Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
In this letter, we advocate recognizing the genus Fusarium as the sole name for a group that includes virtually all Fusarium species of importance in plant pathology, mycotoxicology, medicine, and basic research. This phylogenetically guided circumscription will free scientists from any obligation to use other genus names, including teleomorphs, for species nested within this clade, and preserve the application of the name Fusarium in the way it has been used for almost a century. Due to recent changes in the International Code of Nomenclature for algae, fungi, and plants, this is an urgent matter that requires community attention. The alternative is to break the longstanding concept of Fusarium into nine or more genera, and remove important taxa such as those in the F. solani species complex from the genus, a move we believe is unnecessary. Here we present taxonomic and nomenclatural proposals that will preserve established research connections and facilitate communication within and between research communities, and at the same time support strong scientific principles and good taxonomic practice.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med godkjenning av plantevernmidler ønsker Mattilsynet mer kunnskap om pollinerende insekter kan bli eksponert for neonikotinoider i konsentrasjon som kan gi negative effekter. Imidakloprid som er ekstremt giftig for bier, er godkjent for bruk i veksthus og er funnet i planteavfall (høyeste funn 7 μg/g tørrvekt TS) og avrenning fra avfall. Mattilsynet ønsket å avdekke om plantevernmiddelrester i planteavfall og kompost av planteavfall kan opptre i blomstrende kulturplanter i konsentrasjoner som kan medføre uheldig eksponering av pollinerende insekter. Vekstforsøk med bringebær og solsikke - gode trekkplanter for pollinerende insekter - ble gjennomført i veksthus ved Bioforsk Vest Særheim. Plantene ble dyrket i vekstrenner med torv tilsatt Confidor med aktiv substans imidakloprid, nektar og pollen ble samlet inn og analysert for imidakloprid ved Bioforsk Plantehelse og plantevern. Studien viste at laveste og høyeste imidakloprid-konsentrasjon i nektar og pollen fra bringebær og solsikke som vokste i veksttorv med en imidakloprid-konsentrasjon rundt 28 μg/g TS, var 16,7 - 131,8 ng/g og 25,0 - 26,4 ng/g (bringebær) og 59,0- 109,6 ng/g og 28,5 - 79,3 ng/g (solsikker). Med antagelsen at det er lineær sammenheng mellom konsentrasjonsnivå i vekstmedie og i nektar og pollen vil vi, ut fra denne studien, kunne anslå at høyeste beregnet konsentrasjon i nektar vil være 33,0 ng/g for bringebær og 27,4 ng/g for solsikke hvis de hadde vokst i planteavfall/kompost med en imidaklorpid-konsentrasjon på 7 μg/g TS (høyeste målte konsentrasjon i avfall fra veksthus). Tilsvarende beregnet antatt høyeste konsentrasjon i pollen vil være 6,6 ng/g og 19,8 ng/g for henholdsvis bringebær og solsikke.
Forfattere
Lise Aanensen Svein Eilertsen Rolf RødvenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag