Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kim JohansenSammendrag
Presentasjon av hvordan den norske overvåkingen av plantevernmiddelrester i frukt og grønnsaker er bygd opp. Kort om resultater fra overvåkingen 2006.
Forfattere
Ingunn Haarstad Gudmundsdottir Kim JohansenSammendrag
I første tertial 2007 ble det tatt ut og analysert totalt 468 prøver, derav 22 prøver importert matkorn/ris. Det ble i denne perioden kun tatt prøver av 27 norske varepartier. Det ble påvist rester i 57,9 % av prøvene, hvorav 2,7 % overskred gjeldende grenseverdi. Ingen av overskridelsene ble vurdert til å representere helsefare. Det er fremdeles trygt å spise frukt og grønnsaker i Norge.
Forfattere
Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 489 prøver i tredje tertial 2006. Det er analysert 359 rutineprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, seks prøver av barnemat, 43 prøver av matkorn, 68 prøver for kartlegging av vegetabilske matvarer fra Asia og 13 prøver av appelsinjuice (EU koordinert program). Det er i perioden vært to tilfeller av funn i økologiske produkter, henholdsvis sitron fra Spania og paprika fra Nederland. Det ble også gjort funn som indikerte ulovlig bruk av plantervernmidler i norsk produksjon av epler og gulrot. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at 67,1 % av de undersøkte stikkprøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter er uten påvisbare rester av plantevernmidler. I 16 varepartier er det påvist rester over gjeldende grenseverdi, hvorav ett vareparti av norske epler ble vurdert å kunne representere helserisiko. For matkorn er 67,4 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. Ingen kornparti har rester over gjeldende grenseverdi. I kartleggings¬prosjektet "Vegetabilske produkter fra Asia" er kun ¼-del av de 68 prøvene uten rester av plantevernmidler, mens nær halvparten av prøvene inneholder rester over gjeldende grenseverdi. I ett parti chilipepper fra Thailand ble det påvist hele seks plantevernmidler som alle overskred gjeldende grenseverdi. To av varepartiene, aberginer og bønner med belg, begge fra Thailand, ble vurdert til å kunne representere helserisiko. På grunnlag av oppfølgingsprøver fra overskridelser (rettet kontroll) ble det nedlagt omsetningsforbud for fem varepartier (ett av augberginer, ett av stangselleri og tre av bønner).
Forfattere
Børge Holen Kim Johansen Marianne TomtumSammendrag
I 2006 ble det undersøkt 1691 prøver, derav 94 prøver av matkorn/ris, 45 prøver barnemat, 68 prøver av øl i et nordisk kartleggingsprosjekt, 88 prøver i nordisk kartleggingsprosjektet for vegetabilske produkter fra Asia og 20 prøver av appelsinjuice. Av de ordinære stikkprøvene var i 37 % norskprodusert, mens 63 % var importert. 151 av prøvene var merket økologisk. I alt ble 79 ulike vareslag av frukt, grønnsaker og korn fra 52 forskjellige land analysert. 37 forskjellige vareslag av barnemat analysert. Det ble undersøkt for inntil 244 virksomme stoffer inkludert noen nedbrytningsprodukter Av totalt 1206 analyserte prøver av frisk frukt, grønnsaker og poteter (ikke inkludert kartleggingsprosjekter) var 55,2 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdier (MRL= Maximum Residue Level) ble overskredet i 2,6 % av prøvene (0,9 % overskridelse i norske og 3,6 % i importerte produkter). Det ble påvist rester av 102 ulike plantevernmidler. Hvis en også inkluderer resultatene av kartleggingsprosjektetene, så var det totalt funnet overskridelser i 76 prøver av i alt 105 stoffer. I alt 16 av prøvene hadde overskridelser av mer enn ett stoff. De fleste overskridelser finnes i varer fra Thailand. Inkludert kartleggingsprosjektet var det i importerte varer flest overskridelser i bønner med belg (19 prøver), stangselleri (5 prøver) og chilipepper (4 prøver). Når det gjelder norske produkter, ble det påvist 5 overskridelser. Rester over grenseverdi ble påvist i to prøver av eple, en prøve av gulrot, salat og estragon. Ingen av disse hadde overskridelser av mer enn ett stoff. I 2006 ble 13 varepartier stoppet for rettet kontroll. Det ble påvist nye overskridelser i åtte av varepartiene og de kunne følgelig ikke omsettes. For barnemat ble det i 2006 tatt prøver av 45 varepartier, 35 norskproduserte og 10 importerte. Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i barnematprøvene. Det ble tatt ut 151 prøver av varer som var merket økologisk dyrket, hvorav 59 norske. Det ble påvist rester av plantevernmidler i fire av de importerte varene, men ingen i de norske økologisk merkede varene. I 2006 ble det gjennomført tre kartleggingsprosjekt for å undersøke innholdet av plantevernmiddelrester: "Appelsinjuice", "Vegetabilske produkter fra Asia" og "Øl". Det ble ikke påvist rester av plantevernmidler i 68 prøver av øl (44 importerte og 24 norske). I alt 20 prøver av appelsinjuice ble analysert i 2006. Det ble påvist rester av plantevernmidler i seks av prøvene (totalt åtte funn). Prosjektet "Vegetabilske produkter fra Asia" gav derimot svært mange og høye funn. Hele 49 % av prøvene inneholdt rester av plantevernmidler som overskred gjeldende grenseverdier. Spesielt i prøver av bønner med belg fra Thailand ble det registrert mange overskridelser. Av 94 analyserte korn- og risprøver var 65 % av samlet prøveuttak uten påvisbare rester av plantevernmidler. Det ble bare funnet én overskridelse i prøvene. Dette var rester av stråforkortningsmiddelet klormekvat over gjeldende grenseverdi i én prøve norsk rug. Det ble imidlertid noe oftere påvist rester i importerte matkorn i forhold til norskprodusert. I hovedsak har likevel frukt og grønnsaker som omsettes i Norge et lavt nivå av rester av plantevernmidler. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået i norskproduserte og importerte vegetabiler anses å representere svært liten helsefare.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, engelsk (flerårig) raigras, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras som var ferdig testet. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (2 engsvingel, 4 engelsk (flerårig raigras), 2 engrapp, 1 hvitkløver og 1 westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, engelsk (flerårig) raigras, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras som var ferdig testet. I alt 24 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (2 engsvingel, 4 engelsk (flerårig raigras), 2 engrapp, 1 hvitkløver og 1 westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk- og italiensk raigras. Totalt var det 50 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 39 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2006 (24 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 50. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 5 - 2007).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2006 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel/strandsvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk- og italiensk raigras. Totalt var det 50 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 39 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2006 (24 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 50. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 2 Nr. 5 - 2007).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi. Prøvingen er nå blitt erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). På sikt vil trolig også denne igjen gå inn i en felles europeisk prøving. Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene med anbefalinger. Her blir totalsammendraget for hele forsøksperioden presentert, både i tekst og tabellform. Forsøkene bestod av 5 arter og 41 sorter, hvorav 24 var under prøving og 17 var målesorter. Av de 24 sortene som var under prøving er 20 anbefalt for plen eller grasbakke i det typiske innlandsklima i Sør- og Midt Norge eller i de høyereliggende strøk i samme region.