Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Pythium aphanidermatum er en pseudosopp som angriper røtter og rothals hos agurk. I en kartlegging gjennomført i forbindelse med "Pythium-prosjektet" ble P.aphanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perlite og torv. Det synes også å være grunn til å betrakte gjenstander (støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media som infiserte. Patogenet er i noen tilfeller også funnet i returvann og i jordgulv. Det er ikke enkelt å påvise P.aphanidermatum utendørs. I et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøkt for desinfeksjon, og fungerte tilfredsstillende.
Forfattere
Eivind Vangdal Dag RøenSammendrag
Jus og sirup (jus tilsett sukker) var svært vanlege produkt på dei gardane og gardsutsala me vitja. Ved sida av produkt som var tappa på flasker og kartongar, vart fersk jus og omsett direkte frå glasbalongar. Eple er den viktigaste råvara, men det var og vanleg med blandingar eller reine produkt av mange bærslag. Hyll er mykje meir vanleg enn i Norge. Sider er ikkje så vanleg produkt i Sveits, og er heller syrleg og med lågt alkoholinnhald (4-5%) i høve til tradisjonell norsk sider. Derimot var brennevin basert på all slags frukt og bær standard vare hjå dei fleste. Brennevinet vert laga ved å la knuste frukt og bær få gjæra i 6-8 veker, og så brenna dette.
Forfattere
Dag Røen Eivind VangdalSammendrag
På utdannings- og rådgjevingssenteret Arenenberg fekk me sjå ei rekkje nyare kulturar for veksthus; m.a. pepino, hornmelon og babaco. I frukthagen hadde dei ei prøveplanting med m.a. minikiwi. Me vitja og Horz Werle i Turgau som driv handelsdyrking av minikiwi. Han starta i 2002, og saman med 20-25 andre dyrkarar har dei no planta kring 100 da. Avlinga kan vera 600-800 kg pr da. Thurgau er det største dyrkingsmiljøet for denne frukta i Europa.
Sammendrag
Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsakog jordbærprodusenter. På nettsiden snegler.bioforsk.no fi nner du mer informasjon.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøhoder høsta i norske kløverfrøenger i august 2007 viste middels til store forekomster av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og kløversnutenbiller ( Apion sp.) over hele det norske frøavlsområdet for rødkløver unntatt Mjøsbygdene. Det var også en klar negativ sammenheng mellom påviste insekter og frøavlinga. Foran sesongen 2008 vil vi tilrå at alle kløverfrøenger sør for Mjøsa sprøytes med pyretroid minst en gang sesongen.
Forfattere
Hideo Sakai Nordfjell Tomas Kjell Suadicani Bruce Talbot Ebbe BøllehuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aerial dispersal of inoculum is critical to the spread of many plant diseases; including potato late blight (Phytophthora infestans (Pi)), lettuce downy mildew (Bremia lactucae (Bl)) and cucurbit downy mildew (Pseudoperonospora cubensis (Pc)). In addition to relative humidity and temperature, spore survival during aerial dispersal is affected by solar irradiation (SI), in particular during long-distance transport at higher altitudes. We evaluated the potential survival of spores in air by placing detached spores of Pi, Bl and Pc on filter paper in either direct sun or shade at time intervals from 0.5 to 3 h (Pi and Bl), or up to 42 hours (Pc). Thereafter, the filter papers were placed in moist chambers for 15 min prior to incubation on pea agar (Pi) or water agar (Bl and Pc) for 24 h, before the viable spores were enumerated. Spores were considered viable if they exhibited a germ tube or released zoospores. Preliminary results show that no spores of Pi, Bl and Pc germinated after 1, 3 and 30 h exposure to direct sun, with critical SI doses near 700, 2000 and 8500 Wm-2, respectively. In shade, no Pi spores germinated after 3 h, while spores of Bl and Pc were still viable after 3 and 42 h, respectively. In Norway, the potential for long distance distribution of Pi is restricted, but more likely for Bl and Pc. Further experiments will be conducted to find the maximum survival time for spores of these pathogens under Norwegian climatic conditions.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Soleihov tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot. Den voksne planten er 20-40 cm høy, med en kort flerhodet rotstokk og trevlerot med lange, strengliknende rottrevler. Stengelen er oppstigende eller opprett, glatt, saftig, litt greinet øverst, og grønn med brunlig tone. Bladene ved grunnen er langstilkete, stengelbladene kortstilket eller sittende. Alle blad er nyreformet-trekantet, mer eller mindre hjerteformet ved basis, kantene rundtannet. Planten har skinnende gule blomster, som er enslige på furete blomsterskaft. Blomstring i mai-juni. Det finnes to uklare varieteter i Norge, vanlig soleihov og fjellsoleihov. Forekommer i grasmark og myrlendte områder, langs elver og grøfter, sumpskog, sump og vannkanter. Liker fuktig til vassjuk jord, særlig i halvskygge. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, men er sjelden noe stort problem i dag. I den grad det er behov for bekjempelse, vil trolig ulike mekaniske tiltak, for eksempel oppgraving av røttene, være best egnet. Siden arten vokser fuktig, ofte i nærheten av vannkilder, er det ikke tilrådelig å bruke kjemiske ugrasmidler.