Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Line E. Sverdrup Roar Linjordet Gjermund Strømman Snorre Hagen Cornelis A.M. van Gestel Åsa Frostegård Roald SørheimSammendrag
The effect of zinc on soil nitrification and composition of the microbial community in soil was investigated using a full factorial experiment with five zinc concentrations and four levels of biological complexity (microbes only, microbes and earthworms (Eisenia fetida), microbes and Italian ryegrass (Lolium multiflorum var. Macho), and microbes, ryegrass and earthworms). After 6 weeks of exposure, the activity of soil nitrifying bacteria was measured and the microbial community structure was characterized by phospholipid fatty acid (PLFA) analysis. Soil nitrification and several PLFA markers were significantly influenced by either zinc addition and/or the presence of earthworms or ryegrass, and one of the most pronounced changes was the increase of fungi and decrease of bacteria with increasing concentrations of zinc. Of particular interest, however, was the potential interaction between the presence of plants and/or earthworms and the effect of zinc, which the factorial study design allowed us to explore. Such an effect was observed in two cases: Earthworms reduced the positive effect of zinc on the fungal biomass (ANOVA, p = 0.03), and the effect of earthworms on the soil nitrification activity depended on zinc concentration (ANOVA, p < 0.05). The effect of earthworm presence was not very large, but it does show that multispecies tests might give information about metal toxicity, or bioavailability that cannot be predicted from single-species tests. (c) 2006 Elsevier Ltd. All rights reserved.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk Nord er tillagt nasjonale oppgaver knyttet til bruk og utnytting av ferskvannsfisk, jfr Stortingsmelding 19 (1999-2000). I Nordnorsk kompetansesenter ved Bioforsk Nord arbeider utviklingspiloter med næringsutvikling innen fisketurisme, yrkesfiske og ferskvannsoppdrett. Nettverksbygging, etablering av arenaer samt prosjektutvikling er sentrale oppgaver. Senteret ønsker å bidra til prosesser som fører til økt oppdrettsvirksomhet, både på eksisterende og nye arter. Det er også en oppgave å initiere FoU-arbeid som kan bidra til utviklingen av en bærekraftig næring. Som et ledd i dette arbeidet ble en nasjonal konferanse ”Ferskvannsoppdrett 2006” arrangert. ”Ferskvannsoppdrett 2006” ble arrangert i Tromsø 8.-9 mars 2006 på Scandic hotell. Arrangementet var et samarbeid mellom Bioforsk og Fiskeriforskning og med finansiell støtte fra Statskog SF, Landsdelsutvalget og Skretting. Målsetting med konferansen - Etablere en årlig nasjonal møteplass for næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat. - Synliggjøre forsknings- og utviklingsarbeid som kan nyttiggjøres av markedet og næringen. - Bidra til å øke fokus på ferskvannsoppdrett som en bærekraftig og konkurransedyktig næring i Norge. Fokus for denne samlingen var å se på utfordringer og muligheter innen næringen med følgende hovedtema, status og trender innen ferskvannsoppdrett, rammebetingelser, flaskehalser og marked. Konferansen samlet representanter fra næringen, forvaltning og forskning fra hele landet. I tilegg til de norske deltakerne deltok utenlandske innledere fra Orkneyøyene, Island og Sverige. Fra Sverige deltok også flere næringsaktører. Totalt deltok i overkant av 70 personer.
Forfattere
Hallvard Jensen Per-Arne Amundsen J. Malcolm Elliott Thomas Bøhn Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
Prey consumption rates of piscivorous brown trout, Salmo trutta, were studied in the Pasvik watercourse, which forms the border between Norway and Russia. Estimates of food consumption in the field were similar to or slightly less than maximum values from a bioenergetic model. The piscivore diet consisted mainly of vendace, Coregonus albula, with a smaller number of whitefish, C. lavaretus. Individual brown trout had an estimated mean daily intake of approximately 1·5 vendace and 0·4 whitefish, and a rapid annual growth increment of 7-8 cm year-1. The total population of brown trout >25 cm was estimated as 8445 individuals (0·6 individuals ha-1), giving an annual consumption of 1553880 (±405360 S.E.) vendace and 439140 (±287130 S.E.) whitefish for the whole watercourse. The rapid growth in summer of brown trout >25 cm indicated a high prey consumption rate.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2005
Sammendrag
Strø og andre former for underlag i fjøs har stor betydning både for dyrenes helse, produkt-kvalitet, bondens arbeidsmiljø og ikke minst for bondens økonomi. I norsk husdyrbruk er det et økende behov for tallestrø med bra kvalitet. De viktigste funksjonene til godt tallestrø er å tilrettelegge en myk, tørr og hygienisk plass for dyrene å ligge på. Den skal være fri for preservativer og pesticider, samtidlig som den skal være billig og lett tilgjengelig. Per i dag er sagflis og halm de mest vanlig brukte materialene. Generelt er tilgangen på sagflis og halm i Norge bra. Men ingen eller lite lokale ressurser av disse strøtypene i Nord-Norge fører pga lange transportavstander til forholdsvis høye fraktutgifter. Torvstrø er en lokal ressurs som til og med 1950-tallet var mye brukt til talle. I de siste årene har torv som tallestrø fått økende oppmerksomhet som et rimelig materiale innen husdyrbruket over hele landet. Likevel finnes det per i dag ingen samordnet dokumentasjon av fordeler og ulemper ved bruk av torv. Målet med denne studien er å samle, ordne og tilrettelegge dagens kunnskap om torv til strø og talle, og ikke minst gjøre den allment tilgjengelig. I tillegg har vi forsøkt å evaluere bruk av torv i husdyrbruket i Nord-Norge, med fokus på ressurskvalitet og -kvantitet, tilgjengelighet, drivverdighet, transport, lønnsomhet, og bruksverdi. Generelt beskrives torvas fysiske og kjemiske egenskaper som tallestrø som minst like gode som sagflis eller halm; i flere tilfelle som enda bedre. Oppsugningsevne og vannholdningskapasitet hos Sphagnum (torvmose) torv er høyere enn i andre strøtyper. Strøets oppsugningsevne og vannholdningsevne bestemmer hvor mye urin og andre væsker det kan adsorbere og påvirker dermed direkte miljøet i fjøset. Flere undersøkelser viser at Sphagnum torv binder ammonium i urin mye mer effektivt enn andre strøarter. I tillegg er Sphagnum torv en effektiv absorber for ammoniakkgass, og kan dermed redusere sjenerende ammoniakkgass, både ved bruk som tallestrø i husdyrrommene, og som tilsetningsstoff til flytende og fast svinegjødsel. Bruk av torv kan med andre ord redusere ammoniakktap fra talle og husdyrgjødsel til atmosfæren. Ulempen med torvas høye vannholdningskapasitet er at det pga fordampning kan bli relativt høy luftfuktighet i husdyrrommet. Dette kan medføre behov for god luftventilasjon i fjøs, f.eks. via større ventilasjonsanlegg. Samtidlig er det anbefalt at torv bør ha et vanninnhold på minst 40-50 % for å unngå et høyt støvnivå i husdyrrommene, noe som kan føre til irritasjon av øyne og luftveier. […]
Sammendrag
Oil transportation along the coastline of northern Norway has been one of the hottest topics discussed in the Barents Region for the recent two years. It is also an important issue of today"s political agenda and bilateral discussion between Norway and Russia. This Report is an extended and updated version of a similar report published back in 2003. The purpose of this new edition is to provide the reader with new and additional information. We believe this is of crucial importance as the organisation of the oil shipment through the Barents Sea is constantly changing. The new report presents the ongoing oil transportation activities in the Russian part of the Barents Region. Moreover, the report gives an overview of the existing reserves of hydrocarbons, oil production facilities, transportation routes (oil loading terminals, transshipment schemes, export routes) and transport systems (railways, waterways and pipelines), as well as some environmental aspects of the oil shipment (environmental policies and prevention systems). The authors also give their reflections and comments about oil transportation safety, and point out factors tat they believe are essential to achieve efficient oil spill protection inside the Russian Barents and further along the Norwegian coast. The report is prepared and published by Bioforsk Svanhovd (former Svanhovd Environmental Centre) with support from the Norwegian Barents Secretariat and the WWF Arctic Programmme. The report is also available in Russian.
2004
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
2003
Sammendrag
Strategiplanen omhandler dagens status og fremtidige utfordringer for hvordan de store innlandsfiskeressursene i Norge kan utnyttes bedre og skape økt lønnsomhet i næringen gjennom å fokusere på tiltak knyttet til nærings- og bedriftutvikling, forsknings- og utviklingstiltak og forvaltning og rammebetingelser.