will be carried out in 2006 and results from this will also be presented.
Sammendrag
Alternativer til kjemiske beisemidler ble utprøvd mot frøoverført byggbrunflekk(Drechslera teres) og havrebrunflekk (Drechslera avenae) i 2005. Frø med naturlig smitte av patogenene ble beiset med ulike konsentrasjoner av eddik, Inulex (ekstrakt av planten Inula viscosae) samt Terra Biosa (fermenterte urter). Effekten av disse midlene ble sammenlignet med effekten av godkjent kjemisk beisemiddel og med Cedomon (basert på bakterien Pseudomonas chlororaphis) som også er godkjent til bruk i økologisk såvare. Midlene ble testet i felt og analysert på såvarelaboratoriet Kimen. Både Inulex og eddik (25 og 35%) hadde effekt mot byggbrunflekk, mens effekten mot havrebrunflekk var dårligere. Mot byggbrunflekk var effekten av eddik ofte like god som effekten av Cedomon. Begge eddik-konsentrasjoner hadde effekt mot soppen, men høyeste konsentrasjon hadde tendens til å virke hemmende på oppspiring.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Gilde Norsk Kjøtt har satt i gang et prosjekt sammen med Bioforsk der en undersøker om utmarksbeite kan gi storfekjøtt med ekstra høg ernæringsmessig kvalitet " som kan utnyttes i markedet. Målet med forskningsdelen i prosjektet er å dokumentere kjøttkvalitet hos storfe produsert på utmarksbeite. En vil sammenligne med kjøtt produsert på innmarksbeite, samt undersøke hvordan forskjellige fôringspraksis i tiden fram til beiteslepp og i måneden før slakt påvirker kjøttkvaliteten. Første delprosjektet er en sammenligning av storfekjøtt produsert på ut- og innmarksbeite. Kjøttprodusenter med ammekuproduksjon i Gausdal og Øyer deltar. Kyrne vil kalve i perioden januar til mars. Hver besetning vil bli splittet på to grupper. Gruppene vil bli fôret likt fram til utmarksslepp. Den ene gruppen går på utmarksbeite fram til slakting i september. Den andre gruppen vil gå på innmarksbeite til de slaktes på samme dag som utmarksgruppen. For å få et bilde av hva dyrene spiser vil de bli påsatt en elektronisk klave som rapporterer dyrets posisjon. Ved hjelp av informasjon om dyrets posisjon og vegetasjonskart får vi et bilde av hva slags vegetasjon dyrene har beitet på. Det vil også bli gjort supplerende manuelle observasjoner av spisemønsteret i noen av forsøkene. Dette vil hjelpe oss å forstå betydningen av forskjellige beitearter og beitetyper for kjøttets ernæringsmessige kvalitet. Det kan være aktuelt å la storfe gå på innmarksbeite etter utmarksbeite for å oppnå en høyre slaktevekt. I et kontrollert forsøk vil en sammenligne kjøttkvaliteten til dyr som slaktets direkte fra utmarka med dyr som sluttfôres en måned på innmarksbeite. I et siste delprosjekt vil en sammenligne kjøtt fra dyr som har fått fri tilgang på kraftfôr fra fødsel til beiteslepp med dyr som ikke har fått kraftfôr før beiteslepp til utmarka. Det første delprosjektet vil bli gjennomført i 2006 og 2007. Det siste delprosjektet vil bli gjennomført i 2008, da prosjektet skal avsluttes og oppsummeres.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er blitt en årlig tradisjon å arrangere etegilde og fagseminar på økologisk vis. Dette ble også gjort i 2005 på Reisafjord Hotell. Det ble servert mye god mat basert på økologiske råvarer og fokusert på hvordan forholde seg til nytt nasjonelt mål innen økologisk landbruk, bruk av økologisk mat i storhusholdning og økologisk landbruk som grunnlag for bedriftsutvikling på gården. Framover er det viktig å satse på de som er motiverte, bygge opp nettverk, bruk av økologisk mat ved festivaler og skoler og omsetning og marked.
Forfattere
Jørn Høberg Odd-Arild Finnes Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Sund Norvald RuderaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Sund Norvald RuderaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag