Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Restavlinger av potet og grønnsaker representerer en kilde til lystgassutslipp som er beregnet til ca 2700 tonn CO2-ekvivalenter. Potensialet for utslippsreduksjon som følge av innsamling av restavlingene for produksjon av biogass er beregnet til ca 2420 tonn CO2-ekvivalenter, som utgjør 0,03 % av jordbruktes totalutslipp av klimagasser. Biogasspotensialet av restavlinger av potet og grønnsaker er beregnet til ca 85 000 tonn metan. Substitusjonseffekten ved bruk som biodrivstoff er beregnet til å være ca 32 000 tonn CO2 som er ca 0,5 prosent av jordbrukets totale klimagassutslipp, og ca 14 ganger større enn den direkte utslippsreduksjonen. 50 prosent av potensialet kan oppnås ved å samle inn restavlingene fra de største produsentene som utgjør mindre enn 10 prosent av totalt antall, eller alle restavlingene fra de kommunene med størst produksjon av potet og grønnsaker, som utgjør mindre enn 5 prosent av kommunene hvor disse vekstene dyrkes.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Denne rapporten viser en studie av avlingsnivå, klimagassutslipp og erosjon av høsthvete i forhold til vårhvete. Arealet av høsthvete har vist sterk nedgang de siste årene og utgjorde mindre enn en prosent av det totale kornarealet i 2012. I gjennomsnitt for årene 2000-2011 har høsthvete gitt 93 kg større avling per dekar enn vårhvete. Høsthvete bidrar til omtrent like store klimagassutslipp per dekar som vårhvete, men på grunn av høyere avling av høstkorn er utslippene ca 20 prosent lavere per kg korn enn for vårhvete. Høstkorn forutsetter som regel pløying og bør derfor unngås på erosjonsutsatt jord. Ca 1/3 av korndyrkingsarealet i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark antas å kunne brukes til høstkorn ut fra muligheter for overvintring og erosjonsfare. Arealet med høstkorn bør derfor kunne økes betydelig uten at det føre til stor økning i erosjon.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Rapporten presenterer arealbehov og klimagassutslipp for ulike typer kjøttproduksjoner i Norge. Svin- og fjørfekjøtt har lavere arealbehov og bidrar til lavere klimagassutslipp enn kjøtt fra storfe og sau. Storfe og sau tar opp mesteparten av fôret som gras, men har likevel omtrent like stort kraftfôrforbruk per kg kjøtt som svin og fjørfe. Målene om økt matproduksjon og lavere utslipp av klimagasser kan lettest oppnås gjennom økt kornproduksjon, større andel kjøtt av svin og fjørfe og lavere kjøttforbruk totalt.
Nettsider – Egg og kyllingkjøtt på økologisk vis
Matthias Koesling, Lise Grøva, Grete Lene Serikstad
Sammendrag
Det er ikke mulig å se forskjell på økologiske og konvensjonelle egg. Likevel er det stor forskjell på hvordan hønene som har lagt eggene har hatt det. Økologisk fjørfe holdes ikke i bur og har tilgang på uteareal. De kan flakse med vingene, sandbade og vagle seg på sittepinner. "Frittgående høner" går som regel bare fritt inne, og dyretettheten er høyere enn i økologisk drift.
Forfattere
Per SteinsholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Einertørke, forårsaket av Stigmina juniperina, ble første gang registrert i Norge i 2012. Det ble gjort funn av soppen mange steder i Sør-Norge. Om den er ny i Norge i dette århundre, eller om den har en oppblomstring grunnet klimaendringer er vanskelig å si nå, men soppen har hatt en oppblomstring både i Finland og Sverige.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Rapporten inneholder en evaluering av Program för odlad mångfald halvveis i programperioden, som varer fra 2010 til 2015. Evalueringen har vurdert programmets innretning, organisering, gjennomføring og måloppnåelse samt forslag til neste programperiode. Arbeidet i POM har vært konsentrert om inventering, undersøkelser av materiale og bevaring av genetisk mangfold i en nasjonal genbank. Dette arbeidet er gjort systematisk, grundig og med høy kvalitet. Arbeidet har ført til at genressurser, plantemangfold og den grønne kulturarven har fått stor oppmerksomhet i svensk allmennhet og blant politikere og styrende organ. Den sterke konsentrasjonen, om det som kan kalles POMs ’kjerneaktiviteter’, har imidlertid ført til at noen andre oppgaver som naturlig ligger til et nasjonalt program for plantegenetiske ressurser har fått liten eller ingen oppmerksomhet. Dette har igjen ført til at viktige aktører på fagområdet ikke deltar i programmet og oppfatter at programmet har begrenset relevans for deres aktivitet. En svakhet ved programmet er også uklare ansvarsforhold, noe som har ført til at en del oppgaver i liten grad er fulgt opp. Rapportens forslag for neste programfase omfatter råd om å gjøre POM til et mer heldekkende nasjonalt program for plantegenetiske ressurser med større bredde i faglige oppgaver og mer aktiv deltagelse fra viktige aktører, f.eks. innenfor matproduksjon og planteforedling. Programmets organisering, rollefordeling og ansvarsforhold bør tydeliggjøres. Det anbefales også å etablere den nasjonale genbanken som planlagt, med det høye faglige nivå på arbeidet som har kjennetegnet POM-stabens virksomhet fram til nå.
Sammendrag
Videoreportasje inkludert informasjon om endringer i vinterklima og projesktet EWWA. Publisert på fem nettsteder.