Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lena Lie NymoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lena Lie Nymoen Liv SolemdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lena Lie NymoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å øke forbruket av økologisk mat på lengre sikt, er det viktig å nå unge konsumenter. Bioforsk leder et europeisk forskningsprosjekt om mattilbud i skolen. Deltakerlandene har svært ulike ordninger, og andelen økomat varierer mye. Hva kan vi lære av hverandre for å finne innovative strategier til økt bruk av økologiske matvarer, i skolen og på andre arenaer?
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Demonstrasjon og aktiviteter i Stjernehagen. Aktiviteter og formidling om nyttedyr og meitemark i skolehagen. Viste ulike måter å bruke hagen og smådyr til å undervise i ulike fag. Viste ulike typer kompost og hva og hvorfor vi bør kompostere. 30 lærere og barnehageansatte fra Trondheim en dag (12.mai). Varighet fra 11-16.
Forfattere
Bent Egberg Mikkelsen Chen HeSammendrag
Et sunnere kosthold er viktig for å forhindre at barn blir overvektige. I denne sammenheng kan økologisk skolemat være en effektiv strategi for å tilby sunn mat til barn. Mål med denne studien var å se nærmere på dagens situasjon av økologisk skolemat i Danmark ved å gjennomføre en case-studie i tre kommuner på Sjælland, der landets mest utviklede modeller for organisert skolemat finnes. Disse kommunene har til felles at salg av økologisk mat ved barneskoler ble introdusert for noen år tilbake, men tilnærmingen er ganske forskjellig. I København ble et stort sentralkjøkken etablert, hvor også økologisk mat tilberedes. Maten blir varmet opp og solgt gjennom kiosker på skolene. I Roskilde er det et samarbeid med en økologisk matleverandør og maten selges i skolekantiner. I Gladsaxe tilbereder og selger deltidsansatte maten i den enkelte skolen. Disse ansatte har fått opplæring om økologisk mat av en kommunal koordinator. Basert på intervjuer med sentrale informanter i de tre kommunene beskriver rapporten de involverte aktørene, barrierer og framtidige planer for å øke forbruk av økologisk mat i skolemåltidene. Likheter og forskjeller mellom kommunene blir diskutert.De største utfordringene for økt forbruk av økologisk mat i skoler er knyttet til manglende infrastruktur i skolene, som kjøkken og spiserom, og at systemene som ble utviklet hittil ikke er særlig forankret blant elevene, lærerne, andre skoleansatte og foreldrene.
Forfattere
Rolf Tore Djønne Gunnhild JåstadSammendrag
Målet med dette småskriftet er å gje ei kort innføring i og ei oversikt over økologisk epleproduksjon. Småskiftet inneheld også tips om kvar ein kan få meir utførleg informasjon.
Sammendrag
Økologisk kunnskap for et utvalg av introduserte bartrær er sammenstilt som et grunnlag for senere risikovurderinger. Bartreslagene har blitt plassert inn i såkalte profilskjema for å kunne vurdere hvorvidt deres egenskaper ligner eller skiller seg fra naturlig forekommende treslag. Videre er deres bruk og fremtredende egenskaper gitt korte kommentarer. De elleve vurderte artene er: Abies alba, Vanlig edelgran Chamaecyparis lawsoniana, Lawsonsypress Larix decidua, Europeisk lerk Picea sitchensis, Sitkagran Pinus contorta, Vrifuru Pinus mugo ssp. mugo, Buskfuru Pinus uncinata ssp. uncinata, Bergfuru Pinus strobus, Weymouthfuru Pseudotsuga menziesii, Douglasgran Thuja plicata, Kjempetuja Tsuga heterophylla, Vestamerikansk hemlokk Med unntak for lawsonsypress og weymouthfuru, som er karakterisert som park- og hagetre, er så godt som all kunnskap om disse artene og deres dyrkning i Norge hentet fra undersøkelser i plantefelt. Effekter og ulike sett av virkninger av introduserte bartrær forutsatt spredning utenfor plantefeltene har i liten grad vært undersøkt. Treslagsgruppen anbefaler at langsiktige studier innrettet mot å klargjøre økologiske effekter for viktige introduserte bartrær i Norge igangsettes.
Rapport – Økologiske konsekvenser av hogstavfall til bioenergi
Kjersti Holt Hanssen, Nicholas Clarke
Sammendrag
Regjeringen har som mål å øke bruken av bioenergi med 14 TWh innen 2020, altså omtrent en dobling av dagens nivå. Hogstavfall er en viktig ressurs for å nå dette målet. Men et intensivt uttak av hogstavfall kan påvirke resten av økosystemet.