Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Alastair James Ward Anne-Kristin LøesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Kynding Borgen Arne Grønlund Olof Andrén Thomas Kätterer Lars Bakken Keith PaustianSammendrag
Monitoring changes in soil organic carbon (SOC) is not only linked to atmospheric CO2 dynamics, but also to the sustainability of agricultural systems, maintaining food security, reducing water pollution and soil erosion. In accordance with the methodology of the Intergovernmental Panel for Climate Change (IPCC), we developed a Tier 2 method for estimating CO2 emissions from cropland on mineral soils in Norway and compared the results with those of a Tier 1 method. As in most countries, long-term C stock or emission data sets useful for generating factors are scarce in Norway. We used a soil C balance model (ICBM) to calculate country-specific C stock change factors for relevant management systems. Agricultural activity data for 31 agrozones, from 58 ºN to 71ºN, was applied to estimate annual net CO2 emissions from 1999 to 2009. Calculated annual net emissions were larger when estimated by the Tier 2 method than Tier 1 because i) Tier 2-generated stock change factors for crop rotations with animal manure application were larger than the Tier 1 default values and ii) major changes in agricultural management during the inventory period led to a reduction in manure availability. We conclude that model-based Tier 2 methods are promising when empirical data are limited, but activity data, especially regarding animal manure practices (application rates and crop rotation preferences) are crucial for emission estimates by the IPCC methods.
Forfattere
Fredrik Bøhler Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
There is a great demand for involving rapid, non destructive and less time consuming methods for quick control and prediction of soil quality, environmental monitoring, and other precision measurements in agriculture. Near infrared reflectance spectroscopy (NIRS) is considered as an appropriate alternative method to conventional analytical methods for large scale measurements. The objective of this study was to investigate the possibilities of NIRS for prediction of some chemical properties of soil samples. A total of 97 samples from Stara Zagora, Kazanlak and Gurkovo region taken from the 0-40 cm layer were collected. Soil types were Luvisols, Vertisols, Fluvisols and Rankers. The samples were analyzed for total phosphorus by spectrometric determination of phosphorus soluble in sodium hydrogen carbonate solution, total nitrogen by Kjeldahl method, pH (H O)-potentiometrically and electrical conductivity (EC). 2 The spectral data of all air dried samples were measured using an Perkin Elmer Spectrum One NTS, FT-NIR Spectrometer, within the range from 700 to 2500 nm. Partial Least Squares (PLS) regression was used to built models to determine soil chemical parameters from the NIR spectra. Two-third of the samples were used as a calibration set and the remaining samples as independent validation test set. The best model was obtained for total nitrogen with a coefficient of determination r=0,91, standard error of calibration SEP=336 mg/kg, and the ratio of the standard variation of the reference data to the SEP, indicating the performance of the calibration, of RPD=2,3. The accuracy of prediction was poor for electrical conductivity. The results obtained clearly indicated that NIRS had the potential to predict some soil components rapidly and without sample preparation.
Forfattere
Erlend NybakkSammendrag
Det er mange likheter mellom Norge og New Zealand når det gjelder bioenergi og vedfyring, tiltross for klimatiske forskjeller. Sommeren er lang her og vinteren er fuktig og rå, men temperaturen går sjelden under 5 grader. Ved er den nest viktigste fornybare varmekilde på New Zealand, etter strøm fra vannkraftsverkene som det er mange av og som gir relativt lave strømpriser. Mange husholdninger trives med veden som gir et godt inneklima i det fuktige vinterværet.
Sammendrag
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Sammendrag
Fusarium langsethiae er et stort problem i nordisk kornproduksjon. Den forekommer i hovedsak på havre, men finnes også på bygg og i svært liten grad i hvete. Når kornet blir angrepet av Fusarium- sopper kan man vanligvis se skadene fra soppen og dermed vurdere hvor stort angrepet er. Dette er ikke tilfelle for F. langsethiae, som opptrer uten symptomer på havre. Dette kan gi en falsk trygghet, fordi akkurat denne arten produserer de mest giftige av Fusarium trichothecenene, T-2 og HT-2 toksin. For å forstå mer om F. langsethiae har vi studert genuttrykket av soppen under tre forskjellige betingelser, 1) på havrekorn, 2) på blomstrende havreaks og 3) på et næringsrikt vekstmedium. Den tredje prøven ble brukt som sammenligningsgrunnlag. Fra disse tre eksperimentene har vi sekvensert de aktive soppgenene. Vi har benyttet en ny metode (454 pyrosekvensering) som gir ufattelige mengder data, i dette tilfellet 1,3 millioner sekvenser. Man bruker deretter bioinformatiske verktøy for å finne ut hvilke biologiske mekanismer som fungerer under de forskjellige betingelsene. Vi vil presentere noen resultater fra dette studiet. F. langsethiae er foreslått å være i slektskap med F. sporotrichioides, som produserer de samme toksinene, HT-2 og T-2. Denne vurderingen er gjort på bakgrunn av sekvensering av enkelte gener, sammenligning av metabolske profiler, morfologisk karakter mm. Resultater fra vår studie, som er basert på store menger sekvensdata, viser at F. langsethiae har mer likhet med en annen viktig sopp, F. graminearum. Denne Fusarium-arten produserer toksinet deoxynivalenol (DON), og er vanlig å finne i norsk korn. Dette viser at selv om to arter produserer samme toksiner, trenger de ikke være i nært slektskap. En annen egenskap som er funnet hos F. langsethiae, er sannsynlig produksjon av en ny forbindelse som til nå ikke er kjent i norsk korn. Ingen andre Fusarium arter er kjent for å produsere denne metabolitten. På korn-mediet er alle genene som behøves for syntesen av dette stoffet, høyt uttrykt. Neste skritt er å se om vi finner stoffet i kornprøver. Giftigheten til dette stoffet er fremdeles ukjent, men det kan vise seg å utgjøre et nytt problem hvis det er vanlig forekommende i havre. Dette viser at med bioinformatiske metoder kan man avdekke nye egenskaper som i utgangspunktet er skjulte hos soppene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild NærstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Rhizosfæren er sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Det er sonen der biologien og kjemien i jorda er påvirket av rota og omvendt. Vi kaller den også for rotsonen. Denne sonen er omtrent 1 mm tykk, men har ingen klar grense. Det er et område med intens biologisk og kjemisk aktivitet som er påvirket av stoffer skilt ut av rota og av mikroorganismer som lever av disse stoffene.