Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Hva er årsakene til min påstand om at vikingene ville strevd med å forstå hvorfor vi velger å spise som vi gjør i dag? Hva kan vi lære av vikingene for å få en tryggere framtid med fortsatt tilgang på mat? For å belyse dette, har jeg tatt med meg en viking – som stiller noen betimelige spørsmål underveis. Viking er egentlig en beskrivelse av en aktivitet: «å fara i viking», men i foredraget skal vi tenke på vikingen som et helt alminnelig menneske som levde i selvbergingshusholdets tid. Eksempler på spørsmål vikingen ville ha stilt: Hvorfor gir dere kornet til dyra? Hvorfor spiser dere så mye kylling og svin? Hvorfor spiser dere så lite sau? Hvorfor kaster dere så mye mat? Hvorfor spiser dere så mye fersk mat? Hvorfor spiser dere så lite fisk? Hvorfor plukker dere ikke mer bær og ville vekster?
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tapsforebyggende tiltak i en sauebesetning på Dyrøya (Troms) med høye lammetap er iverksatt. Blant tiltakene var innføring av minstevekt på lammene før slipp i utmark og påsetting av rovdyrklaver på alle lam. I tillegg fikk rundt ¾ av lammene Telespor-sendere med GPS og dødsvarslerfunksjon, for om mulig å dokumentere dødsårsak. Bonden tapte 14 av 237 lam (5,9 %) i utmarka av rasene norsk kvit sau og svartfjes, hvorav 12 med Telespor-bjeller. Tapstallene er noe høyere enn i 2024 (3,5 %), da tilsvarende «tiltakspakke» var satt inn, men langt mindre sammenliknet med tidligere år. Ingen lam av rasen gammelnorsk sau ble rapportert savnet. Fire Telespor-lam ble dokumentert eller antatt drept av kongeørn, mens ingen lam med kjent tapsårsak døde av sjukdom eller ulykke. Vi konkluderer med at tiltakspakken kan ha hatt tapsreduserende effekt og anbefaler besetningseier å videreføre flere av tiltakene.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Bamble og Drangedal kommuner i 2025. Som ventet var naturgrunnlaget for produksjon av elgbeite best i Bamble og fattigst i øvre deler av Drangedal. Bamble hadde betydelig høyere tetthet av trær i elgens beitehøyde enn snittet for våre øvrige takster i Sør-Norge. Drangedal lå noe under snittet. Trærne i både Bamble og Drangedal produserte en del mindre årsskudd per tre enn snittet av Sør-Norge, dels på grunn av et svært høyt beitepress. Beitepresset på alle treslag som elg ofte selekterer for (rogn, osp, selje og eik) (ROSE) var blant de høyeste vi har registrert. Beitepresset på ROSE bør ned. Vi fant stor forskjell mellom kommunene i estimert ernæringsmessig bæreevne vinterstid: maks 1.7 elg-ekvivalenter per km2 tellende jaktareal i Bamble og 0.8 i Drangedal. Dette er grove anslag og gjelder et normalt til godt vær-år. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr), og det er usikkert hvor mye det utgjør. Uventet lavt beitepress sommerstid i forhold til vinterstid tyder på at det er trekk av dyr over kommunegrensene, slik at beregnet tetthet av elg og hjort (basert på jaktstatistikken) er usikre. Dette er noen av flere grunner til å holde antall elg-ekvivalenter godt under maks bæreevne. Vi har beregnet dagens tetthet av elg til 0.8 per km2 i Bamble, og 0.5 i Drangedal (snitt 2020-2024). Bestandstettheten av elg alene er altså et stykke under ernæringsmessig maks bæreevne. Vi anbefaler å ikke la bestandene av annet hjortevilt øke uten å avveie konsekvensene for elg. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med økt nedbygging og et stadig varmere klima (mer varmestress, mer parasitter, mer konkurranse med hjort, m.m.).
Sammendrag
Prosjektet «Myr i Rana» ble etablert som et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom Nordlandsforskning, NIBIO, Avinor og Sweco. Formålet var å undersøke den økologiske, kulturelle og klimamessige betydningen av myr på Helgeland, og spesielt knyttet til et pilotprosjekt for flytting / relokalisering av myr i tilknytning til utbyggingen av ny lufthavn på Mo i Rana.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Det har etter hvert blitt mange forklaringer på den sviktende kondisjonen til elg i sørlige Skandinavia, hvorav beite ser ut til å ha kommet noe i skyggen. Et unikt datasett understreker at vi på ingen måte bør nedtone betydningen av matfatet.
Forfattere
Tuija Maliniemi Petteri Kiilunen Kari Anne Bråthen Jutta Kapfer Torunn Bockelie Rosendal John-Arvid Grytnes Patrick Saccone Risto VirtanenSammendrag
Boreal and tundra plant communities are expected to change in biodiversity due to increasing global change pressures such as climate warming. One long‐term scenario is increasing compositional similarity, i.e. biotic homogenization, which has been relatively little studied in high‐latitude plant communities. Here, we study how the composition and diversity of heathland and tundra plant communities have changed in northern Fennoscandia over several decades. In 2013–2023, we resurveyed 275 historic vegetation plots, originally surveyed in 1964–1975, with percentage covers for vascular plant, bryophyte and lichen species. We analyzed temporal changes in community composition and diversity across the study area and in different biogeographic zones, continentality‐humidity classes and habitat types. We found a strong homogenization trend across the study area, with plant communities becoming more similar in composition over the decades when all taxa were treated together. The observed homogenization was driven especially by the increased similarity of vascular plant and lichen communities and was largely independent of biogeographic zones or continentality‐humidity gradient. Homogenization was particularly associated with the drastic encroachment of the evergreen dwarf shrub Empetrum nigrum in habitat types originally dominated by other species, and with the decrease in lichen cover. In general, our findings suggest that Fennoscandian heathland and tundra vegetation is transforming towards a more homogeneous evergreen dwarf shrub‐dominated system, which may threaten ecosystem multifunctionality. Our results highlight the importance of exploring biodiversity among different metrics and growth forms to understand the overall changes in heathland and tundra biodiversity.
Forfattere
Petteri Kiilunen Tuija Maliniemi Janne Alahuhta John-Arvid Grytnes Risto Virtanen Kari Anne Bråthen Konsta Happonen Jutta Kapfer Lauralotta Muurinen Maria Tuomi Terhi Ala‐HulkkoSammendrag
ABSTRACT The composition of high‐latitude plant communities has changed over the past decades in response to several global change drivers. However, less is known about how these compositional long‐term changes are reflected in the total cover of plant species that do or do not interact with pollinators. Using species‐specific indicator values for pollinator dependence and nectar production, we provide empirical evidence on how compositional changes in vascular plant communities over the past 50 years are reflected in the cover of pollinator‐dependent and pollinator‐independent plants, as well as the cover of pollen‐ and nectar‐rewarding and non‐nectar plants, in two ecosystems in northern Fennoscandia. We show that the average cover of pollinator‐independent plants greatly increased in both tundra and herb‐rich forest communities over time. Average cover of pollinator‐dependent plants slightly increased in tundra but decreased in herb‐rich forests. The average cover of pollen‐nectar plants increased in the tundra but decreased in herb‐rich forests over time. At the same time, the cover of non‐nectar plants increased in both ecosystems. The observed changes were strongly driven by the increased cover of evergreen dwarf shrubs in the tundra and the decline of forb cover in herb‐rich forests. The observed changes were comparable between sites that had been disturbed by human land use and sites that remained in a natural or semi‐natural state. Our results suggest that, in terms of average plant coverage, high‐latitude plant communities have broadly become less dependent on insect pollination over the past 50 years. By documenting long‐term changes in the pollination strategies of high‐latitude plant communities, our study underscores the need to explore how shifts in plant community composition are linked to pollination processes and broader plant–pollinator dynamics. We highlight patterns that warrant further investigation and offer perspectives for future research on plant–pollinator interactions in northern ecosystems under global change.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra forsøk med planting av furu. Tradisjonelt har furu forynget seg naturlig, men interessen for planting har økt. Planting er aktuelt for å oppnå bedre vekst ved bruk av foredlet frø og for å gjennomføre treslagsskifte eller barblandingsfelt. Våren har vært anbefalt plantetidspunkt for furu, men høstplanting er også praktisert med varierende resultater. Prosjektets hovedmål var å undersøke om tidlig kortdagsbehandling (KD-behandling) av furuplanter, som gir fysiologisk mer modne planter med nåler i knippe (“dobbeltbar”), kan øke overlevelsen, i kombinasjon med optimalt plantetidspunkt om høsten. Plantetidspunkt påvirket ikke høyde, men tidlig høstplanting ga større diameter og lavere avgang enn planting seinere på høsten. KD-behandlede planter var høyere og hadde større diameter etter to vekstsesonger, men KD-behandling påvirket ikke overlevelsen. Det var store forskjeller i vekst og overlevelse mellom de tre forsøksfeltene. Beiting var den største enkeltårsaken til avgang i plantefeltene. Prosjektet ble initiert av Glommen Mjøsen Skog AS og finansiert av Utviklingsfondet for skogbruk og Skogtiltaksfondet, med feltforsøk etablert i Stange kommune i 2022 og oppfølging fram til 2024.