Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild NordbøSammendrag
Før ein kan tilrå dyrking av nye plommekultivarar, må ein vurdera kultivarane si brukstid. Resultata frå sortsprøvinga synte at kultivarane "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" ville vera verdifulle i norsk plommedyrking. Sjølv om mange fruktkvalitetsfaktorar endrar seg i omsetninga, så er den avgrensande faktoren for brukstid hjå plommer oftast fastleiken. Utfrå registreringar av ulike kvalitetsfaktorar og kor utsette kultivarane er for rôtning, fann ein at "Reeves" og "Jubileum" har lengst brukstid, "Avalon" og "Victoria" middels og "Excalibur" og "Souffriau" har heller kort brukstid.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars SekseSammendrag
I mørke søtkirsebær er antocyanar dei dominerande fenoliske sambindingane. I kultivarar med ljos saft er neoklorogen- og coumarylquinicsyre dei fenoliske sambindingane som det er mest av. Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidin-3-rutinoside og cyanidin-3-glucoside. I tillegg fann ein peonidine-3-rutinoside og pelargonidine-3-rutinoside i søtkirsebær med mørkfarga saft. Det var store skilnader mellom kultivarane. Det var 17 gonger så mykje fenolar i kultivaren med høgast innhald i høve til kultivaren med minst fenolar. Ein fann årlege variasjonar, men kultivarar med høgt innhald eitt år, var og mellom dei med høgt innhald eit anna år. Innhaldet av fenolar auka fram mot mogninga, medan det ikkje var signifikante endringar i innhaldet av fenoliske syrer. Fram mot mogninga dannar det seg ofte kutikulære frakturar (mikrosprekker) i fruktskalet hjå søtkirsebær. Frukter med mange kutikulære frakturar hadde høgare innhald av fenolar. Dette kan indikera at fenolane er ein del av dei naturlege forsvarsmekanismane fruktene har mot åtaak av rôtesoppar.
Forfattere
Lars SekseSammendrag
I artikkelen vert det diskutert startegiar for kontroll med utbreiinga av pærebrann i Vest-Noreg.