Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Forfattere
Staffan JacobsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari M. Hietala Kari Korhonen R. SenSammendrag
Strains of Ceratobasidium bicorne (anamorph uninucleate Rhizoctonia) causing root dieback in nursery-grown conifer seedlings were fruited in the laboratory and the pairing interactions among sibling, single-basidiospore progeny were investigated.No mating reactions were observed. Instead, a high frequency of somatic incompatibility was observed in progeny pairings, indicated by a killing reaction in hyphal anastomosis and by formation of a demarcation line. The F1 progeny could also be fruited, and the level of somatic incompatibility within the F2 progeny remained high, even if lower than in the F1 progeny.The interaction types in pairings within a family of progeny were in all respects similar to those between field isolates, indicating that the species is homothallic. The uninucleate condition of vegetative cells and the basidial characteristics now observed would indicate homokaryotic fruiting, but the possibility of pseudohomothallism remains.We are presently not able to provide an explanation for the mechanism promoting somatic incompatibility in this species, but it seems likely that the classic heterogenic model of somatic incompatibility recognised in basidiomycetes is not applicable here. Alternative mechanisms are discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Grønlund Alf Selmer-OlsenSammendrag
Denne rapporten har som formål å vurdere behovet for og foreslå analysemetoder for plantenæringsstoffer i organisk gjødsel. Vurderingen og anbefalingene er i hovedsak gitt på grunnlag av resultater fra en ringtest gjort i regi av det europeiske standardiseringsarbeidet (CEN). Følgende metoder er foreslått: * Kjeldahl-metoden (PrEn 13654-1) for totalinnhold av nitrogen. * Ekstraksjon med kongevann (prEN13650) for totalinnhold av andre elementer. * CAT-metoden for antatt plantetilgjengelig P og K. * Vann-metoden for vurdering av plantetilgjengelig Ca, Mg, Cu og Zn.
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Økologisk frøeng av "Grindstad" timotei og "Fure" engsvingel ble sådd i reinbestand eller med en underkultur av "Milkanova" kvitkløver (600 g grasfrø + 100 g kløverfrø/daa) i seks forsøk med til sammen 15 (timotei) eller 12 (engsvingel) årshøstinger fra 1999 til 2001. I engåra fikk forsøka 0, 3 eller 6 kg tot-N/daa i blautgjødsel av storfe eller tørka kyllinggjødsel. I første engår var frøavlinga mindre på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga likevel mindre på ruter sådd med kvitkløver enn på ruter sådd i reinbestand. Forurensing av kløverfrø, enten fra sådd kvitkløver eller av ville kløverplanter, førte dessuten til problemer med sertifiseringa av timoteifrøet, særlig i første, men også i andre engår. Optimal gjødsling til timotei og engsvingel var henholdsvis 3 og 0 tot-N/daa i første engår, 6 og 3 kg N/daa i andre engår og 6 og 6 kg N/daa i tredje engår. Kraftigere gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver både i enga og i frøavlinga, men det kunne ikke påvises sikkert samspill mellom såing med/uten kvitkløver og gjødsling. I en ny forsøksserie er det oppnådd lovende resultater med etablering av timoteifrøeng sammen med jordkløver. Foruten å fiksere nitrogen vil jordkløveren hindre ugras (herunder vill kvitkløver og alsikekløver) å etablere seg i frøenga.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Nyttesoppene Trichoderma harzianum (atroviride) P1 og Gliocladium roseum ble sprøytet på hver for seg, eller i kombinasjon, på jordbærplanter før blomstring, i blomstringsperioden eller etter høsting, i et forsøk på å redusere bærråtning forårsaket av Botrytis cinerea. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum + T. harzianum (atroviride), før blomstring og etter avhøsting. T. harzianum P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med G. roseum. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med G. roseum + T. harzianum (atroviride) P1, og T. harzianum (atroviride) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Poul SøndergaardSammendrag
Forfatteren innledte i 1972 kartlegging av apeskrekk på Vestlandet og undersøkelser av blomstring og frøsetting i Araucaria. Artiklen oppsummerer resultatene av dette arbeid.