Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1990

Sammendrag

Undersøkelsen er utført i en sluttet forsøksplantning med gran fra 1954. Plantningen ligger 150 m o.h. på relativt tørr mark i et sydvest-vendt liskogområde på 69° N i indre Troms. Deler av undersøkelsen ble påbegynt i 1975 og avsluttet i 1989. Målingene ble gjort i tidsrommet 25.5. - 4.10. Forsøket ligger i et område hvor det i 1967 ble opprettet flere klimastasjoner. Det er foretatt målinger av maksimumstemperaturen 20 cm under overflate i profiler med urørt vegetasjon og med blottlagt mineraljord. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende målinger på tilgrensende åpen mark. Minimumstermometre har vært plassert 30 cm over bakken inne i bestandet, i bestandskant og ute på flaten. Nedbørmålere har vært utplassert nær trestammer og midt mellom planteradene, foruten på åpen mark. Jordtemperaturer nær 0° C er bare observert i enkelte år inne i bestandet, men ikke etter begynnelsen av juni. På flate har det i samme tidsrom ikke vært observert temperaturer lavere enn 2° C. Det er i første rekke i juni og ut i juli at det er store forskjeller mellom jordtemperaturen på flaten og i bestandet. På flaten er det store temperaturforskjeller mellom somre med henholdsvis høye og lave lufttemperaturer om dagen. Jordtemperaturene inne i bestandet har vært relativt lave enten det har vært \"gode\" eller \"dårlige\" somre. Høye dagtemperaturer i slutten av mai og utover i juni har stor betydning for jordtemperaturen både på flaten og i bestandet ved at det da blir et lengre tidsrom i vegetasjonsperioden med temperaturer over visse minimumsnivå. Mellom markberedde og urørte profiler inne i bestandet er det funnet liten eller ingen forskjell i jordtemperaturen, mens den i gjennomsnitt har vært ca. 1° C på flaten. Det er observert forskjeller i minimumstemperaturen i luft mellom flaten og bestandet på opp til 3° C. Den største og mest betydningsfulle forskjellen mellom flaten og bestandet er imidlertid at det i frostnetter er flere timer med temperaturer under 0° C på flaten. I middel for tidsrommet 25.5. - 4.10. i årene 1983 - 89 utgjør den nedbørmengde som er kommet til bakken i bestandet, ca. 40% av den nedbørmengde som er målt på friland i området.Årsvariasjonene kan til dels være relativt store, bortsett fra der nedbørmåler har vært plassert i liten åpning i bestandet. Nedbøren som er målt her, utgjør ca. 74% av nedbør på åpen mark. Prosentandel nedbør som kommer ned til jordoverflaten i bestandet, øker med økende nedbørmengde i regnperioden og med antallet timer som regnperioden varer.Nedbørmengden er størst midt mellom planteradene. Ved økende vindstyrke avtar prosentandelen nedbør midt mellom planteradene, mens den øker for målesteder nær stamme. Tynning av bestandet vil kunne heve jordtemperaturer og øke nedbørmengden i bestandet betydelig. På relativt tørr granjord og i områder med relativt små nedbørmengder, vil dette kunne ha betydning for veksten.

Sammendrag

In a field experiment in southernmost Norway four young trees of each of eight coniferous species were subjected to artificial inoculation with the pathogenic blue-stain fungus Ophiostoma polonicum, associated with the spruce bark beetle Ips typographus. A dose previously known to be lethal to most Norway spruce trees also killed individuals of Sitka, white, and black spruce, and Douglas fir. All Scots and lodgepole pines, and subalpine firs survived the given load of infection. Douglas fir did not exhibit the induced resinous defence reaction seen in spruce and pine. The fungus did not proliferate in the phloem of Douglas fir, but spread more easily in a tangential direction in the sapwood of this species than in spruce.

Sammendrag

Nitrogen er det begrensende grunnstoffet for vekst i de fleste arktiske plantesamfunn. Effekten av temperatur og nitrat konsentrasjon på maksimal nitrat reduktase (NR) aktivitet er registrert hos fire arter som vokser i fuglefjell; Cochlearia groenlandica, Oxyria digyna, Chrysosplenium tetrandrum og Saxifraga hieracifolia. Resultatet viser at artenes maksimale NR - aktivitet gir en indikasjon på evnen til å ta opp og utnytte nitrat. Fjellsyre og skjørbuksurt hadde signifikant høyere NR-aktivitet enn stivsildre og dvergmaigull ved alle behandlingene. Dette kan indikere at stivsildre og dvergmaigull utkonkurreres høyt oppe i fuglefjellet der nitratkonsentrasjonen er stor fordi fjellsyre og skjørbuksurt kan utnytte gjødslingen bedre.