Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Formålet med dette notatet er å beskrive status og utvikling på sentrale områder for bakervarebransjen, herunder sysselsetting, antall foretak, produksjonsverdi, import og eksport med mer, samt å vurdere de politiske rammebetingelsene sin påvirkning på bakervarebransjens konkurranseevne. Norsk bakervarebransje hadde om lag 7 600 sysselsatte i 2007, noe som var en liten nedgang fra 2006. Antallet sysselsatte har vært forholdsvis stabilt de siste årene. Med 409 bedrifter i 2007 var bakervarebransjen den bransjen i norsk matindustri som hadde flest bedrifter, selv om trenden har vært svakt nedadgående de siste årene.. I gjennomsnitt hadde bedriftene 19 sysselsatte i 2007, en økning på 6 fra 2000. Bakervarebedriftene er i gjennomsnitt klart mindre enn bedriftene i norsk matindustri totalt sett. Bedriftene i bakervarebransjen er spredt rundt i hele Norge. Produksjonsverdien i bakervarebransjen har økt betydelig de siste årene og den prosentvise økningen har vært større enn i matindustrien generelt. Dette skyldes i stor grad at prisene på bakervarer har økt mer enn prisene på andre matvarer. Forbruksmønsteret har i hovedsak holdt seg stabilt. Bakervarebransjen har et noe høyere investeringsnivå enn matindustrien i gjennomsnitt mens innovasjonsgraden ligger nær gjennomsnittet. Lønnskostnadene i prosent av produksjonsverdi har holdt seg konstante siden 2000, men norsk industri har høye lønnskostnader i forhold til gjennomsnittet av handelspartnerne. Selv om mye har gått bra i norsk bakervarebransje tyder alt på at lønnsomheten i bransjen har blitt svakere de siste årene, både vår egen økonomianalyse basert på et utvalg bedrifter og en fullstendig analyse publisert i et bransjeblad viser en negativ utvikling.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild Andersen John Ingar Øverland Per Ove Lindemark Anne Steensohn Åge SusortSammendrag
Forsøka har bekreftet at avpussing til 25-30 cm når rødkløveren er 40-45 cm høy kan være med å redusere forekomsten av blomstrende balderbrå i frøeng av rødkløver. Så langt ser dette ut til å være den eneste fordel med metoden. I middel for tre forsøk i 2008 hadde avpussing ingen virkning på forekomsten av rødkløversnutebiller i frøenga, og forekomsten av kløvergnager økte. I to av tre forsøk førte avpussing til signifikant reduksjon i frøavlinga og synlig forsinkelse av modninga, og spireevnen gikk ned i samtlige forsøk. I ett forsøk med alsikekløver i den fuktige vekstsesongen 2007 førte avpussing til flere grønnskudd, mindre konsentrert blomstring og kraftig reduksjon i frøavlinga. Dersom noen frøavlere likevel ønsker å pusse frøenga for å bekjempe balderbrå, må de se til at pussinga ikke fjerner vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Avpussinga skal bare fjerne bladverk, ikke stengler, og det har liten betydning om det avpussa materialet fjernes eller ikke. Metoden bør bare prøves ut i kystnære områder med lang vekstsesong, fortrinnsvis på sørvendte, solrike arealer.
Sammendrag
Tjue-åtte norske frøavlere, forskere og konsulenter gjennomførte i dagene 11-12.juni 2009 en fagtur til Mellom- Sverige. Besøk hos seks konvensjonelle og økologiske frødyrkere stod på programmet. Spesielt den økologiske frøavlen stod sterkt i området, og vi fikk se øko-frøenger av engsvingel, strandsvingel, timotei, kvitkløver og rødkløver. Til tross for fraværet av plantevernmidler var det imponerende lite ugras å se. Mange av de økologiske grasfrøengene var imidlertid lyse på fargen og led av nitrogenmangel. Dette skyldtes dårlig gjødselvirkning av de organiske gjødselmidlene på grunn av lite nedbør på forsommeren. Av konvensjonell dyrking fikk vi se frøenger av raisvingel, rødkløver, rødsvingel, kvitkløver og engsvingel. Både den økologiske og konvensjonelle frøavlen foregikk på store, flate sletter som var godt egnet for effektiv og rasjonell frøproduksjon. Alt i alt en interessant og lærerik tur hvor vi fikk se mange flotte frøenger. I denne rapporten er dyrkingsteknikken hos frøavlerne vi besøkte, samt andre inntrykk fra turen, nærmere beskrevet.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Korn og brød har en helt spesiell posisjon i vår kultur og historie. Kornet var Gudslånet og bokstavelig talt grunnlaget for `Vårt daglige brød`. I Midt-Østen, der kornartene opprinnelig kommer fra, har man høstet korn til mat i 20.000 år. Åkerbruk med dyrking og lagring av korn førte til at menneskene ble bønder og bufaste. I Norge har det vært dyrket korn i 4000 år.
Forfattere
Mauritz Åssveen Jan Tangsveen Anne Kari Bergjord Lasse WeisethSammendrag
Tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvete- og høsthvetesorter er prøvd i forsøk på Østlandet. I Midt-Norge prøves tidlige og seine byggsorter og havresorter. Nye sorter og linjer prøves sammen med de viktigste markedssortene. Etter 3 års prøving kan nye sorter godkjennes for den norske sortslista. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Lena Lie Nymoen Elling Bere Margaretha Haugen Helle Margrete MeltzerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helle Margrete Meltzer Lena Lie Nymoen Elling Bere Margaretha HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh Riley Mikkel BakkegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Avlingsresultater presenteres her fra storskalaforsøk med høstkorn, utført av forsøksringer i Østfold og Akershus i årene 2002-2006, og fra langvarige jordarbeidingsforsøk som også inkluderer høstkorn, utført på Øsaker i perioden 1997-2007, begge med støtte fra Statens Landbruksforvaltning. Det gis også en økonomisk vurdering av alternative jordarbeidingssystem til høst- og vårkorn, på grunnlag av de presenterte avlingsresultatene.I 42 storskalaforsøk i Østfold og Akershus har redusert jordarbeiding til høstkorn gitt samme resultat som pløying i 70% av forsøkene, mens direktesåing har gitt 10% mindre avling. I de resterende 30% av forsøkene har det vært mye større avlingstap, i gjennomsnitt 28% ved redusert jordarbeiding og 38% ved direktesåing. Dårlig planteetablering antas å være hovedårsaken til dette.Redusert jordarbeiding med harving om høsten har i langvarige jordarbeidingsforsøk som regel gitt tilfredsstillende avlinger av både vårkorn og høsthvete, forutsatt tilstrekkelig kutting og fordeling av halmen. Ved bare vårharving er det ofte noe avlingsnedgang, spesielt i fuktige år, og halmen bør fjernes i slike tilfeller.Vårpløying av stiv leire har gitt 5 % avlingsnedgang over en 6-års periode, sett i forhold til høstpløying. Dette skyldes trolig at vårpløying gir mindre gunstige såbedsforhold, med dårligere planteetablering.Direktesåing har gitt betydelig avlingsreduksjon i nesten alle forsøk, spesielt i høstkorn (10-20 %), og denne praksisen fører ofte til noe dårligere kornkvalitet. Årsaken ligger trolig i problemer med halm. En økonomisk vurdering av resultatene, inklusive kostnadsbesparelsene ved endret jordarbeiding, tyder på at redusert jordarbeiding kan være like lønnsom som pløying, når hele kornomløpet tas i betraktning. Direktesåing, derimot gir noe dårligere lønnsomhet.