Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Forskingsprosjektet "VELVET GREEN: Overvintring og skjøtsel av hundekvein på golfgreener" er et av de mest omfattende som hittil er finansiert av nordiske golfspillere gjennom stiftelsen "Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF)". Foruten forsøk i kontrollert klima på Universitet for Miljø og Biovitenskap (Ås) og feltforsøk på Bioforsks sentre Landvik (Grimstad) og Apelsvoll (Toten) omfatter prosjektet praktisk utprøving av hundekvein på golfbaner i Finland, Sverige, Norge og Danmark. Sammen med rådgivere og forskere fra de ulike land utgjør headgreenkeeperne på disse banene prosjektets referansegruppe. I juni var denne gruppa samlet på Apelsvoll for å utveksle erfaringer så langt i prosjektet. De praktiske erfaringene til greenkeeperne i referansegruppa er et nødvendig supplement til forsøksresultatene som kommer ut av prosjektet. Erfaringene viser at utfordringen med hundekvein på golfbaner i Norden ikke er overvintringa, men å finne fram til skjøtselrutiner som kontrollerer det organiske materiale og forekomsten av sykdommer i vekstsesongen. Så snart greenen er inngrodd må gjødsling og vanning reduseres, men riktig nivå avhenger av vekstmedium, spilletrykk, klimaforhold og mange andre faktorer. På nye greener vil hundekvein gi rask etablering og tidlig baneåpning, men hvis skader først oppstår, er reparasjonsevnen dårligere enn for krypkvein.
Forfattere
Venche Talgø Iben M. Thomsen Gary Chastagner Thomas Cech Kurt Lange Bernhard Perny Kathy Rily Benjamin Louis Andrew DobsenSammendrag
Forsøg med at beskytte nordmannsgran (Abies nordmanniana) mod svampen Kabatina abietis med et kobberbasert fungicid gav ingen klar effekt
Forfattere
Liv Guri Velle Samson ØpstadSammendrag
Etter 1950 har det skjedd store endringar i landbruket, og mange tradisjonelle og ekstensive driftsformer har fått mindre omfang eller gått ut av bruk. Når beitebruken i område med kystlynghei fell bort, opphøyrer også sviing og andre skjøtselstiltak. I Noreg har ein klart å ta vare på ein gammal husdyrrase, norrøn stuttrompa sau (Ovis aries), i dei ytre kyststroka. Sauen er nøysam og godt tilpassa heilårsbeiting. Han er korthala, lettbygd og høgføtt, og finst i fleire fargevariantar. Denne sauen dominerte sauehaldet i Noreg til siste halvdel på 1800-talet.
Forfattere
alena gibalova Kirsty McKinnon Grete Lene SerikstadSammendrag
Produsenter av økologisk grønt får ikke solgt sine varer. Forbrukere klager over liten tilgjengelighet og høye priser på slike varer. Hvor er flaskehalsen?Grøntprodusenter blir oppfordra å dyrke mat uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Men det er ikke sikkert de får omsatt alle sine varer som økologiske. Det kan være lite inspirerende å holde på slik i lang tid. Rapporten Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer fra Statens landbruksforvaltning i første halvår 2009 viser 4,9 % nedgang i omsetning av økologiske grønnsaker siden i fjor. I Danmark og Sverige skryter de av stadig økende salg av økogrønt og frukt. Hva ligger bak denne situasjonen og hva skal til for at trenden i omsetningen for økologiske grønnsaker i Norge snur?
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vi forventer en del positive effekter av endret klima for nordnorsk husdyrproduksjon, særlig med tanke på lengre beitesesong og enklere husløsninger. Men det er viktig å forberede seg på- og jobbe for å redusere virkningen av de negative effektene, særlig med tanke på dyresjukdommer og dyrevelferd. Det er også viktig å forske på de klimasmarte metodene som kan redusere og/eller utnytte klimagassutslippene fra husdyrholdet.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Helse- og velferdsstudier gjennomført av Bioforsk og UMB i forbindelse med prosjektet "Landbruksbygg i Arktis" viste at velferden for mjølkekyr i uisolert fjøs kunne sidestilles med velferden i isolert fjøs. Det var indikasjoner på kortvarig kuldestress i de kaldeste periodene, men ingen dyr hadde frostskader. Det ble påvist bedre fruktbarhetsstaus (FS-tall) i kaldfjøs. Protein- og fettprosenten i mjølka steg også etter at besetningene ble flyttet fra isolert til uisolert fjøs. Kaldfjøs setter imidlertid større krav til røkteren når inneklimaet skifter raskt. Det er i kaldfjøs som i de fleste andre fjøs røkteren som er den viktigste faktor for å sikre god dyrevelferd.
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag