Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Beiting av planter i vekst er hovedkilde til flerumetta fettsyrer i kjøtt og melk hos drøvtyggere. Lammekjøtt produsert på beiter har et signifikant høyere innhold av omega-3 fettsyren alfa-linolen (ALA), enn lammekjøtt produsert på surfôr/kraftfôr.
Forfattere
Lars Østbye HemsingSammendrag
Faktum er at Norge og Valdres gror att. Mange hytteeigarar står i fare for å miste utsikta. Skogen kjem - før eller seinare - til ei hyttegrend nær deg. Men kvifor gror utsikta på hytta att? Sjølv om endringar i klimaet bidreg til auka attgroing, skuldast meir skog i Valdres fyrst og fremst redusert beiting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita Marlene LandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene Serikstad Naturbruk NRKSammendrag
Belgvekster, i hagen, i enga, kløver, bønner, vikker, erter, underjordisk "gjødselfabrikk" - nitrogenfikserende bakterier i knoller på røttene til belgvekster eller som frittlevende bakterier i jord, selve fikseringsprosessen, bilder av ulike knoller på røttene. Del av undervisningsopplegg Vg3, Økologisk Landbruk
Forfattere
Christian Brischke Christian Welzbacher Antje Gellerich Susanne Bollmus Katharina Plaschkies Wolfram Scheiding Gry Alfredsen Joris Van Acker Imke De WindtSammendrag
Die Dauerhaftigkeit von Holz gegenber Basidiomyceten wird in Europa nach CEN/TS 15083-1 (2005) bestimmt. Die bisherigen Erfahrungen mit diesem Standard sind sehr heterogen, und Ergebnisse frherer Ringversuche teilweise nicht oder nur unvollstndig verffentlicht. Insbesondere die Notwendigkeit einer natrlichen Vorbewitterung der Prfkrper, u.a. mit dem Ziel einer Detoxifizierung des Materials, wird kontrovers diskutiert. Fnf europische Forschungseinrichtungen haben sich deshalb zu einem neuen Ringversuch zusammengeschlossen, in dem die Dauerhaftigkeit gegen holzzerstrende Pilze von fnf Holzarten mit und ohne Auswaschbeanspruchung bzw. 6-monatiger natrlicher Vorbewitterung gegen Coniophora puteana und Trametes versicolor geprft wurden. Es ergaben sich Unterschiede in der Dauerhaftigkeitsklassifizierung zwischen den Prfinstituten (bis zu vier Klassen) sowie in Abhngigkeit von der Vorbeanspruchung und den statistischen Auswertungsgren. Die natrliche Vorbewitterung der Prfkrper hatte teilweise eine Angleichung der Dauerhaftigkeitsklassifizierung zwischen den Prfinstituten zur Folge. In allen Fllen wurde eine Homogenisierung der Dauerhaftigkeitseinschtzung durch Vorbewitterung jedoch nicht erreicht. Generelle Aussagen zum Einfluss der Vorbeanspruchung auf die Klassifizierung der Dauerhaftigkeiten lieen sich somit nicht ableiten, weshalb diese weder zwingend zu empfehlen noch abzulehnen ist.
Sammendrag
NILF gjennomførte i 2011 et mindre oppdrag for Landbruks- og matdepartementet (LMD) der det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur med hensyn til hvor forskningen står når det gjelder befolkningens betalingsvilje for landbrukets produksjon av kollektive goder. Den rapporten som da ble levert, har senere blitt gjennomgått på nytt og publiseres nå som et notat i NILFs egen serie. Landbruket produserer kollektive goder som er verdsatt blant mange utenfor landbruket. Studier av holdninger til landbruk viser at mange setter pris på at det finnes gårdsbruk og landskap preget av landbruksdrift. Det er gjort en del studier internasjonalt og noen studier nasjonalt omkring verdien av landbrukets multifunksjonalitet. Studiene er av ulikt omfang og har hatt ulike metodiske tilnærminger. En prøver som regel å estimere folks betalingsvilje. I landbrukssammenheng er dette som regel definert som hva man er villig til å betale for å opprettholde et landskap eller miljø – altså hindre endring i form av reetablering av skog eller omdisponering til annen bruk. Men det har også vært studier av verdien av å få tilgang til private veier og områder. I Norge har det blitt gjennomført noen empiriske studier av ulike landskapstyper i tilknytning til landbruksdrift på Romerike, i Nord-Herad i Vågå og langs Flåmsbanen i Flåm. I tillegg er det gjort holdningsstudier i forhold til landbruk og støttenivå. Det er også gjort modellbaserte beregninger av optimalt støttenivå til landbruket hvor man har inkorporert betalingsvilje for kulturlandskap fra studier gjort i Sverige. Det er videre gjort forsøk på å sammenligne betydningen av jordbruk i ulike regioner. Gjennomgangen av studiene viser at det ikke finnes én metode for verdsetting av kollektive goder. Metodene som brukes er tilpasset formålet med studien. Alle metodene har sine styrker og svakheter. Resultatene av studiene har sannsynligvis begrenset levetid. De er et uttrykk for verdsetting der og da. Dog tyder noen følgestudier på at resultater kan være relativt konsistente innenfor en ti-års periode. Man kan ikke uten videre bruke verdier funnet i ett område til å si noe om verdien av et gode i et annet. De kollektive godenes kvaliteter og hvem som berøres varierer mye fra sted til sted. Det trengs trolig ganske omfattende følgestudier for å kunne gi generelle resultater som kan forventes å være konsistente i tid og rom. Ettersom det er blitt en større vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle som grunnlag for støtteordninger, særlig i Europa, er det tilsynelatende et stort og økende behov for studier av verdien av landbrukets eksterne effekter og produksjon av kollektive goder. Gjeldende norsk landbrukspolitikk vektlegger sterkt de kollektive godene i sin begrunnelse for en aktiv næringspolitikk overfor landbruket. Siden det er gjort relativt få studier på disse effektene i Norge, vil det trolig være behov for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette feltet.