Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

HIBECO-prosjektet har fokusert på naturleg og menneskeleg påverknad på bjørke-økosystemet, og på å utforma ulike skjøtsel-scenarier og skogutvikling for å sikra vidare bærekraftig bruk av bjørkeskogen. Dette er oppnådd ved å ta i bruk ulike faglege disiplinar som kombinerer produktivitet, beiting og sosio-økonomiske forhold. Det var ein markert skilnad mellom proveniensar i frostherdighet og vekst. Insektskader på grunn av Epirrita autumnata var sterkt avhengig av vintertemperatur og av vekstformen hos bjørka. Samanliknande studier viste kraftig reduksjon i lavdekket på Finnmarksvidda sidan 1960-talet, og auke i arealet av Cornus suecica og mose, på grunn av overbeiting av reinsdyr og endra klima. Tradisjonell bruk av bjørk er blitt undersøkt ved ei omfattande spørjeundersøking. Det er blitt utvikla ein dynamisk modell for å få kunnskap om dei langsiktige konsekvensane av endra klima og arealbruk innan seks forsøksområde på 100 x 100 km i Nord-Skandinavia og Island.

Sammendrag

Humleplanten (Humulus lupulus) blir brukt i ølbrygging, men er også kjent som prydvekst og tekstilplante. Den har vært kjent i de nordiske landene fra det 12. århundre, og det var størst produksjon først på 1800 -tallet. I Sverige var det forsøk med humle i 1950-årene, men produksjonen var ikke økonomisk lønnsom. Nordisk Genbank ga i 2000 støtte til et nordisk prosjekt for å ta vare på sorter fra tidligere dyrking. I Finland, Sverige, Danmark og Norge er det nå etablert klonsamlinger.

Sammendrag

Rapporten presenterer alle husdyrproduksjoner i Norge som bidrar betydelig til landets mat- og landbruksproduksjon. Den beskriver samfunnets rammevilkår for landbruk og akvakultur i Norge, og særtrekk ved både produksjonsforholdene og avlsarbeidet. Rapporten gjør rede for landets kompetanse innen husdyrgenetiske ressurser og hva som vil prege framtidig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge. Landets arbeid for bevaring av fåtallige, historiske, husdyrraser er omtalt, og til slutt kommer rapporten med anbefalinger for framtidige satsningsområder på aktivitet og kompetanseheving på husdyrgenetiske ressurser, både nasjonalt og nordisk....

Sammendrag

Ulike tilhøve i samanheng med spreiing av husdyrgjødsel på eng og eventuell verknad på surfôrkvalitet og risiko for overføring av anaerobe sporar til mjølk vert diskutert. Resultat frå utanlandske undersøkingar og forsøk gjennomført ved Planteforsk Kvithamar forskingsstasjon vert presentert. Forsøka omfattar både ulike mengder og typar husdyrgjødsel, samt spreiemåtar og spreietidspunkt i høve til hausting. Det vert konkludert med at bruk av husdyrgjødsel på eng kan auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av fleire årsaker til spreiing og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôret. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om korleis ein kan minske risikoen ved bruk av husdyrgjødsel på eng.

Sammendrag

Bruk av husdyrgjødsel på eng ser ut til å auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av lfeire moglege årsaker til spreiinig og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôr og mjølk. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om mengder og tidspunkt for spreiing, stubbehøgde under varierande vêrtilhøve, og bruk av konserveringsmiddel.

Sammendrag

Artikkelen fokuserer på poteten som et produkt som skal markedsføres og selges. Her ligger sortsegenskaper som smak, form og konsistens i bunnen. Dagens og framtidas forbrukere vil i tillegg legge vekt på utseende og presentasjonsmåte. For mange vil også geografisk opprinnelse, dyrkingsmåte og spesielle bruksområder  være av stor interesse.

Sammendrag

Jordbærsvartflekk er en karanteneskadegjører som i 2003 ble påvist i sertifiserte jordbærplanter flere steder i landet. Den er bare et par tilfeller påvist hos bærprodusenter. For å få en mest mulig effektiv bekjempelse av en sykdom som kan gjøre stor skade blir det i samarbeid med Statens landbrukstilsyn tilrådd en rekke strenge tiltak hos produsenter hvor jordbærsvartflekk er blitt påvist.