Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
InterNorden er en sammenslutning av forskere, rådgivere, organisasjonsfolk og praktikere innen sauehold i Norden, som møtes hvert 2. år for å diskutere problemer, utveksle erfaringer og kunnskap. I 1998 var møtet på Grønland og fire forskere/konsulenter utgjorde den norske delegasjonen. Her er samlet noen av de faglige inntrykk fra turen.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Rettleiing om etablering, utnytting og stell av inn- og utmarksbeite i økologisk jordbruk. Det er gitt råd om kva artar som høver til ulike typar beite, kva beitesystem ein skal velje om korleis ein skal styre beitebruken for å oppnå best muleg resultat
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Rettleiing om driftsopplegg i eng i Nordland. Råd om val av haustetidspunkt, slåttesystem med og utan beiting, og stubbhøgd. Også nemnt spesielle omsyn ved drift av langvarig grasmark
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K. Søegaard Lars NesheimSammendrag
This paper gives a review of reported experiments with grazed clover grass in Scandinavian and Baltic countries. The number of reports is low, and without exceptions the used clover species has been white clover. The reported Danish grazing experiments are seeded with perennial ryegrass, whereas in the other countries a range of different grass species has been used.
Forfattere
T.K Haraldsen Åsmund Asdal C Grasdalen Lars Nesheim T.N UglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim David BarlandSammendrag
Grøftevann fra feltlysimeteret på Kvithamar ble analysert for plantevernmidler ved fire uttak, fra juni til oktober. Bentazon ble påvist ved alle uttak, til tross for at dette stoffet ikke er brukt på feltet siden 1991. Ved to uttak i november ble det analysert for AMPA og glyfosat, og begge stoff ble funnet.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Resultata frå det første åtteårige omløpet i Dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll syner at intensive dyrking og einsretta korn- og husdyrproduksjon må ta mykje av skulda for dei miljøproblema ein har i landbruket. I eit miljøtilpassa landbruk må det leggast aukande vekt på vekstfølgjene i dyrkingssystema og deira betydning for t.d. næringstofftap, jordtap, jorda si kjemiske, fysiske og biologisk tilstand og behovet for kjemisk plantevern. Landbruksforskinga må konsentrere seg meir om verknaden av å leggje om til nye dyrkingssystem enn tilpassingar innanfor eksisterande system.