Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Tre felt på næringsfattig torvjord viste ca 30% avlingsnedgang i femte engåret ved økologisk engdyrking. Forsøksfelt på meir næringsrike jordartar klarte i større grad å oppretthelda avlingsnivået og også halda høgre avlingsnivå. Planteanalysar viste lågt kalium- og nitrogeninnhald, og tilleggsgjødsling av kalium og nitrogen gav stor avlingsauke samanlikna med husdyrgjødsel åleine.
Sammendrag
Economical and ecological criteria for optimal N fertilization are inherently in conflict, largely due to lack of precise predictions of nitrogen availability as a function of agronomic practice and weather conditions. This problem is particularly pronounced in organic farming, where plant N supply depends on microbial mineralization of organic N such as `green manure". In the present paper, N dynamics after incorporation of a mixture of a green manure material (undersown white clover) and barley straw was investigated in laboratory and field experiments. Nitrogen flows in the soil-plant system were further analyzed with simulation models (COUP: heat- and water transport model, SOILN_NO: soil nitrogen model). Our laboratory experiments showed that the incorporation of a mixture of N-rich white clover material and N-poor barley straw created a transient accumulation of clover derived inorganic N during the first period. Thereafter, microbial N demand during straw C utilization resulted in net immobilization of most of the clover derived inorganic N. As a consequence, the synchronization between net N mineralization and plant N uptake would be better by spring- than autumn incorporation. This was largely confirmed both by measurements and simulations. However, the expected benefit of spring incorporation (ploughing) was counteracted by a large loss (36%) of clover material due to freeze/thaw damage and subsequent surface runoff during the winter. Such winter loss is likely to be a rare phenomenon, however. The results supported our hypothesis that net inorganic N accumulation due to degradation of a clover-straw mixture is transient and that spring incorporation of undersown clover gives a better coincidence of N availability and N uptake by a subsequent crop than does autumn incorporation. Model scenarios showed that ploughing as late as possible in autumn appears to be a good alternative to spring ploughing with regard to N leaching, but early autumn ploughing should be avoided. The study shows that the timing of agronomic operations are important, not only for determining the fraction of inorganic N lost by leaching, but also for the fraction assimilated by microorganisms. In effect, the plants and the microorganisms compete for the same nitrogen, and the success of the plants depend on a proper synchronization.
Sammendrag
Development of environmentally and economically sound agricultural production systems is an important aim in agricultural policy and has a high priority in agricultural research worldwide. The present work uses results from the first complete crop rotation period (1990-1997) of the Apelsvoll cropping system experiment in south-eastern Norway, to discuss the effect of cropping systems and their management practices on environment, soil fertility, crop yields and the farm economy, and how this knowledge may be used to develop a more sustainable agriculture. The experiment includes conventional arable (CON-A), integrated arable (INT-A), ecological arable (ECO-A), conventional forage (CON-F), integrated forage (INT-F) and ecological forage (ECO-F) cropping systems which were established on model farms of 0.2 ha. On the basis of nutrient runoff, soil erosion and pesticide contamination, the following ranking from the most to the least favourable was made for environmental effects: INT-F> ECO-F> ECO-A> INT-A> CON-F> CON-A. Environmental effects such as N and P runoff losses were very much linked to the proportion of ley in the system. Thus, major improvements to reduce the effects of agriculture on nutrient runoff, cannot be achieved without changing the cropping systems in the direction of more mixed farming with reduced cropping intensity. The nutrient balance calculations showed that there were considerable deficits in the ecological systems, a fact which must be taken into consideration in the development of sustainable ecological cropping systems. The yield reduction experienced with integrated and ecological cropping, relative to conventional cropping, was smaller for forage crops and potatoes than for cereals. This suggests that it is easier to maintain the yield level by reduced cropping intensity in mixed farming systems with livestock than in arable farming systems without livestock. Because of the premium prices and government subsidies to ecological farming, the economic results were equally good in the ecological systems as in the conventional ones. Economically, integrated farming was less favourable than the other systems. It is concluded that, overall, integrated and ecological forage systems results in the least environmental harm, and based upon the present government subsidies, the forage systems also seem the most profitable, along with the ecological arable system.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Presisjonsjordbruk kan defineres som det å bruke den beste, tilgjengelige teknologien til å skreddersy behandlingen av jord og vekst til spesifikke forhold funnet innenfor et jorde. Hvor en tidligere ofte har betraktet et jorde som en homogen enhet, i hvert fall i praksis (lik behandling), ønsker en ved presisjonsjordbruk altså å ta hensyn til den variasjonen som finnes innefor jordet. Formålet med dette er å utnytte ressursene best mulig; øke det økonomiske utbyttet for bonden og redusere miljøbelastningen fra jordbruket. Kunnskap om jordvariasjonen innenfor hver enkelt jorde er en viktig forutsetning for optimalt presisjonsjordbruk. Som en del av et samarbeidsprosjekt Planteforsk-Jordforsk har vi derfor gått til anskaffelse av et instrument som kan brukes til å kartlegge jordvariasjon på en effektiv måte. Instrumentet heter EM38 og erfaringer fra høstens målinger blir presentert her. Elektrisk ledningsevne korrelerer godt med leirinnholdet på morenejord. Ledningsevne og glødetap er også korrelert, men først og fremst der det er stor spredning i moldinnhold. Måling med EM38 i horisontal stilling virker mest lovende for kartlegging av matjordsjiktet.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Nitrogen (N) er det kvantitativt viktigste næringsstoffet for plantevekst, men det er også et forurensende stoff. Nitrogen som vaskes ut fra jordbruksjord bidrar til økt N-innhold i vassdrag og fjorder. Dette kan igjen føre til endret biologi, slik som f.eks. algeoppblomstringa i Oslofjorden er et eksempel på. Et jordbrukssystem bør drives slik at plantenes N-behov blir dekket og at N-tapene holdes på et minimum. Omfattende kunnskap om N-kretsløpet er en forutsetning for slik drift. I denne artikkelen drøftes noen nøkkelfaktorer for utvasking, basert på flere forsøk med ulik varighet og geografisk plassering. Hovedkonklusjonene er: Økende overskudd (tilført minus fjernet) av N i et system øker N-utvaskinga. Vårpløying eller sein høstpløying reduserer risikoen for N-utvasking. Tidlig høstpløying må unngås. Bruk av husdyrgjødsel innbærer større risiko for N-utvasking enn bruk av mineralgjødsel. Mye nedbør gir mye N-utvasking. Lang sesong for N-opptak i planter kan redusere N-utvaskinga betydelig.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Markedet for salat i Norge er økende. Dyrkere i nordlige land opplever ofte utilfredsstillende farge på rød salat om vinter. Med mål å forbedre rød farge av salat om vinteren undersøkte vi effekten av ulike miljø faktorene med gode resultater.
Sammendrag
Helårsproduksjon av jordbær i veksthus kan være et interessant produksjonsalternativ. Rapporten beskriver resultatene fra et prosjekt med mål å utvikle en effektiv norsk veksthusproduksjon av jordbær av høy kvalitet. Forsøkene gjennomførtt på Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden februar 1998 til mai 2000 viser et produksjonssystem hvor store jordbær med god smak kan produseres til enhver ønskelig tid, selv midt på vinteren. Krav til småplantekvalitet og styring av klimaforholdene i veksthus ble undersøkt og diskutert.
Sammendrag
Heving av pH i kommunalt vann i stadig flere kommuner fører til at behovet for pH-regulering øker. Vanlig praksis har vært å bruke fosforsyre eller salpetersyre. Forsøk ved Planteforsk viser at også CO2 kan brukes. Tilføring av CO2 i råvannet reduserte pH og økte bikarbonatinnholdet i næringsløsningen. Det ble ikke funnet forskjeller i tilvekst av ulike kulturer når råvann med lav bikarbonattall ble regulert ved hjelp av syre eller CO2.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Prosjektets hovedmål er til å dokumentere virkningen av noen dyrkingsforhold, høstetidspunkt og behandling etter høsting på tomatkvalitetet. Resultater fra forsøket viser at dyrkings- og lageringsforholdene har en målbar effekt på tomatkvaliteten. Kvalitetsikring av norske tomater krever tilgang til objektive målings-metoder. Særlig ved markedsføring av norske "smaks-tomater" er det viktig at smaken lettvint og rutinemessig kan kontrolleres.
Sammendrag
Melduggproblemer stadig tidligere i sesongen gjør det vanskeligere å velge den rette sorten. Fire nye halvtolerante sorter og en ny ikke tolerant sort ble vurdert i forhold til "Jessica" i en paraplykultur tidlig om våren. Resultatene viser at både den halvtolerante sorten "Aviance" og den ikke tolerante "RZ 24-108" er et bedre valg enn "Jessica".