Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Resultat frå ni feltforsøk kan tolkast slik at ein bør velje timoteisortar som utviklar generative skot i gjenveksten dersom ein vil maksimere avlingsmengda. Men ein må også ta omsyn til at fôrverdien minkar sterkt ved aukande mengd generative skot. Ein bør tilrå å hauste gjenvekst av "Grindstad" tidleg dersom ein vil leggje stor vekt på fôrverdi. Ein må understreke at i desse forsøka har ein ikkje undersøkt korleis haustetida for andreslått verkar på overvintringa av grassvoren. Det må ein også ta med i vurderinga når ein skal bestemme val av timoteisort og haustetid.
Sammendrag
I samarbeid med fleire forsøksringar har Bioforsk Midt-Norge granska korleis val av timoteisort påverkar avlingsmengd og fôrverdi i gjenveksten. Sortar som dannar mange generative skot etter førsteslåtten gir størst avling og lågast fôrkvalitet.
Forfattere
Mauritz Åssveen Aina LundonSammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Sammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra 51 forsøk med de vanlige markedssortene av vårhvete i perioden 2001-2007, gir et godt bilde av disse sortenes agronomiske og kvalitetsmessige egenskaper ved økologisk dyrking på Østlandet. Sortsrangeringen for ulike karakterer er temmelig lik det vi kjenner fra konvensjonelle forsøk. Beregning av avlingsverdi for de ulike sortene viser at Bjarne og Bastian krever høyere avregningspris for å oppnå samme avlingsverdi som sorten Zebra.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra 51 forsøk med de vanligste markedssortene av vårhvete i perioden 2001-2007, gir et godt bilde av disse sortenes agronomiske og kvalitetsmessige egenskaper ved økologisk dyrking på Østlandet. Sortsrangeringen for ulike karakterer er temmelig lik det vi kjenner fra konvensjonelle forsøk. Beregning av avlingsverdi for de ulike sortene viser at Bjarne og Bastian krever høyere avregningspris pr. kg korn for å oppnå samme avlingsverdi som Zebra.
Forfattere
Lars Sekse Kari Louise Hovland Torunn ReinsnosSammendrag
Fastleik hjå fruktene hjå fast- og mjuk-kjøta søtkirsebærsortar vart målt før hausting gjennom to vekstsesongar. Mjuk-frukta sortar hadde jamn nedgang i fastleik fram mot hausting, medan fastkjøta sortar hadde liten eller ingen reduksjon i fastleik i denne perioden. Skilnader mellom år indikerte at vekstsesongen med mest regn gav fastaste fruktene.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
En gangs delgjødsling til høsthvete er utvilsomt et meget interessant alternativ til det tradisjonelle opplegget med to gangers delgjødsling. Særlig gjelder dette sorter med svak proteinkvalitet.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag