Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Erosjon og næringsstoffavrenning. Resultater fra JOVA-programmet.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Risiko for fosforavrenning og vannforurensing er større fra grønnsaksarealer enn fra andre jordbruksarealer. Grønnsaksarealer har ofte høye fosforkonsentrasjoner i jorda på grunn av høy fosforgjødsling. Dessuten bidrar kraftig jordarbeiding i forbindelse med høsting av grønnsaker til å øke erosjonsrisikoen. Målinger viser at fosfortapene fra disse arealer er store.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Fosforavrenning og vannforurensning fra grønnsaksarealer.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Fosforindeks - et verktøy til å identifisere kritiske arealer for fosfortap.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, og et verktøy som kan kartlegge arealene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for gårdbrukere, rådgivere og evt. myndigheter. Fosforindeksen er et slikt verktøy som kan brukes til å rangere arealer i relasjon til fosfortap. Den er basert på informasjon for hvert skifte om bl.a. erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda, driftspraksis og avstand til vassdrag. Indeksen er basert på opplysninger som er tilgjengelige for alle bønder i gjødselplan eller fra statistiske kilder. I tiltaksplanlegging på gårdsnivå kan fosforindeksen brukes som hjelpemiddel for å vurdere de mest effektive tiltak.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Fosforindeks " verktøy for målretting av tiltak mot arealavrenning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I vassdragsforvaltningen er det ofte behov for å kartlegge hvor mye næringsstoffer som kommer fra diffuse kilder. Før man tok i bruk stabile isotoper, var det vanskelig å finne ut av dette. For å spore kilder til nitrat (NO3-) i avrenning er det utviklet metoder for å analyse forekomsten av de stabile isotopene 14N, 15N, 16O og 18O i nitrat som på forhånd er isolert fra vannprøver. Isotopene 15N og 18O er varianter av de vanlige 14N og 16O atomene. Forholdet mellom disse (15N:14N og 18O:16O) i en prøve angis i forhold til internasjonale standarder, som deltaverdier ("15N og "18O) og med promille (") som enhet. De internasjonale standardene er knyttet til "15N i luft og "18O i sjøvann. I løpet av 2003 og 2004 brukte vi denne isotopmetoden til å analysere ni bekkestasjoner i jordbruksfeltene Mørdre på Romerike og Skuterud i Ås kommune. Nedbørfeltene varierte i størrelse fra 6 til 449 dekar og inkluderer flere ulike nitrogenkilder. Vi undersøkte om det, ved hjelp av relativt begrenset prøvetaking (3-6 prøver per lokalitet), var mulig å klassifisere de dominerende nitratkildene til bekkene. Aktuelle kilder var skog/utmark der mye av nitratet kommer fra atmosfæren, jordbruksmark med nitrat fra kunstgjødsel og jordbruksmark gjødslet med husdyrgjødsel. Isotopanalysene viste tydelig forskjell mellom markslagstypene skog og jordbruk. Videre hadde bekkene i Mørdre jevnt over høyere "15N verdier enn Skuterud (figur x2). Dette indikerer at Mørdrefeltet er mer påvirket av husdyrgjødsel og eventuelt også punktkilder enn Skuterud. Videre tydet isotopsammensetningen i ett av jordbruksfeltene fra Mørdre på at det foregikk denitrifikasjon (mikrobiell omdannelse av nitrat til nitrogengass) i deler av feltet eller i bekken. Ellers viste de rene jordbruksbekkene i stor grad overlappende isotopsignaler, selv om feltene som ble gjødslet med husdyrgjødsel skilte seg ut på noen av prøvetakingsdatoene. Isotopteknikken som er beskrevet ovenfor er arbeidskrevende og tolkningen av data kan være vanskelig. Årsaken er at variasjoner i klima, vannføring/dreneringsveier og mikrobiell aktivitet kan påvirke isotopsammensetningen i nitrat. Dette gjelder ikke minst på nedbørfeltnivå, hvor det ofte også er en kompleks sammensetning av markslagstyper og ulike nitrogenkilder. Man må derfor tolke resultatene fra slike analyser med varsomhet, og aller helst i sammenheng med grundige vannkjemiske undersøkelser og prosessmålinger i feltene. Sammensetningen av de stabile isotopene i nitrat har vist seg å være meget nyttige ved studier av enkeltprosesser eller transportmekanismer for nitrat under kontrollerte feltforhold (se eksempel fra nitrogenfjerning i fangdammer nedenfor). Bruken av isotopverktøy i forbindelse med slike studier forventes derfor å øke i tiden framover.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, og et verktøy som kan kartlegge arealene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for gårdbrukere, rådgivere og evt. myndigheter. Fosforindeksen er et slikt verktøy som kan brukes til å rangere arealer i relasjon til fosfortap. Den er basert på informasjon for hvert skifte om bl.a. erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda, driftspraksis og avstand til vassdrag. Indeksen er basert på opplysninger som er tilgjengelige for alle bønder i gjødselplan eller fra statistiske kilder. I tiltaksplanlegging på gårdsnivå kan fosforindeksen brukes som hjelpemiddel for å vurdere de mest effektive tiltak. Fosforindeksen er utviklet og brukt i praksis i U.S.A. I Danmark satses det nå storstilt på å bruke et lignende prinsipp i vannforvaltningen. I Norge er fosforindeksen tilpasset og testet for kornarealer på Østlandet (Dr. grad fra 2005) og det jobbes med å videreutvikle den for andre arealer med mål om å kunne ta den i bruk som et praktisk verktøy
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø. Kunnskapsbasert restaurering og forvaltning av Vansjø med hovedvekt på de vestre og nedre basseng.