Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Gjennom eit 4-årig prosjekt ("Miljøvennlige tiltak mot gråskimmel i jordbær") har vi arbeidd med ulike tiltak for å redusera bruken av soppmiddel under blomstringa og kartdanninga hos frilandsjordbær. Sprøyting etter varsel om fare for infeksjon av gråskimmel og bruk av reduserte doseringar av to soppmiddel har fungert så godt at det kan gi grunnlag for mindre sprøyting under blomstringa. Haust- og vårsprøyting med fenheksamid (preparat: Teldor) har også gitt redusert trong for ordinær sprøyting under blomstringa. Bruk av nyttesoppar til biologisk bekjemping av gråskimmel kan derimot ikkje tilrådast i kommersiell jordbærdyrking.
Populærvitenskapelig – Økologisk epledyrking i Nord-Italia
Gunnhild Jåstad, Dag Røen, Arne Stensvand
Sammendrag
Italia står for 25 % av den totale økologiske matvareproduksjonen i Europa, og omlag 7 % av all matvare produksjon i Italia er i dag økologisk. Både i Trentino og i Sør-Tyrol er 3-4 % av epledyrkinga økologisk. Den største auken i økologisk epleproduksjon har skjedd dei siste 10 åra, og dette skuldast hovudsakleg at marknaden er vorten meir interessert i økologiske produkt. Ein økologisk fruktdyrkar kan i snitt ta ut ein meirpris som ligg 40-45 % høgare pr kg enn ein integrert dyrkar. Det er høve til å gje overgangsstønad til dyrkarar som la om frå konvensjonell til økologisk drift, men ikkje alle provinsar nytta seg av dette. Forsking innan økologisk fruktdyrking er knytt til to forskingsinstitutt i området; Institut Agrario de San Michele all"Adige og Land- und Forstwirtchaftliches Versuchszentrum. Dei viktigaste problemstillingane som det vert arbeidd med i samband med økologisk fruktdyrking ved desse institusjonane er tiltak mot skurv og mjøldogg, tiltak mot viktige skadedyr som epleviklar, raud eplebladlus og ull-lus, tiltak mot ugras i trerekkja, avlingsregulering og sortar. Mot epleskurv hadde ein i Nord-Italia høve til å nytte både kopar og svovelkalk som direkte tiltak i økologisk produksjon. Dei viktigaste tiltaka mot mjøldokk var svovel og svovelkalk. Dei fleste dyrkararane nytta paringsforstyrring ved hjelp av feromoner mot epleviklar. I tillegg nytta dei granulosevius. Neem vart nytta mot raud eplebladlus. Hovudsortane i økologisk epledyrking var mykje godt dei same som i konvensjonell dyrking, men fleire skurvsterke sortar var prøvd introdusert. Dei fleste dyrkararane tynna eple for hand eller ved hjelp av svovelkalk. Ugraset vart i hovudsak fjerna mekanisk.
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Jens Kværner Tore Sveistrup Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Valerie PotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Jens Kværner Tore Sveistrup Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Valerie PotSammendrag
Presentasjon av forskningsprosjektet SIP Plantevernmidler i miljøet; redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler - et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet, Planteforsk Holt, Jordforsk og INRA Grignon, Frankrike.
Sammendrag
Resultat frå forsøk med ulike dekkesystem for søtkirsebær sin effekt på mikroklima og fruktkvalitet er skildra i ein vitskapleg artikkel på engelsk. Resultata er delvis publisert på norsk i følgjande artikkel: Børve, J., A. Stensvand & M. Meland, 1997. Verknad av plastdekking på rotning hjå søtkirsebær. Informasjonsmøte i plantevern 1997 Grønn forskning 2/97. 252-255.
Forfattere
Bjørn Åge Tømmerås Trond Hofsvang Anders Jelmert Odd Terje Sandlund Helge Sjursen Leif SundheimSammendrag
Rapporten omhandler marine organismer, internasjonal handel og skadeorganismer, pattedyr og fugl og karplanter
Forfattere
Adugna Haile Trond HofsvangSammendrag
Populasjonsdynamikken til Busseola fusca ble studert 1997-1999 i Halhale og Halhal Begos, henholdsvis 1960 og 1850 m over havet i Eritrea. Busseola fusca hadde tre generasjoner pr. år i Halhale og to i Halhal Begos. Nøkkelfaktoren for dødelighet fant sted hos de aller minste larvene. Dødeligheten på grunn av naturlige faktorer reduserte ikke populasjonen under skadeterskelen. Forskjellige strategier for integrert plantevern diskuteres for å redusere skaden av B. fusca i sorghum.
Forfattere
Lita Greve Sverre KobroSammendrag
I alt 912 individer fra 15 arter Lauxaniidae (Diptera) ble identifisert fra lysfellefangster i årene 1994 til 2002. Tre arter, Meiosimyza decempunctata (Fallén, 1820), M. rorida (Fallén, 1820) and Tricholauxania praeusta (Fallén, 1820) var tilstede i større antall, med varierende forekomst mellom og innen år. Mere enn en tredjedel av artene som er kjent for Norge ble registrert fra én lokalitet
Forfattere
Tor Håkon Sivertsen Trond RafossSammendrag
A small fruit growing area of southern Norway is chosen as a pilot area. This area contains four automated meteorological stations owned by The Norwegian Crop Research Institute. The measurements made at the stations are hourly recordings of precipitation, air temperature, leaf wetness and relative humidity of the air, plus some additional measurements at some stations. The area has a relatively smooth topography with hills and no mountains. The highest point is located about 300 m above the sea level, and the lowest 15 m above sea level. The remote sensing research group at The Norwegian Meteorological Institute is providing the hourly radar measurements of precipitation, from two different weather radars. All the precipitation data used is documented according to a system developed by The Norwegian Crop Research Institute, and for the growing season ahead data will be distributed to the local private extension service, but this year there will be no development of biological models serving the fruit growers (apple scab etc) using all the additional relevant data. The outcome of the use of the operational use of the data in the coming growing season, will be comparing the data from the different sources, and looking closer at the possible significance of the use of a documentation system for the data from different sources. Finally the quality of the data is discussed, as well as the possible steps to be taken for future and extended use of such data.
Forfattere
Ole Martin Eklo Ole Henriksen Trond RafossSammendrag
Risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) ble brukt for å beregne miljøbelastningen ved dyrking av kål og tomat hos bønder i Hanoi-området. EIQ modellen ble brukt på et datasett med 247 bønder, der bønder med opplæring i Integrert plantevern (IPV) ble sammenlignet med bønder uten opplæring. Resultatene viste at dyrking av grønnsaker i henhold til IPV- prinsipper gav store reduksjoner i miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ-modellen.