Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Jim BogenSammendrag
Området langs Vikka og Songa er vernet på grunn av ravineringsprosessene. Det er to hovedtyper raviner i dette området. De store ravinedalene er for en stor del utformet i leire. I denne gruppen er hovedformen dannet av bunnsenking i elveløpene under store flommer med påfølgende skred og jordsig i sideskråningene. Vikka og Sogna er forholdsvis stabile raviner hvor jordsiget dominerer. Den andre hovedtypen raviner er ofte benevnt grunnvannsraviner siden det er antatt at ravineringen henger sammen med grunnvannsgradientene. Grunnvannsravinene er mindre sekkedaler som er utformet i sand. På Gardermoen har vi tidsserier både for vannføring og sedimenttransport i Vikka og Songa. I tillegg har vi observasjoner av grunnvannstanden som kan benyttes for å simulere endringer i grunnvannsgradienten som funksjon av infiltrasjon på Gardermodeltaet. I dette prosjektet som ikke er avsluttet, vil vi undersøke om stor-skala variasjoner i infiltrasjonen kan ha innvirkning på utviklingen av grunnvannsravinene. På NGU seminaret 2006 vil vi vise hvordan en analytisk likning som beskriver en stasjonær grunnvannstand for Gardermodeltaet, kan kombineres med numeriske beregninger. Dette verktøyet bruker vi til dynamiske simuleringer av grunnvannsreservoaret som også inkluderer lokale effekter av senkningstrakten ved jernbanekulverten.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk ved Njøs i bringebær og bjørnebær
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk i hageblåbær
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Foredrag og gjøfdslingsmetoder til bringebær ved tunneldyrking
Sammendrag
Beregningene utført i dette prosjektet ga som vist stor variasjon og understreker i høyeste grad usikkerhetene som ligger i beregninger av stofftransport. Det anbefales å videreføre den sammenlignende prøvetakingen i vassdraget, slik at denne også kan dekke et mer normalt år mht. nedbør og avløpsforhold. På sikt anbefales det å øke prøvetakingsfrekvensen i det igangværende programmet hos Fylkesmannen i Østfold (FMOS) til en gang pr uke med mulighet for hyppigere uttak i flomepisoder. Samtidig bør en ringtest for laboratoriene utføres, da denne undersøkelsen har vist store avvik i resultater fra prøver tatt på samme sted og tid av FMOS og Bioforsk og analysert ved to ulike laboratorier. Resultater fra EU prosjektet EUROHARP, gjennomført i Vansjø-Hobøl, viste at alle tilførselsmodellene er relativt gode til simulering av vannføringen, mens modelleringen av fosfortransport var problematisk. På det nåværende tidspunkt er modellene ikke egnet til effektberegning av jordarbeidingstiltak for norske forhold.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Foredrag om blomstringsfysiologi i bringebær
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rensedam for Mossemarka hestesenter.
Sammendrag
Detaljprosjektering av to dammer for sigevannsrensing " Holm i Nittedal og Thorud i Enebakk.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kari BysveenSammendrag
Økologisk frøavl av timotei og engsvingel i Norge er preget av store forskjeller i frøavling mellom ulike dyrkere. Fremmede kulturarter (særlig kløver) og ugras fører ofte til svake planter og små førsteårsavlinger. Utsatt såing av gjenlegget på grunn av ugrasharving reduserer også ofte frøavlinga i første engår. Ved etablering av økologisk frøeng på bruk uten husdyr kan førsteårsavlinga bedres ved å etablere timoteifrøenga sammen med jordkløver (Trifolium subterranerum) som samdyrkingsvekst.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Naturfaglige vurdering av utbygging i Flåtestadskogen - Oppegård kommune.