Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Småskriftet tar utgangspunkt i økologisk mjølkeproduksjon og går gjennom desse hovudtema: Energi og protein. Mineralar og vitaminar. Grovfôropptak.Val av kalvingssesong.Økologiforskrifta sitt krav til fôring av mjølkekyr. Prinsipp for økologisk fôring. Fôring og mjølkekvalitet. Sjukdom hos mjølkekyr. Husdyrrom. Luftegard for utegange utanom beitesesongen
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Foredrag med fokus på hva begrepet "kvalitet" innebærer og hvordan man knytter dette til regionale satsinger innen lammekjøttproduksjonen.
Forfattere
Brita Toppe Maria Luz HerreroSammendrag
Kort, populærvitenskaplig gjennomgang av de viktigste rotsjukdommene på potteplanter
Forfattere
Stein Rune Karlsen Anne Tolvanen Eero Kubin Jarmo Poikolainen Kjell Arild Høgda Bernt Johansen Fiona S. Danks Paul Eric Aspholm Frans Emil Wielgolaski Olga MakarovaSammendrag
Northern Fennoscandia is an ecologically heterogeneous region in the arctic/alpine-boreal transition area. Phenology data on birch from 13 stations and 16-day MODIS-NDVI composite satellite data with 250 m resolution for the period 2000 to 2006 were used to map the growing season. A new combined pixel-specific NDVI threshold and decision rule-based mapping method was developed to determine the onset and end of the growing season. A moderately high correlation was found between NDVI data and birch phenology data. The earliest onset of the growing season is found in the narrow strip of lowland between the mountains and the sea along the coast of northern Norway. The onset follows a clear gradient from lowland to mountain corresponding to the decreasing temperature gradient. In autumn, the yellowing of the vegetation shows a more heterogeneous pattern. The length of the growing season is between 100 and 130 days in 55% of the study area.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Med over 40.000 alpinnedfarter tilsvarende et areal på 1.100.000 daa er det i Alpene stort behov for stedegent frø til erosjonssikring og revegetering. På 1980-tallet ble det i regi av Federal Agricultural Research and Eduaction Centre (HBFLA), Raumberg- Gumpenstein, Østerrike innsamlet frø av 300-350 stedegne økotyper fordelt på 40-50 arter på ulike steder i Alpene. Etter et forsiktig utvalg for frøavlsegenskaper ble de mest lovende økotypene av hver art kryssa sammen for å skape genetiske breie "Alpe-sorter" til videre oppformering. I dag er produksjonen av stedegent frø basert på 25 slike populasjoner, en for hver art. Fra midt på 1990-tallet har frøavlen av disse populasjonene frø utviklet seg slik at den i dag legger beslag på ca 1200 daa og er en viktig del av inntektsgrunnlaget for 10-12 bønder. Omfanget av avlen forventes å dobles de nærmeste åra. Frøavlen foregår på kontrakt med det private frøfirmaet "Kärtner Saatbau", men HBFLA er fortsatt engasjert gjennom forskning, rådgivning, markedsføring, og produksjon og leveranse av basisfrø. Frøprisen fastsettes ut fra prinsippet at frøavl av stedegene arter skal gi 50% større dekningsbidrag enn dyrking av høsthvete, og 25% større dekningsbidrag enn ordinær engfrøavl. Etter hvert som frøavlerne har vunnet erfaring, har det vært en kraftig økning i avlingsnivået, og dermed er frøprisene redusert. I utsalg er de stedegene frøblandingene om lag 2.5 ganger dyrere enn konkurrerende, tradisjonelle (hovedsakelig importerte) blandinger. Frøavlen av stedegne arter er ikke underlagt offentlig kontroll, men det er selvpålagte krav til renhet og spireevne som er på høyde med eller litt lavere enn ved tradisjonell engfrøavl. På nasjonalt nivå har Østerrike ingen lover eller forordninger som pålegger eiere av alpinanlegg eller andre utbyggere å bruke stedegent frø, men stadig flere velger likevel å bruke dette fordi arealer tilsådd med stedegne blandinger er mer varige og setter mindre krav til gjødsling, slått og resåing enn arealer tilsådd med tradisjonelle blandninger.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Store variasjoner i mengde Fusarium og DON i kornet. Været har stor betydning for angrep av Fusarium. Hvis været er fuktig, kan bondens valg av dyrkingsfaktorer ha stor betydning for om det skal bli lite eller mye toksiner i kornet. Vi jobber med å lage modeller for å forutsi mengden toksiner i kornet.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oleif Elen Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Heidi Udnes Aamot Marika Jestoi Sonja KlemsdalSammendrag
Behandling med Proline reduserte innholdet av DON i havre og hvete, men ikke innholdet av T-2 og HT-2 toksin
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag