Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Gråvannsrenseanlegg med biofilter består av en vanlig slamavskiller, alternativt et slamfilter for hytter, en pumpekum eller integrert pumpesump og et biofilter som hovedrensetrinn. Vanlig slamavskiller anbefales dersom det er bilvei frem til anlegget. Et eget renseanlegg for gråvann forutsetter separat toalettløsning. Gråvannsrenseanlegg med biofilter er mest aktuelt for rensing av gråvann fra hytter der grunnforholdene ikke muliggjør tradisjonelle infiltrasjonsanlegg, men kan også være aktuell for boliger i kombinasjon med WC til tett tank. Løsningen kan gi tilfredsstillende rensing i områder med sårbare resipientforhold.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni Abrahamsen Guro Brodal Oleif Elen Arne Hermansen Ragnhild Nærstad Arne Stensvand Venche Talgø Brita ToppeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Andersen Agnethe Christiansen Annette Folkedal Schjøll Solveig Haukeland Gunnhild Jåstad Richard Meadow Anette Sundbye Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linnea Wang Jan NetlandSammendrag
Biologisk kontroll av ugras ved bruk av levende nytteorganismer er et miljøvennlig alternativ til kjemiske ugrasmidler. I Norge har det vært forsket på bioherbicider, det vil si nyttemikroorganismer som sprøytes ut på samme vis som konvensjonelle sprøytemidler. Feltforsøkene viser at organismene vi har arbeidet med ikke gir stabil ugraskontroll når det er suboptimale forhold for infeksjon. Alternative fremgangsmåter for biologisk kontroll er trolig mer realistisk i fremtiden.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Foredrag for grønnsaksprodusenter og organimser i jorda. Viktige funksjoner til ulike grupper organismer. Film Masse bilder
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Foredrag om hvilke organismer som fins i jordbruksjord, antall og funskjoner av ulike grupper organismer. Meitemark, spretthaler, midd, nematoder, mikroorganismer, sopp og planterøtter. Bilder og film av ulike organismer blir også vist.
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aaron SmithSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mekjell Meland Magne Moe Sigrid FlatlandSammendrag
Gibberellin er eit plantehormon som førekjem naturleg i høgare planter. Det fremjar særleg vekst, men har også innverknad på t.d. kvile, fruktsetjing og modning. I mange land vert søtkirsebærtrea sprøytte med den syntetisk framstilte gibberellinsyra GA3 3-4 veker føre hausting når fruktene er stråfarga (gule). Dette fører til at fruktene vert fastare, fargeutviklinga utsett og dermed modninga med opp til ei veke Gibberellin manglar praktisk utprøving i Noreg og er ikkje godkjent til kommersiell bruk. For å skaffa turvande dokumentasjon for offentleg godkjenning til yrkesdyrking i Noreg, vart det gjennomført biologisk utprøving ved Bioforsk Ullensvang i 2005 og 2006 og hjå dyrkarar i Lærdal og Telemark i 2005. Resultata viste at bioregulatoren GA3 utsette modninga med nær ei veke og gav fastare og større frukter hjå sortane Van og Lapins. Dette fører til ei meir robust frukt i marknaden. Lagringseigenskapane vart ikkje endra. Høveleg dosering er 20 ppm GA3 som ei sprøyting ved strå-gul farga kart.