Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Gro Hege Ludvigsen Gunnhild Riise Helge Lundekvam Marit Almvik Kirsten Tørresen Lillian ØygardenSammendrag
Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn medfører noen utfordringer, spesielt i forhold til halmbehandling og ugras. Denne TEMA-publikasjonen er en veileder for å hjelpe høstkorndyrkere til å ta de riktige grepene. Her gis en oppsummering av resultater og erfaringer fra storskala feltforsøk med jordarbeiding til høstkorn i perioden 2002–2006 og fastliggende feltforsøk med jordarbeiding til høsthvete i omløp med havre i perioden 1998-2006. Forsøkene er utført av Bioforsk, Norges Vel og Landbrukets forsøksringer. Håndtering av fersk halm stiller krav til utstyret som benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras, og spesielt grasugras, er et større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Fordelene man kan oppnå er reduserte kostnader til etablering og mindre erosjon og tap av næringsstoffer.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
In the recent years several reports have been made on how to increase the utilization of bioenergy potential in Norway. The farmers union (Norges Bondelag) focus on improved use of wastes and less on agroenergy crops. A group of research institutes and organisations have written a report called "From Biomass to Biofuels " A Roadmap for Future Solutions in Norway". But till now the research on bioenergy crops in Norway has been limited. Perennial grasses display many beneficial attributes as agroenergy crops, i.e. high yield potentials, high contents of lignin and cellulose, and positive environmental impacts, including reduced soil tillage that lowers soil erosion and increases soil carbon content, preserves biodiversity, and manages cultural landscapes. A field trial with reed canary grass is carried out in Central Norway. Reed canary grass harvested in spring in produced high DM yields, but the content of water in the harvested biomass was higher than desired.
Sammendrag
Betre lystilhøve i frukttrea aukar veksten hjå tre og frukter, og fruktkvalitetsfaktorar som farge og oppløyst turrstoff vert betre. Sjølv om daglengda under norske veksttilhøve er lang, er den samla lystilgangen mindre enn på sørlegare breiddegrader pga den korte vekstsesongen. Metodar som aukar ljostilgangen, t.d. lysreflekterande duk under trea, vil vera gunstig for norsk fruktdyrking. Ein har prøvd ein voven plast duk (Extenday (R)) i frukthagar på Vestlandet. Der radavstanden var 4 m, har ein strekt ut 3m brei duk på bakken langs køyregangane og festa med gummiband til trea på kvar side. Der radavstanden var 5 m, nytta ein 4m brei duk. Duken låg ute frå midten av juni til etter hausting. Det var ingen temepratureffekt av duken. Men det var 5 gonger så mykje lys i trekruna hjå tre som sto i felt med reflekterande duk i høve til kontroll tre. I køyregangen var det 3 gonger så mykje lys over duk som i køyregangar med gras. I Aroma var eple frå tre frå felt med duk større, søtare og med meir raud dekkfarge enn frå kontroll trea. Det var særleg stor skilnad frå eple på dei nedte greinene. Med omsyn til fastleik og syreinnhald var det ikkje sikre skilnader. Men Streif-indeks viste at refleksduken framskunda mogninga.
Sammendrag
I eit felt med "Excalibur" og "Prinlew" plommer vart køyregangen dekka med kvit reflekterande duk for å betra ljostilhøva i trekruna. Duken låg i hagen frå 2 veker etter bløming til etter at plommene var hausta i midten av september. Der det ikkje var nytta reflekterande duk var fruktene nede på treet grønare, hadde mindre dekkfarge og lågare innhald av oppløyst turrstoff enn fruktene oppe i trekrunene. Fruktene frå tre som hadde stått over reflekterande duk var like godt farga og hadde same syrinnhald og fastleik om dei var hausta oppe eller nede på trea. Men det var også for desse trea høgare innhald av oppløyst turrstoff i fruktene oppe i trea i høve til dei som hadde vakse nedst i trea. Reflekterande duk gav jamnare mogning hjå plommene oppe og nede i trea. Dermed kan ein klara seg med færre haustingar. Temperaturen var ikkje heva der ein nytta duk, og duken svekka grasveksten i køyregangane.
Forfattere
Kåre HobbelstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
I Norge har vi hatt overvåking av skogens helsetilstand på permanente felt i over 20 år. En del av disse registreringene kan være av verdi også for en overvåking av skogskader relatert til klimaeendringer, og en videreføring har fordelen av at lange tidsserier sikres og videreføres. Forbedringer og kostnadsreduskjoner sammenliknet med dagens overvåking kan oppnås ved at noen registreringer erstattes av nye metoder som fjernmåling og automatiserte målinger, og noen registreringer kan slås sammen med andre aktiviteter.