Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Sonja KlemsdalSammendrag
En rekke DNA-baserte diagnostiske tester er i dag etablert eller under utvikling i Planteforsk Plantevernet. Fusarium i korn kan påvises og artbestemmes. Klosopp i gulrot og algesopp som forårsaker rothalsråte hos agurk kan identifiseres og diagnostiseres i plantevevet. Videre pågår arbeid for etablering av metoder for påvisning av rød marg, rotstokkråte og jordbærsvartflekk i jordbær. Metode for diagnostikk av heksekost på eple, pærebrann på frukttrær og identifisering av enkelte skadeinsekter i veksthus er etablert.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Andreassen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Generelle effekter av jorddekke, for eksempel bruk av plast eller planteavklipp, på ugras, skadedyr og sjukdomsorgansimer diskuteres. Som eksempler nevnes erfaringer med jorddekke i frukt og grønnsaker. Artikkelen konkluderer at bruk av jorddekke både kan løse problemer og skape problemer, og at man må tenke helhetlig når dyrkingssystemer skal komponeres.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen tar utgangspunkt i avlingsutviklinga ved frøavl av timotei, engsvingel, rødkløver og rødsvingel i Norge og Danmark i perioden 1981-2000. For flere av disse artene er det klare tendenser til at den positive avlingsutviklinga på 1980- og begynnelsen av 1990-tallet nå er i ferd med å flate ut. Årsakene til dette blir drøftet, og det blir redegjort for frøavlsegenskapene til nåværende og framtidige sorter som frøavles i Norge. For å bedre norske sorters og norsk frøavls konkurranseevne, nasjonalt og internasjonalt, er det nødvendig å legge økt vekt på frøavlsegenskapene i foredlingsarbeidet, samt å opprettholde eller intensivere den dyrkingstekniske frøavlsforskinga i åra som kommer
Forfattere
Tove M. ØstensvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Myr finnes først og fremst i deler av verden hvor det er korte og kjølige somrer. Når vannet stenger ute oksygenet, vil nedbrytningsprosessene bremses og organisk materiale hoper seg opp. En myr er et slikt område hvor overflaten er dekket av plantevekst og et lag av dødt organisk materiale har nådd minst 30 cm tykkelse. Torvlaget øker i gjennomsnitt med 1 mm per år. Dvs 1000 år per meter torvlag. I Norge er 6-7 % av lavlandet dekket av myr eller annen våtmark. Det er dobbelt så mye som vårt dyrka areal.
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Nashi kan prøvast i norske småhagar, men må tynnast godt og gjerne dyrkast i espalier for å få god utvikling på fruktene. Det er få sortar som når fullgod utvikling. Dei beste som er prøvde på Njøs er den bronsefarga Chojuro og den gule Shinseiki
Forfattere
Helle Huseby Chris Helen Kvendseth Ayse M. Bulak HageliaSammendrag
Å sikre forbrukerne trygg mat på det nasjonale markedet har lenge vært en del av landbruks- og helsepolitikken i EU, USA, Canada, Australia og New Zealand. Det har vært tradisjon for at importerte produkter skal oppfylle landets trygghetskrav på lik linje med landets egne produkter. Regelverket for hvordan man kontrollerer og gjennomfører tiltak for å sikre at kravene opprettholdes, berører dermed internasjonal handel med landbruksprodukter. De nasjonale tiltakene vedrørende mattrygghet skal ikke virke handelshindrende i forhold til reglementet i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Dette har alle de fem aktørene forpliktet seg til som medlemmer av WTO. De siste årene har oppmerksomheten blitt stadig større omkring liberalisering av internasjonal matvarehandel og hensynet til trygg mat. Etter hvert som tollsatser fortsetter å bli bygd ned, vil trolig tekniske handelshindringer og ulike oppfatninger omkring standarder for matvarer stadig oftere virke som handelsbegrensninger. Legitimering av særegne, nasjonale reguleringer og standarder kan være en måte å hindre eller begrense import av bestemte matvarer til et land. De senere årene har det derfor blitt viktigere både å dokumentere på vitenskapelig grunnlag behovet for å innføre handelsbegrensede tiltak, og å rette fokus mot forbrukernes behov. Vitenskapelige resultater har således blitt viktige for å dokumentere og legitimere politiske tiltak. Trygg mat og utformingen av nasjonale og internasjonale standarder har utviklet seg til å bli politikk på høyt nivå. Rapporten viser at det er et skille i oppbygningen av systemet for trygg mat mellom EU på den ene siden og USA og Canada på den andre, når det gjelder hvorvidt regulerende organer på matområdet har beslutningsmyndighet. Mens ansvaret for trygg mat i USA og Canada er samlet i et nasjonalt organ, har ikke EU klart å samle beslutningsmyndigheten. Resultatet er at det fortsatt er opp til det enkelte land i EU å ta seg av lovgivning og håndheving av regelverket på matvareområdet. Australia og New Zealand har et felles system for matvarestandarder som omfatter et eget organ med beslutningsmyndighet, og i New Zealand jobbes det nå med å få en samlet enhet som har ansvar for både risikovurdering og risikoforvaltning på matområdet. Dette at det går et skille særlig mellom USA og EU, går igjen på de fleste områdene vi har omtalt i denne rapporten. En ser det ikke minst i forhold til hva slags prinsipper som skal ligge til grunn for reguleringer innen matregimet. […]