Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Bioforsk Nord Tjøtta startet opp et treårig prosjekt sommeren 2008 for å kartlegge beitekapasitet og velferds- og produksjonsparametre i utvalgte sauebesetninger i Nord-Trøndelag som benytter denne driftsformen. I løpet av tre-års perioden er det kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal. To av besetningene ble kartlagt både i 2008 og 2010 for å se på evt. endringer i beitekapasitet og smittebelastning i beiteområdene. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlag og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det kreves en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.

Sammendrag

For å bedre kalvens velferd i økologiske melkebesetninger er det utarbeidet et system for velferdsplanlegging på besetningsnivå retta mot kalv. Dette prøves nå ut på økologiske melkeproduksjonsbruk. Opplegget innebærer en vurdering av status for kalvevelferd i besetningen, en tiltaksplan for de viktigste forbedringer, og oppfølging med evaluering.

Sammendrag

Møteleder Johannes Deelstra for fagtreff orgsanisert av Norsk Vannforening Tema for dagen var; Grøftesystemer en snarvei for næringsstoffer og jordpartikler, hvordan håndterer vi dette i RDV/planleggingen av tiltak? Norsk landbruk trenger grøftesystemer for å kunne produsere mat. Grøftene sørger for optimale fuktforhold i rotsonen gjennom vekstsesongen, og gjør det mulig å kunne starte tidlig med våronna og dessuten foreta høsting under gunstige fuktighetsforhold i jorda. Grøftesystemer reduserer også overflateavrenning og dermed erosjon. Samtidig er grøftesystemer også en betydelig transportvei for næringsstoffer og jordpartikler til bekker, elver, innsjøer og til slutt havet. Fagtreffet vil ta opp fordeler og ulemper med grøftesystemer i forhold til avlinger og transport av forurensninger. Hvorfor og hvordan transporten skjer og mulige tiltaksløsninger i henhold til Rammedirektivet for vann

Sammendrag

This paper presents the results of an evaluation of the effects of hydrology onnutrient and soil loss in catchments located in Norway, Estonia and Latvia.

Sammendrag

It is well known that farming practices, soil type, topography and climatological conditions are important factors in nutrient loss generation from agricultural dominated catchment. Also catchment scale might play an important role in nutrient loss processes. Artificial drainage of agricultural land can lead to an increase in nutrient loss, however, its magnitude is very much influenced by the soil type and drainage system. An analysis has been carried out on measured runoff in catchment of varying size in Latvia, Estonia and Norway, the results of which were presented at the NHC

Sammendrag

A presentation of JOVA, the Agricultural Environmental Monitoring Programme in Norway which monitors and assesses nutrient - and soil loss from small agricultural dominated catchments. One of the major objectives is to document the effect of different agricultural production systems and site - specific characteristics on erosion and nutrient losses to surface waters and to advice local and central policymakers about agricultural production systems and their environmental effects. The programme has been in operation since 1992 in 9 catchments, varying in size from 1- 20 km2, representing different agricultural practices, climatological, topographical and geo-hydrological conditions. The core of the monitoring activities consists of discharge measurement and water sampling, providing data for nutrient load calculation