Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Interessen for stammekvisting har variert betydelig. I Tyskland var interessen sterkt økende utover 1800-tallet, særlig siste halvdel. Det kan nevnes at man i 1876 fikk en «arbeidsplan for skoglige kvistingsforsøk». Etter forannevnte periode med økende interesse, kom en periode med lav aktivitet. Interessen for stammekvisting var imidlertid stor igjen omkring 1920. Her i landet har man stammekvistet siden ca. 1920, men tiltaket har aldri hatt noe stort omfang. I startfasen var det mest spredte forsøk hos spesielt interesserte skogeiere. I 1992 og 93 ble det stammekvistet henholdsvis ca. 3200 og 5200 daa. Fra og med 1994 ble det gitt statsbidrag til stammekvisting, hvilket resulterte i et kvistet areal på ca. 20 000 daa dette året. I 1995, 96 og 97 ble det kvistet henholdsvis ca. 10 000, 9500 og 7200 daa.Enkelte feil hos stokker eller trær har en større eller mindre kvalitetsreduserende effekt ved alle typer foredling. Kvist er kanskje den som er mest betydningsfull. Innen skogbruket har derfor mye eller lite kvist ofte blitt synonymt med dårlig eller god kvalitet. Virke med kvist kan i noen tilfeller bety god kvalitet, men for de aller fleste formål vil imidlertid kvistfritt virke ha en langt høyere verdi. Til bl.a. dekkfinér er det en forutsetning at virket er kvistfritt. Særlig svartkvist er uheldig for virkeskvaliteten. Selv døde greiner sitter lenge på stammen. Disse har ingen biologisk funksjon, men etterlater seg kvalitetsreduserende spor i tømmeret. Stammekvisting er behandling av enkelttrær for å bedre virkeskvaliteten, og prinsippet er at greinene på den nederste delen av stammen fjernes i relativt ung alder. Furu anses som det best egnede treslag for stammekvisting. Forholdet mellom stokkdimensjon og kvistkjernens utbredelse er avgjørende for verdiøkningen. Samme verdiøkning kan oppnås ved forskjellige kombinasjoner av forannevnte variabler. Det vil si at sein kvisting og grove dimensjoner ved avvirkning kan gi samme verdiøkning som en tidligere kvisting og mindre tømmer-dimensjoner. Kvistes altfor grove stammer, oppnås bare en minimal kvalitets-forbedring innenfor normal omløpstid. Stammekvistet tømmer er ikke noe entydig sortiment. Ved en uheldig utført kvisting, kan verdiøkningen utebli, og resultatet bli massevirke. Et vellykket resultat bør kunne gi stokker som tilfredsstiller kravene til de mest verdifulle tømmer-sortimentene. Verdien av stammekvistede stokker kan således variere betydelig. Variasjonen er trolig minst like stor som hos stokker som ikke er stammekvistet. Det er mange spørsmål man må ta stilling til i forbindelse med stammekvisting, og ett av disse er hvor høyt man skal kviste. Det er vanskelig å argumentere for en bestemt kvistingshøyde, da man vet heller lite om hvilke lengder industrien ønsker om 50 til 100 år. I våre retningslinjer anbefales en kvistingshøyde på 5 m, men det kan føres gode argumenter for å kviste både høyere og lavere. Sluttresultatet er avhengig av det grunnlaget som er lagt. For at stammekvisting skal gi et godt økonomisk resultat, er det viktig at arbeidet utføres omsorgsfullt og nøyaktig. Det er viktig å bruke tid på å velge ut de riktige trærne, det vil si de trærne som skal danne sluttbestandet. Alt dette krever kunnskaper og godt skjønn. Det er derfor viktig å bruke ressurser på informasjon og opplæring av de som skal utføre arbeidet. Alle økonomiske vurderinger av tiltak i skogbrukets primærproduksjon vil være beheftet med en rekke usikre faktorer. Dette gjelder i høy grad også for stammekvisting. En avgjørende forutsetning er hvilken prisøkning rotstokkene vil oppnå som følge av kvistingen, og her er det grunnlag for store ulikheter i forventning. Hvilken merpris som eventuelt kan oppnås for stammekvistet virke i framtida, er det vanskelig å ha noen sikker formening om. Men det må være realistisk å anta at industrien kan betale en betydelig merpris for tømmer som er garantert fritt for kvist inn til en bestemt diameter.
Forfattere
S Bø J. Brønstad Lars Nesheim S FossSammendrag
På eit forsøksfelt som var tillaga og stelt som ein golfgreen, ga "Nor" og "Tracenta" engkvein og gode raudsvingelsortar til plen best resultat. Resultat av klippehøgd, gjødselmengd, gjødlingsfrekvens, gjødselslag og jord- og grasanalyser frå feltet er referert, diskutert og tilrådinger om bruk gitt.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir en oversik over omfang, driftmåter, økonomi m.m. av villsauholdet i Nordland. Drøfter muligheter og begrensninger for en slik driftsform i fylket.
Forfattere
Svein GrimstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Gjennomgang av årsaker til vinterskade og korleis ein kan forebygge og reparere skader
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Troms har store ressurser av lauvtrevirke, spesielt bjørk. Bruksområdet for lauvtre-virke har i det vesentlige vært brennved og sponplater, men det arbeides på forskjellig hold med å finne alternativ anvendelse for det kvalitativt beste virket, slik at foredlingsverdien kan økes.I perioden 1990 - 92 ble ulike egenskaper hos lauvtrevirke fra Troms undersøkt. Treslagene var bjørk, osp og gråor, hvor bjørk utgjorde den desidert største andelen. Forskjellige basisegenskaper ble undersøkt hos alle treslagene. Når det gjelder bjørk, ble også en del stammer aptert. Videre ble det skrellet finér av et parti bjørke-tømmer. Prøveflatene var spredt over det meste av fylket, fra Skånland i sør til Kvænangen i nord. I øst - vest retning representerte Kvænangsbotnen og Kvæfjordeidet ytterpunktene. Av osp og gråor ble det også samlet inn materiale fra Alta. Høyden over havet varierte fra under 50 til over 200 m. Materialet representerte også en stor bredde når det gjelder alder. Variasjonsbredden mellom prøveflatene var fra i underkant av 40 til ca. 121 år hos bjørk, fra ca. 32 til 71 år hos osp og fra ca. 29 til 73 år hos gråor. Midlere årringbredde i brysthøyde hos bjørk var 0.9 mm, varierende fra 0.7 til 1.5 mm mellom prøveflatene (Vedlegg 3). Tilsvarende middeltall for osp og gråor var henholdsvis 1.8 og 1.6 mm (Vedlegg 4). Variasjonen mellom prøveflatene hos osp var fra 1.4 til 2.6 mm, og hos gråor fra 1.0 til 2.3 mm. Bjørk hadde en midlere barkvolumprosent på 15.9 ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 7). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 12.5 til 18.8 %. Tilsvarende middeltall for osp og gråor var henholdsvis 13.4 og 11.8 % (Vedlegg 8). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 10.8 til 16.1 % hos osp, og fra 9.0 til 14.6 % hos gråor. Midlere barkvektprosent hos bjørk var 16.5 ved 20 % av trehøyden, varierende fra 12.8 til 20.5 % mellom prøveflatene (Vedlegg 7). Tilsvarende resultat for osp og gråor var henholdsvis 14.1 og 13.5 % (Vedlegg 8). Hos osp var variasjonen mellom prøveflatene fra 11.6 til 17.0 %, og hos gråor fra 10.2 til 16.5 %. Ved 20 % av trehøyden var midlere basisdensitet hos bjørk 506.6 kg/m³ (Vedlegg 3). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 481.1 til 536.1 kg/m³, og mellom diameterklassene fra 492.7 til 514.3 kg/m³ (Tabell 8). Osp hadde en midlere basisdensitet på 372.2 kg/m³ (Vedlegg 4), varierende fra 305.5 til 445.5 kg/m³ mellom prøveflatene, og fra 369.8 til 414.3 kg/m³ mellom diameterklassene (Tabell 8). Hos gråor var midlere basisdensitet 340.4 kg/m³ (Vedlegg 4). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 324.3 til 358.1 kg/m³, og mellom diameter-klassene fra 327.7 til 343.3 kg/m³ (Tabell 8). Midlere basisdensitet for bjørkebark var 529.7 kg/m³ ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 7). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 481.4 til 576.7 kg/m³. Mellom diameterklassene varierte basisdensiteten fra 519.7 til 538.2 kg/m³ (Tabell 9). Ospebark hadde en midlere basisdensitet på 395.0 kg/m³, varierende fra 346.9 til 460.2 kg/m³ mellom prøveflatene (Vedlegg 8). Variasjonen mellom diameter-klassene var fra 382.7 til 432.2 kg/m³ (Tabell 9). Midlere basisdensitet hos bark av gråor var 399.0 kg/m³ (Vedlegg 8). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 360.2 til 440.5 kg/m³, og mellom diameterklassene fra 380.9 til 409.1 kg/m³ (Tabell 9). Hos bjørk var midlere vanninnhold for hele materialet 45.3 % ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 5). Mellom prøveflatene varierte vanninnholdet fra 39.7 til 49.3 %. Variasjonen mellom diameterklassene var fra 44.7 til 46.3 % (Tabell 10). Osp hadde et midlere vanninnhold på 49.9 % ved 20 % av trehøyden, mens tilsvarende hos gråor var 53.8 % (Vedlegg 6). Hos osp varierte vanninnholdet mellom prøveflatene fra 44.7 til 60.3 %. Variasjonen mellom diameterklassene var fra 48.4 til 51.0 % (Tabell 10).Variasjonen mellom prøveflatene hos gråor var fra 50.1 til 57.5 %, mens variasjonen mellom diameterklassene var fra 52.1 til 56.0 % (Tabell 10). Avsmalingen presenteres diameterklassevis, og den ble målt mellom fem forskjellige nivåer på stammen. Hos bjørk varierte avsmalingen mellom rotavskjær og 20 % av trehøyden fra 11 til 22 mm/m (Tabell 11). Tilsvarende variasjon i avsmalingen hos osp og gråor var fra henholdsvis 14.0 til 23.5 mm/m, og fra 18.5 til 27.5 mm/m (Tabell 11). Flattrykkingen ble uttrykt ved en flattrykkingskoeffisient, og i den foreliggende undersøkelsen ble denne uttrykt som forholdet mellom største og minste diameter i brysthøyde. Hos den største andelen av bjørketrærne (35.4 %) var flattrykkings-koeffisienten i brysthøyde mellom 1.05 og 1.10 (Fig. 7). Osp og gråor hadde også flest trær innen forannevnte klasse (1.05 - 1.10), og andelen for disse treslagene var henholdsvis 43.3 og 39.6 % (Fig. 8 og 9). Av det apterte bjørketømmeret, var 31.3 % av tømmervolumet med bark skurtømmer. Den største andelen (22.6 %) var av dårligste kvalitet (K III). Bare 0.8 % var av beste kvalitet (K I), mens innholdet av nestbeste kvalitet (K II) var 7.9 % (Tabell 14). Utbyttet av finér var ca. 25 % av tømmervolumet under bark. Den største andelen var innleggsfinér (dårligste kvalitet). Under 4 % var dekkfinér (A/B og B/B) (Tabell 17). Tørrkvist var den hyppigste årsaken til nedklassing av finérarkene (Tabell 18). En relativt stor andel av alle treslagene var beheftet med skader. 29.7 % av bjørketrærne hadde råte/misfarging i brysthøyde. Tilsvarende tall for osp og gråor var henholdsvis 71.3 og 46.0 %.