Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
White clover (WC, Trifolium repens L.) or red clover (RC, Trifolium pratense L.) was grown in mixture with grasses. Samples of the mixtures and pure clovers were taken during three cuts, and the fatty acids (FA) compositions were determined. The clover species had no significant effect on the individual FA contents of the leys (g kg-1 dry matter (DM)), nor on the total FA content. Pure clovers had lower content of all individual FA (8.2 vs. 12.4 g kg-1 DM) than mixtures; the contents of all FA decreased with increasing percentage of clover in the mixture, but the decrease was weaker for C18:3n-3 than for the other FA. Although pure WC and RC had similar FA contents, the relative proportions (percentage of total FA content) of C16:0 and C18:3n-3 differed; RC had a higher proportion of C18:3n-3 and a lower proportion of C16:0. These results are partly in contradiction with previously reported.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jenny Fäldt Halvor Solheim Bo Långström Anna-Karin Borg-KarlsonSammendrag
To identify chemical resistant markers induced by fungal or mechanical injury, young trees of Scots pine (Pinus sylvestris) were subjected to inoculations of blue stain fungi associated with the pine shoot beetles Tomicus piniperda and T. minor. Among the 20 trees selected for chemical analyses, 16 were divided into four groups: one as control and three were pretreated by wounding only, or by inoculation with either the blue stain fungus Leptographium wingfieldii or Ophiostoma canum.Four wk after pretreatment, all 16 pretreated trees were mass-inoculated with L. wingfieldii. The absolute and relative amounts, as well as the enantiomeric compositions of monoterpene hydrocarbons in the phloem, were determined via a small sample of the phloem before and after the pretreatment and mass inoculation, by using two-dimensional gas chromatography (2D GC) and GC-mass spectrometry (MS).After mass inoculation, the absolute amounts of most of the monoterpenes decreased in the phloem sampled 20 cm from the fungal infection, and were higher in the phloem sampled within the infected reaction zone.The relative amounts of both ()--pinene and ()-limonene increased in phloem samples taken 20 cm above the fungal inoculation in the preinoculated trees compared with phloem sampled from the remaining four control trees. The enantiomeric compositions of -pinene and limonene changed, after fungal growth, at defined distances from the inoculation site: the proportion of the ()-enantiomers was highest in the phloem sampled 20 cm from the fungal inoculation.Four wk after pretreatment, monoterpene production in the phloem at the site of inoculation was more enhanced by L. wingfieldii than by O. canum. However, the different virulence levels of the fungi did not affect the enantiomeric composition of the monoterpenes. The biosynthesis of monoterpene enantiomers is discussed in relation to induced pathogen resistance.
Forfattere
Grete Waaseth Svein Grimstad Roar MoeSammendrag
The transition to flowering in the herbaceous ornamental perennial Salvia x superba Stapf `Blaukönigin" is promoted by increasing the photosynthetic photon flux (PPF), in addition to a facultative response to both vernalization and long photoperiods. Floral evocation occurred at an earlier developmental stage in unvernalized S. superba in response to increasing the PPF from 50 to 200 mmol m-2 s-1 irrespective of photoperiod, although the response was more prominent in 20-hour days compared with short days of 10 hours. After a saturating vernalization treatment, the response to PPF was bypassed when plants were grown in long photoperiods. The promotion of flowering by increasing light quantity seems to be dependent on the ambient light level during the actual evocation process irrespective of the light level received during previous vegetative growth. Further investigations are needed to uncover the response mechanism behind this PPF dependent flowering pathway.
Forfattere
Olaug BergsetSammendrag
Bioforsk nord er en solid aktør innen utvikling og forskning i nord. Vi har solid og bred fagkunnskap om landbruk og naturbruks-næringene, et godt utgangspunkt for prosjektledelse og prosjektinitiering Vi har erfaring og kunnskap og nettverk for tverrfaglig samarbeid og verdikjedesamarbeid Vi har erfaring og kunnskap og nettverk innen samarbeid med både ulike forvaltningsorgan og næringsorganisasjoner Vi har kompetanse til å utvikle både forskning- og utviklingsprosjekter
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
LFR og Bioforsk har gått sammen om å etablere et felles prosjekt med navnet ”Fagforum potet”. Målet er å sikre en markedstilpasset, norsk kvalitetsproduksjon av poteter gjennom å etablere og utvikle et effektivt og samlende kontaktledd for all potetfaglig aktivitet i Norge.
Sammendrag
Gårdstunet er en blanding av næringsdrift, bosted og lekeplass - aktiviteter som vanskelig lar seg forene. Å planlegge et vakkert, funksjonelt og trygt tun til glede for alle brukerne og brukssituasjoner kan by på en rekke utfordringer. Et mål å sikte mot kan være et gardstun som gir rom for flerbruk og tradisjon, med minst mulig konflikter mellom de ulike funksjonene.
Forfattere
Lars Sekse Janez HribarSammendrag
Innhald av vatn, totalfeitt og feittsyre-samansetjing vart undersøkt i kirsebærsteinar dyrka i Slovenia (16 prøvar) og olje i Noreg (5 prøvar). Slovenske kjernar inneheldt frå 7.3 til 19.9 % vatn og frå 14.6 til 47.2 % olje. Dominerande feittsyrer i slovensk materiale var (minkande prosentdel): linoleic-, palmitic-, stearic-, arachidic- og linoleic-syre, og i norsk materiale linoleic-, oleic-, palmitic-, stearic- og arachidic-syre tilsvarande. Gjennomgåande hadde norske kirsebærsortar meir umetta feittsyrer samanlikna med dei same sortane dyrka i Slovenia.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars SekseSammendrag
I mørke søtkirsebær er antocyanar dei dominerande fenoliske sambindingane. I kultivarar med ljos saft er neoklorogen- og coumarylquinicsyre dei fenoliske sambindingane som det er mest av. Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidin-3-rutinoside og cyanidin-3-glucoside. I tillegg fann ein peonidine-3-rutinoside og pelargonidine-3-rutinoside i søtkirsebær med mørkfarga saft. Det var store skilnader mellom kultivarane. Det var 17 gonger så mykje fenolar i kultivaren med høgast innhald i høve til kultivaren med minst fenolar. Ein fann årlege variasjonar, men kultivarar med høgt innhald eitt år, var og mellom dei med høgt innhald eit anna år. Innhaldet av fenolar auka fram mot mogninga, medan det ikkje var signifikante endringar i innhaldet av fenoliske syrer. Fram mot mogninga dannar det seg ofte kutikulære frakturar (mikrosprekker) i fruktskalet hjå søtkirsebær. Frukter med mange kutikulære frakturar hadde høgare innhald av fenolar. Dette kan indikera at fenolane er ein del av dei naturlege forsvarsmekanismane fruktene har mot åtaak av rôtesoppar.