Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rannveig Margrete Jacobsen Mathias Andreasen Marie Louise Davey Anders Endrestøl Frode Fossøy Jostein Gohli Jennifer Eve Hansen Ida Marielle Mienna Heidi Solstad Jens ÅströmSammendrag
Jacobsen, R.M., Andreasen, M., Davey, M., Endrestøl, A., Fossøy, F., Gohli, J., Hansen, J.E., Mienna, I.M., Solstad, H. & Åström, J. 2025. Tidlig oppdagelse av nye landlevende fremmede arter. Årsrapport for feltsesongen 2025, videreutvikling ruteutvalg og analyser av data fra tidligere år. NINA Rapport 2692. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter med negative effekter for natur og samfunn kan koste milliarder i skadevirkning og bekjempelseskostnader, og er en av de største truslene mot biologisk mangfold globalt. Tidlig oppdagelse og rask respons er ansett som en av de viktigste forvaltningsstrategiene mot fremmede arter. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter krever artskartlegging. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har derfor gjennomført det åttende året med kartlegging for overvåking av landlevende fremmede arter av karplanter, insekter og andre leddyr i norsk natur i Sørøst-Norge i 2025, på oppdrag fra Miljødirektoratet. Kartleggingen ble utført i 25 ruter på 250 × 250 meter, valgt ut i områder med høy sannsynlighet for forekomst av fremmede arter. Karplanter ble kartlagt i rutene i september, mens insekter og andre leddyr ble samlet med en malaisefelle per rute. Malaisefella ble satt opp i juni og tatt ned i oktober, med totalt fire tømminger. Malaisefellefangsten ble identifisert med DNA-metastrekkoding, og resultatene vil bli publisert i en egen datarapport når de er klare. Det ble kartlagt 180 fremmede arter karplanter i 2025, hvorav 36 ble vurdert til å være i tidlig etableringsfase (etableringsklasse C0, C1 og C2 i henhold til Fremmedartslista). Av de fremmede planteartene i tidlig etableringsklasse har vi vurdert at seks av disse kan bli problematiske arter i norsk natur grunnet mulige negative effekter. I tillegg til den regelmessige overvåkingen ble enkelte aspekter ved prosjektet videreutviklet. For å danne et grunnlag for framtidig ruteutvalg ble det utviklet prediksjonsmodeller for forekomst av fremmede planter og leddyr i tidlig etableringsfase. Modellene ble basert på data samlet inn i «Tidlig varsling»-prosjektet i perioden 2019–2024, samt supplerende data fra Artskart, GBIF og Norsk insektovervåking. Det ble brukt ensemblemodeller med fire ulike modelltyper, og flere ulike kartlag ble brukt til å innhente forklaringsvariabler for infrastruktur, arealdekke, vegetasjon og klima. Resultatene fra ensemblemodellene for planter og insekter ble kombinert for å gi forslag til framtidige overvåkingsruter, med høyere vekting for plantemodellen grunnet bedre datagrunnlag. Vi anbefaler at man bruker prediksjonene fra disse modellene til å lage et grunnlag for ruteutvalg, som deretter vurderes nærmere av eksperter på fremmede arter planter og insekter som gjør et endelig ruteutvalg. Data fra DNA-metastrekkoding av leddyr innsamlet i «Tidlig varsling»-prosjektet i perioden 2019–2024 ble analysert for å videreutvikle protokollen for filtrering og kategorisering av «potensielt nye fremmede arter». For insekter og andre leddyr er det en utfordring å vite hvorvidt arter som ikke tidligere er registrert i Norge er nye fremmede arter, eller stedegne arter som ikke har blitt oppdaget før. Grovsortering av artslista fra DNA-metastrekkoding har tidligere resultert i 111 arter kategorisert som «potensielt nye fremmede arter», men data fra Norsk insektovervåking som viser at flere av disse artene har en stor utbredelse i landet indikerer at dersom de i det hele tatt er fremmede arter, så er de i alle fall ikke i tidlig etableringsfase. Ved å kombinere data fra Norsk insektovervåking og «Tidlig varsling» har vi utviklet flere kriterier for «nye fremmede arter leddyr i tidlig etableringsfase», deriblant maksimal utbredelse og antall haplotyper. Dette resulterte i en liste på kun 11 arter som kan prioriteres høyest for videre undersøkelser. Til slutt diskuterer vi muligheten for å inkludere fremmede sopparter i overvåkingen ved DNA-metastrekkoding av jordprøver, og hvordan data fra «Tidlig varsling» kan si noe om introduksjons- og etableringsrate for fremmede arter. Vi anbefaler at indikatorer basert på data fra «Tidlig varsling»-prosjektet utvikles til rammeverket for evaluering av tiltaksplanen for bekjempelse av fremmede skadelige organismer.
Forfattere
Björn Ringselle Trond Børresen Anneli Lundkvist Kjell Mangerud Øystein Skagestad Torfinn Torp Theo Verwijst Lars Olav BrandsæterSammendrag
Abstract It is essential to reduce pesticide and tillage use in agricultural systems, but better alternatives for controlling perennial weeds are needed. The horizontal and vertical root cutters can fragment the roots and rhizomes of perennial weeds with minimal disturbance to the soil and vegetation cover. However, there is a lack of studies on how the root cutters affect multiple perennial weed species, and their effect on soil and nutrient losses. To fill this gap, three multi-year experiments in plowed systems were conducted in Norway and Sweden to study whether the roots cutters can control multiple perennial weed species as effectively as more intensive tillage methods (Experiments 1-2), without increasing soil and nutrient losses (Experiment 3). Overall, the more intensive tillage methods tested (rotary tiller, disc harrow, stubble harrow) did not provide significantly better perennial weed control than the horizontal root cutter. In Experiment 1, the horizontal root cutter reduced Sonchus arvensis and Elymus repens shoot biomass by 52% and 80%, respectively, compared to an untreated control. In Experiment 2, the horizontal root cutter reduced Cirsium arvense shoot numbers by 71% compared to the untreated control but failed to reduce E. repens . Horizontal root cutter treatment depth (7 vs. 15 cm) did not affect control efficacy. The horizontal root cutter treatment did not increase soil, water or nutrient losses compared to the untreated control, and resulted in 60% less soil and 52% less phosphorous losses than disc harrowing. Treatments with the vertical root cutter had 40% less E. repens and 22% less S. arvensis shoot biomass than treatments without the vertical root cutter. This manuscript is the first to show the true potential of the root cutters in plowed systems in northern Europe and their ability to control of multiple perennial weed species with low risk of soil and nutrient losses.
Forfattere
Kristian Nikolai Jæger Hansen Benedikte Watne Oliver Zahra Bitarafan Inger Sundheim Fløistad Christian Andreasen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Background: Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum Sommier and Levier) is a perennial herbaceous plant that can grow to a height of 2-5 m. A single flowering plant can produce more than 20,000 seeds. It is one of Europe’s most widespread and problematic invasive alien species and a severe threat to native biodiversity. Glyphosate is widely used to control H. mantegazzianum. Decades of intensive herbicide spraying have led to environmental pollution, prompting a need to explore new methods to supplement or replace glyphosate. Objective: Non-chemical methods to control H. mantegazzianum were tested and compared with glyphosate application. Methods: In two infested locations in southeast Norway, we compared the efficacy of glyphosate applications with a combination of mechanical cutting of the flowering stem of H. mantegazzianum and hot water treatment (80 °C). Hot water or glyphosate was supplied by foliar application or injection into the root crown. Results: The best method to reduce cover and the number of H. mantegazzianum rosettes and seedlings was achieved with two foliar applications of glyphosate. Cutting the flowering stem and injecting hot water into the root crown was almost as efficient as glyphosate application. Cutting and foliar applications of hot water had the weakest efficacy. Despite the best control and significant growth of grasses after glyphosate treatment, relatively high percentage of bare soil remained in the plots afterwards, increasing the risk of erosion. Conclusions: Cutting and injection of hot water in the root crown may be a viable alternative to glyphosate application in areas where herbicides are undesirable.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag