Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Holger Lange Ingvald Røsberg O. Janne Kjønaas Kjersti Holt Hanssen Nicholas ClarkeSammendrag
Whole-tree harvest (WTH), i.e. harvesting of forest residues (twigs, branches and crown tops) in addition to stems, for bioenergy purposes may lead to biodiversity loss and changes in species composition in forest ground vegetation, which in turn also will affect soil properties. Effects of clear-cut harvesting on ground vegetation have been investigated at two Norway spruce sites in southern east and western Norway, respectively, differing in climate and topography. Experimental plots at these two sites were either harvested conventionally (stem-only harvest, SOH), leaving harvest residues spread on the site,or WTH was carried out, with the residues collected into piles at the site for six - nine months prior to removal. Vegetation plots in the eastern site were established and analysed before WTH and SOH in 2008 and reanalysed after harvesting in 2010, 2012 and 2014. In the western site vegetation plots were established before WTH and SOH in 2010 and reanalysed after harvesting in 2012 and 2014 (and planned for 2016). All vegetation plots are permanently marked. Pre-as well as post-harvesting species abundances of all species in each vegetation plot were each time recorded as percentage cover (vertical projection) and subplot frequency. Environmental variables (topographical, soil physical, soil chemical, and tree variables) were recorded only once; before WTH and SOH. Effec ts of WTH and SOH on ground vegetation biodiversity and cover are presented.
Sammendrag
Globalt representere husdyrproduksjon 14,5 % av antropogene klimagassutslipp, mens landbruket i Norge står for tilsvarende 9 %. Innenfor husdyrproduksjon kommer den største andelen av klimagassutslippene fra metanutslipp hos melkekyr. Dette skyldes den mikrobielle fermenteringen i vomma, som medfører et overskudd av hydrogen. Metanogene bakterier bruker hydrogen som et substrat, og sluttproduktet er metan. Mengde frie hydrogenmolekyl er styrt gjennom produksjonen av eddiksyre, smørsyre og propionsyre. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om tre ulike beitemetoder hadde en påvirkning på metanutslipp og fôropptak hos melkekyr. Metanproduksjonen ble målt ved hjelp av SF6 metoden. Metoden går ut på at du bruker en kapsel med kjent frigjøringsrate som en referanse for å beregne metanproduksjonene. Prosjektet hadde to perioder, en om våren og en om sensommeren. Hypotesen om at stripebeiting vil føre til mindre metanutslipp ble ikke bekreftet. Selv om min studie ikke fikk påvist at ulike beitemetoder påvirker metanutslipp, kan det likevel ikke utelukkes da resultatene for beregnet metanproduksjon var varierende og upresise. Metanutslippet variert fra 263 g/dag til 315 g/dag gjennom forsøket. Melkeproduksjonen var høyest om våren og gikk ned med noen kilo til sensommeren, generelt sett fulgte også fôropptaket denne trenden. Det ble heller ikke påvist at de ulike beitemetodene hadde en effekt på melkeproduksjonen og fôropptaket. Det har i tidligere studier blitt vist at SF6 metoden gir store variasjoner i beregning av metanutslipp og at den er noe upresis, noe som denne studien også fant. Det har blitt antatt at firgjøringsrate av SF6 er konstant, men nyere studier har påvist at dette er feil.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Meisingset Gunnar Austrheim Erling Johan Solberg Øystein Brekkum Unni Støbet LandeSammendrag
De tørre og varme værforholdene med mye vind langs kysten på Vestlandet og i Trøndelag vinteren 2014 førte til en kraftig uttørking av en del plantearter, og det ble observert store områder med inntørka og død vegetasjon. Uttørkingen omfattet spesielt arter med vintergrønne blader (tyttebær), samt løvfellende planter der den overjordiske stengelen er levende (blåbær, og røsslyng). Slike fenomen omtales gjerne som klimastress og viser at planter i nordlige områder kan være sårbare for ekstreme værhendelser, spesielt høye temperaturer vinterstid. Blåbær er ei viktig plante for mange arter, fra store beitedyr til små insekter, og er en basisplante i mange næringskjeder. Endringer i blåbærlyngens biomassse kan derfor ha konsekvenser for mange andre arter...
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
I denne studien analyseres effekten av endret kosthold for å redusere klimautslipp knyttet til forbruket av rødt kjøtt i Norge. Det er sett på to varianter: En reduksjon i forbruket av rødt kjøtt i tråd med statlige anbefalinger og en reduksjon i forbruket av rødt kjøtt for å oppnå et 10 prosent kutt i klimagassutslipp knyttet til norsk matforbruk. Begge varianter forutsetter at samlet matforbruk målt på energibasis holdes uendret. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at begge varianter kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser. En dreining mot statlige anbefalinger har imidlertid begrenset effekt både med tanke på utslippsreduksjon og norsk jordbruk som sådan. Det skyldes at kostholdsrådene ikke ligger langt under dagens gjennomsnittlige forbruk per capita. En annen viktig forklaring er at redusert forbruk først og fremst oppnås gjennom lavere import. Et kutt på 10 prosent i klimagassutslipp knyttet til norsk matforbruk har derimot betydelig større konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon.
Forfattere
Kirsten Tørresen Eva Skarbøvik Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Marianne Bechmann Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Guro Brodal Ingerd Skow Hofgaard Maria Bjørkman Hugh Riley Valborg Kvakkestad Karen Refsgaard Trond Børresen Peter Dörsch Jan Stabbetorp Einar StrandSammendrag
Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Gunn Strømeng Belachew Asalf Tadesse Arne Stensvand Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag