Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Karbonbalansen i jord har stor betydning for CO2-innholdet i atmosfæren. Dyrket jord i Norge har relativ høyt C-innhold, men bidrar også til tap som følge av jordarbeiding og drenering av myr. Nydyrking myr bør unngås, mens dyrking av gras og redusert jordarbeiding er viktige tiltak for å bevare eller øke C-innholdet i mineraljord.
Forfattere
Trond Rafoss Arild SlettenSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Arild Sletten Trond RafossSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Vegar Bakkestuen Kristina Bjureke Hans Haavardsholm Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anders EndrestølSammendrag
ARKO-prosjektet har i 2009 fortsatt arbeidet i henhold til `Årsplan for 2009 for tema truede og sårbare arter` fra oppdragsgiver. Det har vært stor aktivitet, både på kartlegging og på utarbeiding og uttesting av ulike metoder for overvåking. Fokus har vært de 7 hotspot-habitatene:Gamle/hule eikerKalklindeskogSandarealerÅpen grunnlendt kalkmark rundt OslofjordenKalksjøerNaturbeitemarkInsekter tilknyttet dyremøkkDet har også vært fokusert på formidling og kontakt mot media, og det har vært mange innslag om prosjektet både i TV, i aviser og på ulike nettsteder. For hotspot-habitatet hule eiker har det vært hovedfokus på insekter, men det har også vært noe aktivitet når det gjelder sopp og lav. 85 feller har vært virksomme i tilknytning til 35 hule eiker, både solitære og i grupper, fra Telemark, Vestfold, Oslo, Akershus og Østfold. Resultatene av artsinnsamlingen vil foreligge til neste år. Lav har blitt undersøkt på to lokaliteter i Hardanger etter samme metodikk som tidligere. Foreløpige resultater er rapportert. Vi foreslår også et opplegg for overvåking av hule eiker, basert på en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndssortering av arealer med ulik sannsynlighet for å ha hul eik. Det er utarbeidet en handlingsplan for hule eiker på oppdrag av Fylkesmannen i Vestfold. For hotspot-habitatet kalklindeskog har hovedaktiviteten gått på nykartlegging/kartfesting av forekomster, samt videre kartlegging av rødlistearter av sopp. Det ble registrert 14 nye lokaliteter av kalklindeskog, slik at det totale antallet nå er oppe i 46 lokaliteter, noe som anslås å utgjøre >80% av det totale antallet lokaliteter av naturtypen. Det ble registrert 25 rødlistearter, hvorav 6 nye for kalklindeskog. Det er også utarbeidet et forslag til overvåking av kalklindeskog, som baserer seg på en totalovervåking av de 46 kjente lokalitetene. Det er utarbeidet en handlingsplan for kalklindeskog på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Når det gjelder hotspot-habitatet sandområder, har hovedaktiviteten i 2009 bestått i supple-rende kartlegging i områder som ikke ble tilfredsstillende dekket gjennom kartleggingen i 2007 og 2008. Totalt 16 felleoppsett ble satt ut i 5 delområder: Halden (2), Dovre (2), Ringerike (2), Kragerø (4) og Kristiansand (6). Totalt har vi nå tilfredsstillende kartleggingsdata fra ti ulike sandområder med god geografisk spredning, slik at det skal være mulig å få et godt bilde av artsuniverset for habitat-typen i Sør-Norge, og samtidig vil vi kunne plukke opp regionale forskjeller i artsmangfoldet blant fokusgruppene av taksa. Det er videre utarbeidet en skisse til overvåkingsopplegg for sandområder. Et opplegg for overvåking av hotspot-habitatet åpen grunnlendt kalkmark (Oslofjord-området) er testet ut i 2009. For karplanter, sopp og lav har det vært gjort registreringer i arealfigurer (polygoner) av hotspot-habitatene i et sett tilfeldig trukne ruter på 250 daa, alle i indre Oslofjord. I de 46 utvalgte rutene i Indre Oslofjord er det i 2009 registrert 75 arealfigurer som er gått opp med GPS og tegnet inn på kart. Totalt er 376 arter av karplanter registrert, hvorav 19 arter er rødlistet og 89 som regnes som fremmede i Norge. Tilstand og lokale basisøkokliner (NiN) er vurdert for arealfigurene, med gjengroing og slitasje som hovedproblemer. Innsamlingen av insekter er gjort slik at det dekker et transekt fra ytre til indre Oslofjord, på steder med relativt store arealer av vår naturtype (Nordre Jeløya, Bleikøya og Ostøya). NINA.Når det gjelder hotspot-habitat kalksjøer avventer vi sammenstillingen av en handlingsplan for kalksjøer som utarbeides av Fylkesmannen i Oppland og NIVA. NINA har deltatt i oppstartsmøte, og gir innspill på forslag til hotspot-overvåking. Uttesting av overvåking i naturbeitemark er foretatt i 8 utvalgte kommuner/kommunegrupper i Sør-Norge. 5 lokaliteter med verdi A er trukket tilfeldig fra Naturbase i kommunegruppene, som spenner ut geografisk variasjon og variasjon i antatt viktige lokale gradient. Sopp og karplanter er registert i samtlige 40 lokaliteter, og forekomster med rødlistede arter er nøyaktig angitt med GPS og mengde angitt. Tilstand og arealtyper etter NiN er angitt for hver lokalitet, der gjengroing og gjødsling er de viktigste påvirkningsfaktorene. Til sammen dekker lokalitene 2000 daa. Drøyt 500 karplantearter ble registert, hvorav 30 er rødlistet. Av disse er 23 hjemmehørende i naturbeitemark. Til sammen 44 rødlistede beitemarksopp ble registrert. Lister over rødlistede karplanter og sopp i naturbeitemark er utarbeidet. Lista omfatter 126 karplanter og 94 sopp.Den utprøvde metoden fanger derfor opp et stort antall rødlistede arter i naturbeitemark, med en kombinasjon av tilfeldig utvalg og forhåndsstratifisering av lokalitetene etter definerte kriterier. Basert på disse erfaringene vurderes årets registeringer som en aktuell start på overvåking av naturbeitemark, og et opplegg for overvåking av naturbeitemark er utarbeidet. For hotspot-habitatet dyremøkk, er det i 2009 utført et intensivt eksperimentelt kartleggingsstudium av insekter knyttet til dyremøkk i ulike naturtyper på Lista. Dette er trolig det viktigste området for møkklevende insekter i Norge, og studiet ble derfor lagt til dette området for å teste ut en ny metodikk med tanke på utvikling av et overvåkingsopplegg. Det vil være ønskelig å samkjøre dyremøkkdelen med naturbeitemark og beitede sandområder i fortsettelsen av prosjektet.
Sammendrag
Dokumentet gir en oversikt over kartografien som blir brukt til AR5. Dette dokumentet erstatter notatet ”KARTOGRAFI FOR AR5, Norsk institutt for skog og landskap, 13. november 2006”. Det er lagt til 3 nye tegnforklaringer. Det er gjort endringer i farger: • Farge og RGB-verdier for Lauvskog og Blandingsskog i tegnforklaring ArealressursTreslag. (Disse var bytta om i forrige versjon.) • Farge og RGB-verdier for Snøisbre i tegnforklaring ArealressursType. • Definert heldekkende farge for Myr, tidligere skravur er alternativ.
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Jordbruksarealet i Norge er begrenset, og det er et mål å redusere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Årlig rapporterer kommunene gjennom KOSTRA (se under) hvor mye dyrkbar og dyrket jord som omdisponeres. Rapporteringen er mangelfull, og det er behov for gode data og verktøy for å bedre rapporteringen. Skog og landskap har utviklet en kartløsning som skal gjøre det lettere for kommunene å rapportere riktige arealtall.
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Denne undersøkelsen bygger på ett beiteforsøk med kasjmirgeit og spælsau, anlagt i Magnilldalen, Tynset kommune. Forsøket ble utført av Bioforsk Øst Sæter i perioden 2001 til 2006. Formålet med prosjektet var å undersøke hvor godt egnet kasjmirgeit og spælsau er til å gjenåpne beitelandskap som gror igjen. Dernest å undersøke om intensiv beiting med kasjmirgeit og spælsau i slike områder kan bedre beitekvaliteten for andre husdyr som for eksempel sau. Registreringer av hva forsøksdyrene beitet på ble foretatt i juli og august 2005. Ved begge registreringstidspunktene beitet kasjmirgeitene klart mindre i feltsjiktet, men signifikant mer i busk- og tresjiktet enn spælsauene. I busk- og tresjiktet beitet geitene klart mer på både einer og bjørk enn sauene ved begge registreringstidspunktene. Av total beitetid beitet geitene ca. 20 % av tiden på einer og ca. 10 %. I middel for begge registreringstidspunktene beitet geitene ca. 5 og 2,5 ganger mer på henholdsvis einer og bjørk enn sauene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
The plant growth regulator Primo MAXX® (trinexapac-ethyl) offers prospects for reduced mowing costs, lower CO2-emissions, better winter survival, and improved playing quality on turfgrass areas used for golf. As the second in a series of two, this report presents results and recommendations from the final year (2008) of a two year project evaluating Primo MAXX® on Nordic golf courses. The project was funded by the Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) and Syngenta, and carried out by Bioforsk and MTT, the state agricultural research institutes in Norway and Finland, respectively. In addition to the official ‘Good Experimental Practice" (GEP) trials needed for potential registration of Primo MAXX®, unreplicated demonstration trials were carried out on Norwegian Golf Courses under supervision of Bioforsk and with funding from the Norwegian Golf Federation (NGF). GEP trials established in 2007 on greens and fairways at Landvik, Norway (58°34"N, 8°52"E), and Lepaa, Finland (61°08"N, 24°20"E), were followed up by registrations of turfgrass winter damage in spring 2008. While no winter damage was observed at Landvik, monthly applications of Primo MAXX®, with the last application on 4 Oct. 2007, resulted in significantly less snow mold (Microdochium nivale) and tendencies to higher overall turfgrass appearance in both the green and fairway trial at Lepaa. New GEP trials were established on a creeping bentgrass green at Landvik and a Kentucky bluegrass / red fescue fairway at Lepaa in 2008. Because of the discoloration and post-suppression rebound effects reported in 2007, Primo MAXX® was applied more frequently and at lower rates than in 2007. In the green trial, weekly or biweekly applications of 0.15, 0.30 and 0.45 L ha-1 (17, 34 or 51 g a.i. trinexapac-ethyl ha-1) were compared with an unsprayed control treatment. On average for rates, frequencies and fifteen to seventeen observation dates, Primo MAXX® resulted in significantly lower clipping yield (-25%), significantly longer ball roll distance (+6%), and a tendency (P=0.07) to lower plant height (-16%) than on unsprayed control plots. Primo MAXX® gave significantly darker color, but had no effect on turfgrass overall appearance or density. Differences between application rates were not significant for any character, and differences between application frequencies were significant only for turfgrass color. In the new fairway trial at Lepaa, biweekly applications of Primo MAXX® resulted in significant reductions is clipping yields varying from 15% at the lowest (0.4 L ha-1) to 34% at the highest (1.2 L ha-1) rate. These reductions were accompanied by smaller, but significant reductions in plant height. The effects on turfgrass overall appearance, color or density were not significant.In demonstration trials on Norwegian golf courses, the average increases in ball roll distance from repeated application of 0.30 L ha-1 Primo MAXX® varied from 3 to 8%. An initial application at this rate resulted in discoloration in one out of three green trials, while initial applications of 0.8 and 1.0 L ha-1 resulted in loss of turfgrass quality in trials on a fairway and a semirough, respectively. These effects were temporary as the turfgrass recovered within 3-4 weeks and sometimes acquired better quality than in the unsprayed control treatment after the second application. In conclusion, we consider the documentation presented in this report to be sufficient to recommend Primo MAXX® being labeled for use on Nordic golf courses. We suggest that the following rates and application frequencies be printed on the label: Primo MAXX®, rate*Application intervalGreens (creeping bentgrass)0.2 - 0.4 L ha-1 Every one to two weeks Fairways (Kentucky bluegrass / red fescue)0.6 - 1.2 L ha-1Every two to three weeksRoughs & semi-roughs (Kentucky bluegrass / red fescue)1.0 - 2.0 L ha-1Every three to four weeks*Always use lowest rate for the first seasonal application of Primo MAXX®.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag