Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
The aim of this work has mainly been to study the long term consequenses of different cuttings and thinning strategies of Vardal church forest. Secondly two of the most used models for yield forecast in Norway the last years, AVVIRK1 and AVVIRK3 is compared. It was considerably differences in the balance quantity (the highest possible quantity of fellings, at a certain programme of investment in the primary forest production, until it can be permanently increased) for the two models AVVIRK1 and AVVIRK3. The balance quantity of AVVIRK1 was 20% higher than the balance quantity of AVVIRK3 (Table 8). The main reason for this was the different thinning programmes in the two models. The quantity of the thinnings was considerably higher for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model (Table 9). The quantity of the final fellings was 17% lower for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model. It is concluded that AVVIRK1 is a thinning intensive model, and that AVVIRK3 is a more realistic model with regard to thinnings. Because of the large share of young stands (cutting class II and III) the rotation age could be considerably shorter in the balance quantity period and with no risk for reducing the volume in the next 70 years. A temporary \"preservation\" of about 50% of the area in cutting class V, has only consequenses for the balance quantity if more than 10 years with preservation.
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1991
Forfattere
Harald Kvaalen Sara von ArnoldSammendrag
Effects of various partial pressures of oxygen (5, 20 and 45 kPa) and carbon dioxide (0.03 and 6 kPa) on initiation, proliferation and maturation of somatic embryos in Picea abies were studied. The pO2 had a significant effect on the initiation of embryogenic tissue from mature zygotic embryos. However, the effect of pO2 was dependent on the strength of the basal medium.Low pO2 stimulated the formation of embryogenic tissue when the zygotic embryos were incubated on full strength medium, but was inhibitory when half-strength medium was used.Proliferation of embryogenic tissue was stimulated by higher partial pressures of both CO2 and O2. The effect of the gas phase on maturation of somatic embryos varied between different cell lines. However, there was a general tendency for 5 kPa O2 and 6 kPa CO2 to stimulate maturation.
1989
Forfattere
Harald KvaalenSammendrag
Formålet med forsøket har vært å undersøke hvordan stubbehøyden påvirker stubbeskudd foryngelsen av hengebjørk (Betula pendula Roth.) Forsøket ble utlagt i et felt med seks år gamle bjørketrær fra et tidligere proveniensavkomforsøk. Ved seks ulike tidspunkt, mai, juni, juli, august og september 1981 og februar 1982, ble det hogd en stripe fra en ende av feltet. Stripen var delt inn i fire ruter med 24-40 trær på hver rute. Alle trær i en rute ble skåret av ved samme stubbehøyde, henholdsvis 0, 10, 30 eller 60 cm over marknivå. I oktober 1981 ble det registret hvor mange stubber som hadde satt skudd, hvor mange stubber som hadde dødd, antall skudd på hver stubbe, plassering på stubben, skuddenes diameter ved basis og høyde. Registreringene ble gjentatt høsten 1983 og høsten 1987. På grunnlag av disse tallene ble det regnet ut frekvens levende stubber og stubber med skudd, rute-middeltall for diameter og høyde og det ble anslått et rutemiddeltall for totalt skuddvolum. Forsøket ble analysert ved bruk av toveis variansanalyse, med effekten av hogstidspunket betraktet som fast blokkeffekt. Analysene viste at frekvensen av skuddskytende stubber og antall skudd pr stubbe økte linert med stubbehøyden. På de høyeste stubbene var mange av skuddene små og døde, slik at det var ingen effekt av stubbehøyden på skuddantallet etter 6 år. Av 0 cm høye stubber overlevde 85 % de tre første vekstsesongene mot 96 % av de 60 cm høye. Når det gjaldt diameter og høyde vekst, var det en tendens til at skudd på 30 cm høye stubber vokste mest den første vekstsesongen. Men i middel for to neste vekstsessongene, 1982-83, var skuddenes diameter og høydetilvekst størst på de laveste stubbene og avtok med økende stubbehøyde. For perioden 1984-87 ble det ikke funnet noen sikre forskjeller i tilveksten. Det ble heller ikke påvist forskjeller i produsert skuddvolum, dette gjaldt både for perioden 1982-83 og 1984-87. Det er trolig at et høyere skuddantall på høye stubber utliknet den større tilveksten av hvert enkelt skudd på lave stubber. Nåværende utstyr for å høste stubbeskudd er konstruert for å stubbe lavt. Forsøket tyder ikke på at det er grunn til å endre ved dette. Når det gjelder ryddingshogst av bjørk gir allikevel forsøket grunnlag for hevde at det bør stubbes lavt.