Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Tor Einar Rogne Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
Det er utført gjødslingsforsøk på fem stølsvollar i Sør-Norge (720-1040 m.o.h.). To haustesystem, ei eller to haustingar vart prøvd saman med fem gjødslingar: Ugjødsla, 1,5 kg fosfor (P= + 10 kg kalium (K) og P + K med tillegg av 5, 10 eller 15 kg nitrogen (N)/daa. Felta er hausta i fire år. I tillegg til avling og fôrkvalitet er førekomsten av karplanter registrert kvart år. Artstalet pr. rute (0,4 m2 registrert) varierte frå 9 til 18 planteslag på ugjødsla ruter mellom felta. Det var statistisk sikker nedgang i artstal med stigande gjødsling på dei to mest artsrike felta. Konkurransesvake artar gjekk ut, og på eitt av felta vart finnskjegg konkurrert ut av engkvein. Gjødslinga auka avlinga med frå i middel 180 kg tørrstoff på ugjødsla ruter til 470 kg ved den sterkaste N-gjødslinga. Proteininnhaldet og askeinnhaldet auka med stigande gjødsling. Det var små utslag av hausteintensitet på botanisk samansetjing og avling, men fôrkvaliteten var best ved to haustingar.
Forfattere
Ingrid Jensvoll Alexei BambulyakSammendrag
Utsikter for økt oljetransport fra Russland langs kysten av Norge, og faktorer som kan bedre oljevernberedskapen.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Hans Martin HanslinSammendrag
Foredraget gir foreløpige resultater fra et prosjekt med tilførsel av organiske gjødseltyper og biostimulanter til golfgreener på Bioforsk Landvik og Apelsvoll, samt et fotballfelt på Særheim. Det konkluderes med at ingen av de prøvde produktene kan erstatte mineralgjødsel, men enkelte av produktene kan fungere som supplement i perioder da graset er stresset.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
EU-kommisjonen har satt jordkvalitet på den politiske dagsorden og har identifisert 8 trusler mot jord innen EU-området. Flere av disse truslene er også relevante for Norge. Det forberedes en tematisk strategi for beskyttelse av jord hvor ett av hovedelementene vil være et lovforslag i form av et rammedirektiv for jord.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Hans Martin Hanslin Bjørn MoltebergSammendrag
Foredraget gir de viktigste resultater fra et prosjekt med tilførsel av organiske gjødseltyper og biostimulanter til golfgreener på Bioforsk Landvik og Apelsvoll, samt et fotballfelt på Særheim. Det konkluderes med at ingen av de prøvde produktene kan erstatte mineralgjødsel, men enkelte av produktene kan fungere som supplement i perioder da graset er stresset.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Dersom utvinningen av fosfor øker i takt med matbehovet, vil verdens fosforreserver være oppbruk i løpet av ca 100 år. Tida er derfor inne til å redusere utvinningstempoet, øke gjenbruken av fosfor i organisk avfall og utnytte fosfor i jord mer effektivt.
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over bruk av kjemiske vekstreguelringsmidler på golfbaner i Nord-Amerika. Fordeler og ulemper ved eventuell bruk av slike midler, spesielt trineksapak-etyl (Moddus / Primo), på golfbaner i Skandinavia blir drøfta.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
This oral presentation summarizes results from the project "Evaluation of Agrostis and Festuca varieties on Scandinavian golfgreens" as of 1 June 2006. See Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1) for more complete results. Some preliminary results from variety testing on fairway are also included.
Sammendrag
Vask av vegtunneler mobiliserer akkumulerte trafikkskapte forurensningskomponenter. Rapporterte undersøkelser dokumenterer mengde forurensningskomponenter som kan gjenfinnes i vaskevann, sandfang og masser sugd opp av suge- og feiebiler. Undersøkelsene viste at forurensningsproduksjonen i vegtunnelene økte med økende trafikkbelastning, en høyere forurensningsproduksjon i piggdekksesongen enn om sommeren, at vaskevann inneholdt så høye konsentrasjoner av miljøproblematiske komponenter at det bør renses og at massene fra sandfang og suge- og feiebiler må disponeres på godkjent deponi med mindre det utføres utlekkingstester som kan "frikjenne" massene