Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nordnorske bønder ser flere muligheter enn utfordringer som følge av klimaendringene. Bøndene er vant til å takle kortsiktige klimavariasjoner og har derved også et godt grunnlag for å kunne tilpasse seg til mer langsiktige klimaendringer.
Forfattere
Ivar Pettersen Miriam Søgnen HaugsbøSammendrag
Fjellregionen i Norge har et spesielt grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling. Alt tyder på at dette ressursgrunnlaget har økende verdi. Det kan gi mulighet for alternative utviklingsretninger med ulike konsekvenser for bygdenæring og samfunnsutvikling. Kort oppsummert har vi funnet følgende trekke ved fjellregionen i Sør-Norge, inklusive Nord-Trøndelag: • Én av 20 innbyggere: Fjellregionen i Sør-Norge bosetter 4,9 prosent av befolkningen i landet, med noe høyere andel av eldre enn av yrkesaktiv befolkning. Fram mot 2040 vil den eldre delen av befolkningen vokse markert her, som ellers i landet, men i lavere tempo. • Viktig for norsk landbruk: De 77 kommunene i fjellregionene står for rundt 20–30 prosent av landbruket i Norge regnet etter jord- og skogbruksareal, antall aktive bruk og antall husdyr i grovfôrbaserte næringer. I tillegg har fjellregionen en stor del av områdene for utmarksbeite i Norge. • Landbruket i fjellregionen er i stor grad knyttet til grovfôrressursene. 26 prosent av norske melkebruk, 22 prosent av melkekyrne, 28 prosent av sauebruk og 30 prosent av vinterfôra sauer finnes i de 77 kommunene. • Avhengig av sysselsetting i landbruket: Fjellregionen har, tross et vesentlig innslag av industrikommuner, i gjennomsnitt om lag 15 prosent av sysselsettingen knyttet til jordbruket. Dette er langt høyere enn for landet totalt. • En stor andel av befolkningen bor på landbrukseiendommer: Nesten hver tredje innbygger i regionen bor på landbrukseiendom. Andelen er tre ganger så høy som for landet totalt, men varierer sterkt. Regionen har kommuner med ensidig landbrukspreg – som Hjartdal og Tolga med over 50 prosent bosatt på landbrukseiendommer – og ensidige industrikommuner – som Årdal og Odda hvor andelen er ned mot 5 prosent. • Ulik strukturutvikling: Antall melke- og sauebruk synker raskt over hele landet, men noe ulikt for ulike driftsformer og for fjellregionen sammenlignet med landet ellers. I løpet av ni år er antall melkebruk redusert med 40 prosent i fjellregionen, mot 50 prosent i landet totalt. Fallet i antall sauebruk er lavere, men takten i nedgangen høyere i fjellregionen. Strukturforskjellene er også ulike mellom saue- og melkenæring. Melkebrukene er gjennomsnittlig mindre og sauebrukene gjennomsnittlig større i fjellregionen. • Fjellregionens konsentrasjon om landbruksnæring gir landbrukspolitikken en viktig rolle for regionen. Fjellregionen har grunn til å legge vekt på både den varslede satsingen på kompetanse og forskning bl.a. med sikte på næringsutvikling, satsing på mer helhetlig utvikling av bygdenæringer, sikringen av økosystemtjenestene og mulighetene for å utvikle og markedsføre matprodukter med produktidentitet knyttet til ressursgrunnlag og tradisjon i fjellregionen. • Kunnskapsdelen er derfor viktig og det er interessant at Fjellregionsamarbeidet prioriterer utdanningstilbud konsentrert om ressursforvaltning og samfunnsutvikling i regionen. Det kan gi tilstrekkelig grunnlag for å utvikle tilbud som kan være ganske unike i norsk sammenheng, som dekker både agronomi med et spesielt ressursgrunnlag og et bredt bygdeutviklingsperspektiv. For regionen selv, og for hele samfunnet, er det viktig med god forståelse av ressursgrunnlaget for matproduksjon og økosystemtjenester i fjellregionen. Dette notatet har beskrevet noen av trekkene ved fjellregionen som et første forsøk på å klargjøre litt av grunnlaget for et arbeidsfellesskap for kompetansebasert satsing på næringsutvikling i regionen.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landscapes reflect both historic and current cultural and socio-economic activities of human societies. Accordingly, as human societies change, the landscape changes as well. Agriculture is the main driver of landscape changes in the Czech Republic. Therefore, it is necessary to devote special attention to agricultural practices and define simple but effective steps to improve landscape mosaics towards a sustainable development. In this study, regional information about historic changes in landscape structure was studied to (1) identify the trends in land use/cover development since 1940 to 2010 and (2) determine the impact of land use change on the resulting heterogeneity of the landscape. The overall purpose was to find areas of compromise which would allow strengthening of landscape structure and thus stabilize its functions. We specified trends of land use/cover development in 15 catchments with varying agriculture intensity. We digitalized aerial photographs from 1940, 1960, and 1990 and orthophotomaps from 2010. Then, we used a heterogeneity index to define landscape heterogeneity in all catchments and time horizons. The results of our research confirmed increasing tillage effort in intensively cultivated areas, support of secondary succession processes in marginalized areas, and overall increase in forest area. Our study found that simplification and homogenization of the landscape mosaic took place in all studied areas, with the steepest decline found in areas with high agriculture intensity. However, linear vegetation proved to be a suitable starting point for a targeted effort to increase heterogeneity and thus seemed to be crucial for sustainable development of landscape functions in agroecosystems.