Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Brunosten fortjener å få en omtale i forbindelse med ostens dag – til tross for at den ikke er en ekte ost, men mer en karamell. Å forstå brunostens tilblivelse, gir også viktig forståelse for næringsverdien i våre tradisjonelle melkeprodukter. Hva med å prøve deg som yster på eget kjøkken på ostens dag?
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Meierigiganten Tine kutter 100 årsverk og flere produksjonsanlegg legges ned - men det blir fortsatt produksjon av den tradisjonelle brunosten Gudbrandsdalsost i Gudbrandsdalen. Brunosten har en mange hundre år lang historie i Norge og har blitt en del av den norske folkesjela.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Nordmenn går som regel for sprø ribbe eller saltet pinnekjøtt når vi skal kose oss på julaften. Men har det alltid vært slik?
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Om bærekraftig matproduksjon og - forbruk. Nøysomhet og utnyttelse av råvarer Eva Narten Høberg er forsker hos Nibio og ekspert på matkultur. Hun mener man kan lære mye av å gå noen år tilbake, og trekker fram hvordan vi bruker kylling i kosten som et eksempel. – Det å ha dager uten kjøtt var jo aldeles helt vanlig i det norske kostholdet i mange år, for eksempel tomatsuppe, pannekaker og fisk. Begrepet kjøttfri dag eksisterte ikke, fordi det var helt naturlig. Også den utmerkede grøten på lørdager som mange fortsatt holder på. Da hadde man ofte noe ekstra godt på lørdagskvelden, og det kunne i beste fall være kylling. Man gledet seg til kylling. Der lørdagskyllingen lenge var rådende, har kylling nå blitt hverdagsmat. Fortsetter utviklingen slik den har gjort siden 1959, er den snart den dominerende proteinkilden i norsk kosthold. Måten vi bruker dyret på har også forandret seg. Blodklubb, innmatkaker og lungemos er nærmest fremmedord for mange. Høberg mener vi har mye å lære av husmødrene om målet er mer bærekraftig kost. – Husmora var veldig god på nøysomhet og god utnyttelse av råvarer, det er nødvendig når økonomien er trang og maten er dyr. Matsvinn var et begrep som ikke eksisterte. – Man får høre at det er forbrukeren som bestemmer, men det er ingen tvil om at det er mange forhold som påvirker forbrukeren. Kylling blir pushet, både gjennom kostholdsråd og prising, da går det som det går med økt kjøttforbruk. Jeg synes det blir fryktelig feil å gi drøvtyggerne skylda for det økte kjøttforbruket og dermed miljøproblemene. Uetiske proteiner: Høberg har nylig vært i Nairobi i Kenya, et besøk i en matbutikk der gjorde inntrykk. Hun forteller at det satte mat og hvorfor vi spiser i et annet perspektiv. Det er hva kroppen trenger som er grunnen til at vi spiser, selv om vi også setter pris på at maten smaker godt, sier hun. – Det var veldig sterkt for meg da en lokal person tok meg med inn i en butikk. Det var ikke snakk om å kjøpe noe kjøtt, det var for dyrt. Det gjaldt heller å se på hvilke proteinkilder vi kunne plukke med oss for å tilfredsstille næringsbehovene.Det billigste var en belgfrukt, men som dessverre førte med seg magetrøbbel. Ville man unngå fordøyelsesbesvær måtte andre belgfrukter velges, og prisen ble da høyere. Soya var viktig, fordi det minnet om kjøtt i konsistensen. – Vi kan spise mer vegetabilske matvarer i Norge, produsert på egne ressurser. Men vi bør ikke kjøpe belgvekster og soya ut av hendene på land som Kenya fordi vi skal være såkalt bærekraftig her hjemme. Det er veldig slående hva slags luksusproblem vi har i Norge når du ser et samfunn med en annen økonomi, som mer enn gjerne vil spise kjøtt, men som ikke har mulighet. Hun forteller også at det var beitedyr hun så mest av, storfe, sau og geit ble ledet til den minste lille gressflekk. – Hvor var svinene? Det er naturlig at når man har lite mat og matavfall kan man ikke fôre opp griser. – Jeg tror mange spiser lite grønnsaker og poteter, som kanskje Lundteigen illustrerer. Vi må gjerne spise mer grønt, men det betyr ikke at man må bli vegetarianer. Grønt og kjøtt må møtes, det er helt naturlig, og vi bør ha en mer bærekraftig kjøttproduksjon. Da må vi bruke drøvtyggerne våre. Hun tar til orde for å bruke rotvekstene vi kan produsere, som kålrot, nepe og beter. Og ikke minst sauen, som hun kaller det beste beitedyret vi har. Den er ekstremt godt tilpasset ressursgrunnlaget i Norge, og fordi vi ikke er ute etter melken kan den slippes i utmark.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag