Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Tilførslene kan gi økologiske effekter i ferskvann, og bidrar til uønsket eutrofiering i sjøvann. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut i Norge tidligere. For E16 Bjørum-Skaret har Statsforvalteren stilt krav om at det skal etableres et forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen. Rapporten presenterer resultater og erfaringer fra et fullskala forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra en stor steinfylling i Nordlandsdalen i Hole kommune gjennom 2022.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene berørt av anleggsvirksomheten i prosjektet. Tunneldriving og deponering av sprengstein har ført til økning av nitrogen, spesielt i Damtjernbekken som mottar tunneldrivevannet fra Sollihøgdtunnelen, og i Nordlandsbekken som ligger nedstrøms sprengsteinfyllinga og nitrogenrenseanlegget i Nordlandsdalen. De fleste bekkene hadde lave konsentrasjoner av tungmetaller. I Damtjernbekken var det noen vannprøver med forhøyede konsentrasjoner av krom. De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Samlet vurdering av økologisk tilstand ble vurdert som moderat i alle bekkene på grunn av forhøyede konsentrasjoner av totalnitrogen.
Sammendrag
NIBIO gjennomførte etterundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og fisk i Sandviksvassdraget etter ferdigstilling av ny vei mellom Sandvika og Wøyen i 2021. Vassdraget har tidvis hatt noe økte konsentrasjoner av næringsstoffer og havner innenfor «moderat» tilstand basert på totalnitrogen, men tilstanden er ikke forandret fra forundersøkelsene. Konsentrasjonene av de undersøkte tungmetallene var lave og innenfor «god» eller «svært god» tilstand. Bunndyrprøvene viste «moderat» økologisk tilstand. Fiskeundersøkelsene viste «svært god» tilstand for ungfisk av laksefisk både i 2020 og 2021, selv om tettheten var betydelig lavere i 2021 enn i 2020. Samlet sett viser etterundersøkelsene at utbyggingen ikke har hatt vesentlig påvirkning på undersøkt vannkjemi eller biologi i Sandvikselva.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Nedbøren er ikke alltid tilstrekkelig til å forsyne grøntanlegg med nok vann. Flere tørre perioder sommerstid kan forventes med endret klima. Bruk av kranvann til vanning kan bli begrenset pga for liten kapasitet og fordi vannkvaliteten er bedre enn det som trengs til vanning. Alternativer som presenteres er følgende: oppsamling og lagring av regnvann, grunnvann, urbant overvann (renset og urenset), renset gråvann, renset avløpsvann og såkalt gullvann (kildesortert lagret/behandlet human urin). Det gis en kort generell vurdering av vannkildene: kvalitet, mengde og evt behov for behandling før vanning.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimentering og filtrering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset gjeldende sigevannsveileder (TA-2077/2005) og Statsforvalterens krav til dokumentasjon og utslippskontroll (2006). Rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer fra 2022. Midlere vannføring i 2022 er beregnet til 65 mP 3 P/døgn i gjennomsnitt, totalt 23 626 mP 3 P som er lavere enn normalt på grunn av relativt lite nedbør og høy temperatur i 2022. Sigevannet fra Bølstad har generelt lave konsentrasjoner, typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Krav til årlig middel-konsentrasjon (mg/liter) tilfredsstilles for alle parametere. Årlig utslippsmengde (kg/år) for ammonium-N, tot-N, jern, fosfor og KOF tilfredsstilles. Renseeffekt (%) tilfredsstilles med god margin både for jern og ammonium-N. Nivåene for tungmetallkonsentrasjoner ligger lavt og generelt under terskelverdier. Innholdet av undersøkte organiske miljøgifter er lavt, men det er påvist PFAS forbindelser, også etter rensing. Det er ikke påvist giftighet i utslippsvannet. Overvåkningen av overvannet fra miljøstasjonen/ avsluttet deponi, som i dag ledes direkte til Bølstadbekken, er forurenset. Dette kan skyldes avrenning fra arealer med lagring av park/ hageavfall og rankekompostering med jordproduksjon. Miljøstasjonen som har åpne konteinere med sortert avfall kan også bidra med forurenset avrenning. Avbøtende tiltak bør vurderes. Grunnvannet fra en fjellbrønn i utkanten av deponiet, som benyttes på miljøstasjonen til vasking av utstyr, er påvirket av sigevann. NIBIO anbefaler at driftsoppfølging og miljøovervåkingsprogrammet videreføres i 2023.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2022. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand avgrenset av fjell før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Grunnvannsmagasinet inngår som en del av rensesystemet for sigevann. Sigevannsmengde gjennom renseparken er i 2022 målt til 25 916 m3 som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (583 mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 87% for KOF, 86% for nitrogen (tot-N) og 94% for ammonium nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken, som mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann påvirkes av sigevann med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men kun liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS forbindelser er ca 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2023. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning ligger på samme nivå som 2022, med kontroll av anleggets prosesser i ulike trinn for å dokumentere anleggets funksjon, utslipp og påvirkning av resipient.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag