Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Boka gir en grundig innføring i fagområdet bærdyrking, og det er lagt vekt på at boka også kan tjene som håndbok for bærdyrkere, rettledere og andre interesserte. Boka har som tidligere utgaver en generell del med en gjennomgang av emnene som er felles for bærartene: Bærdyrking i Norge, grunnlaget for bærdyrking, planlegging av bærproduksjonen, plantematerialet, gjødsling, vanning, jordkultur og plantevern. De viktigste bærartene i Norge er jordbær, bringebær og solbær. Den nyeste bærarten som blir dyrket er hageblåbær, og det arbeides også for å utvikle en økonomisk produksjon av molte. I boka er det først og fremst de økonomisk viktigste bærartene som er omtalt, men mindre kjente bærarter har også fått en kort omtale
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Norske forbrukarar er interesserte i friske bær. Importen av friske bringebær aukar for kvart år, og sjølv om det berre er nokre få tonn vi importerar kvart år, er det på tide at vi sjølv utnyttar denne marknaden. ved å dyrka i plasthus utan tilleggsvarme får vi mogne bringebær omlag 3 veker før enn på friland. Ved Planteforsk Njøs har vi oppnådd 2-3 kg pr m2 i plasthus. Artikkelen omhandlar kort korleis ein kan dyrka i plasthus
Forfattere
S BøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Utprøving av dyrkingsteknikker for dyrking av jordbær og bringebær på friland, med og uten regntak. Beskyttelse mot frostskade i jordbær og dyrking av bringebær i plastveksthus
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Minus 12 °C i to timer gav sterk skade på "Bounty", "Korona" og "Senga Sengana". Gjentatt frysing og tining der temperaturen vekslet mellom -12 °C og +6 °C og langtidsfrysing ved -12 °C, økte skaden ytterligere. Dekke med fiberduk og halm gav god beskyttelse mot frost, men halm kunne gi noen ulemper.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild Sletten R.H DaintySammendrag
Results of carbon source assimilation tests (17 carbon compounds) led to 88 % of pseudomonadas from cold-stored chicken carcasses being assigned to one of 17 groups.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Description of network of stations, seasons and site. Definition of quality of data. Goals for quality.
Forfattere
Olav Arne Bævre K ForbordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G GuttormsenSammendrag
Asparges har gjennom tidene vært nyttet som medisin. I dag dyrkes asparges på grunn av de spiselige skuddene som enten brukes friske eller behandles på ulike måter. Vi kan høste to hovedtyper av asparges; grønn og hvit. De grønne skuddene som vokser i sollyset over bakken og har en noe kraftigere smak enn de hvite, hvor vi hypper jord over og høster skuddene før de når jordoverflaten. Sammenlignet med hvit asparges har grønn asparges en noe kraftigere smak og lavere vanninnhold. Samme sort kan dyrkes både som grønn og hvit asparges. Asparges har en mild karakteristisk smak og en delikat konsistens. Den kan nyttes til mange retter. Etter avsluttet høsteperiode vil asparges vokse opp som en dekorativ bregnelignende plante. Asparges er kalorifattig (32 kalorier per 100g) Den inneholder vitamin A, flere B vitaminer og vitamin C.