Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Sauen og kua raper metan, men har egenskaper som hjelper oss til å nå flere av FNs 17 bærekraftmål. Dyra omformer gras og krattskog til kjøtt, melk og ull og gjør at mat og tekstilfiber kan produseres lokalt over hele landet – også høyt til fjells og langt mot nord. Drøvtyggerne kjennetegnes ved at dyra spiser gras, produserer rødt kjøtt og raper klimagassen metan. Vi oppfordres til å begrense forbruket av rødt kjøtt ut fra miljøhensyn, og heller spise hvitt kjøtt fra dyr som ikke kan leve av gras og beitevekster. Utfordringen er imidlertid at dersom drøvtyggere som storfe og sau forsvinner, vil det få store konsekvenser for norsk matproduksjon og Norges bidrag til å nå FNs bærekraftmål.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Tredje dag av fagsamlingen ble viet ressursgruppa. Det ble drøftet hvilket innhold en slik utdanning bør ha for å treffe målgruppene langs næringskjeden fra jord og fjord til bord. Verdigrunnlaget ble lagt, med utgangspunkt i utdanningens samfunnsoppdrag, spesielt knyttet til FNs bærekraftmål nr. 12 om bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Det ble også grundig drøftet hvilket behov primærnæringene, foredlingsleddene og serverings-/opplevelsesbedriftene har for kompetanseheving og ferdigheter. Vertskapsrollens nye perspektiv om formidlingsansvaret, ble utførlig diskutert – dette knyttet til delmål 12.8, «sikre at alle i hele verden har relevant informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen».
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Jernstekte kaker er de eldste kjente kakene, og kakejern for avletter eller krumkaker er dokumentert fra 1600-tallet. Vafler finnes omtalt i kilder fra 1700-tallet. Ingrediensene varierer etter tilgang på råvarer, og de enkleste besto av vann og byggmel. Enkelte oppskrifter viser også at gjær kunne tilsettes som hevingsmiddel, da sammen med rugmel eller hvetemel. Etterhvert ble egg vanlig i vaffelrøra, og også melk og melkefett i form av fløte, rømme og smør. Slike vafler ble i starten ansett som finere, siden de hadde dyrere ingredienser. Egg i vaffelrøra kunne være både fra villfugl, tamme høns og fisk. Langs kysten kunne torskerogn (fiskeegg) erstatte fugleegg i vaffelrøra. På denne måten ble verdifulle biprodukter fra kystfiske utnyttet. Dette var vanlig også på midten av 1900-tallet. De første vaffeljernene hadde langt skaft, og kunne brukes over åpen ild. Etterhvert kom jern tilpasset støpejernkomfyren. I dag har vi elektriske vaffeljern.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nordland fagskole utvikler utdanning innen bærekraftige matopplevelser, på bakgrunn av erfaringer fra studietilbud Mat og matkultur ved Høgskolen i Nesna/Bioforsk (2005-2014). Prosjektgruppa inviterer fagskoler med relaterte fag til samarbeid. Fagskolen i Hordaland, Trondheim fagskole, Nordland reiselivsfagskole og Fagskolen Innlandet ønsker å utfylle hverandre slik at bransjene får et samlet utdanningstilbud med god faglig bredde og dybde.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Påskelam er et kjent begrep, men kan ha ulike betydninger. Påsken forbindes med lam rundt om på sauegårdene i Norge – men da i sprell levende live, hoppende og lekende i full fart, når de ikke spiser eller sover. Påskelam på tallerkenen er imidlertid også å finne, og nest etter "fårikål-sesongen" har nordmenn størst forbruk av lam i påsken. Lammelår til påske har ingen lang tradisjon i Norge. Vil du vite hvorfor?
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Den økte interessen for lokalmat og autentiske matopplevelser gir konkurransefortrinn for spisesteder som tilbyr denne type særegne kvaliteter. Miljøutfordringene verden står overfor, styrker oppmerksomheten omkring bruk av natur- og kulturverdier i opplevelsesproduksjonen. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter. Dette åpner for muligheter for økt bærekraftig verdiskaping i utkantstrøk, der matproduksjonen foregår – som igjen gir grunnlag for bosetting og levende bygder. Hvis mulighetene fullt ut skal la seg realisere, kreves tverrfaglig kompetanseheving langs verdikjeden fra jord og fjord til bord.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Menneskenes matkultur har i uminnelige tider vært basert på fokuset rundt utnyttelse og oppbevaring av næringsstoffer. Hvordan ta vare på skreien når den kommer i store mengder inn mot kysten for å gyte på etterjulsvinteren? Hvordan ta vare på silda som kommer i store stimer til bestemte tider? Hvordan ta vare på alt kornet som står modent om høsten? Hvordan ta vare på melka som strømmer på etter at kua har kalvet, og hvordan ta vare på alle bærene som modnes på seinsommeren? Kunnskap om oppbevaring av mat var allemannseie før i tiden, og kanskje bør vi tilbake dit?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag