Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Biotoputviklingspotensial i Trondheim kommune er et nytt kartprodukt utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Skog og landskap og Trondheim kommune (Jutta Meiforth). Basert på hovedsakelig abiotiske datakilder (geologi, jordsmonn, markslag, høydedatabase) produseres et heldekkende rasterkart (med 25x25 meters oppløsning) og tilhørende datasett over fuktighets- og næringsforhold og grad av menneskelig påvirkning i kommunen. I tillegg til de grunnleggende datasettene benytter modellen også avledede terrengparametre som eksposisjon, topografisk fuktighetsindeks og drenert areal. Det gis også en lokal verdivurdering av de økologiske klassene og det hele sammenstilles i et økogram for Trondheim kommune. Kartet brukes i dag av flere etater i kommunen.
Sammendrag
En produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Drammensvassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80 % dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Vigga-Randsfjorden i Oppland, Simoa i Buskerud og deler av Vestfossenelvas nedslagsfelt i Vestfold. Her er det også laget statistikk som viser hvordan egenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Sammendrag
Feltinstruksen inneholder retningslinjer, definisjoner og koder for jordsmonnkartlegginga ved Skog og landskap. Sammen med dokumentene "Norsk Referansesystem for jordsmonn" og "Seriedefinisjoner" utgjør den det skriftlige grunnlaget for feltarbeidet. Feltinstruksen bygger på tidligere retningslinjer for jordsmonnkartlegging og revideres jevnlig i tråd med endringer av klassifikasjonssystem og rutiner.
Sammendrag
Denne evalueringen av kulturlandskapstiltakene i Regionale Miljøprogram (RMP) er utført på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Rapporten er en evaluering av RMPs organisering med hensyn på kulturlandskapstiltak. Den er ikke en evaluering av de landskapsmessige effekter av RMP-ordningene. Skog og Landskaps konklusjon er at • RMP har potensiale for å være landbrukets viktigste redskap til å innfri miljøutfordringene til de fleste av miljømålene innenfor jordbrukets kulturlandskap, dvs. både i inn- og utmark. Om potensialet realiseres må undersøkes gjennom en nærmere undersøkelse av effektene av ordningen. • Enkelte ordninger i RMP er for generelle og bør målrettes bedre. De enkelte ordningene bør også få klarere begrunnelse i nasjonale og regionale miljømål. • Det bør vurderes å etablere nye ordninger innefor RMP innrettet mot a) tilgjengelighet og friluftsliv (særlig rettet mot by- og tettstedsnære jordbruksområder) b) kulturminneverdier (vedlikehold av gamle bygninger) • I fylkene Østfold, Akershus, Oslo og Vestfold er store deler av RMP bundet opp i tiltak mot forurensning. Dette gir ikke tilstrekkelig ressurser til kulturlandskapstiltak i disse fylkene. • RMP Fagsystemets hovedoppgaver og formål bør opprettholdes slik de er i dag. • Aktivitetstallene i Fagsystemet bør gis presise navn og innholdet samordnes på tvers av fylkene. Dette vil styrke grunnlaget for rapportering og effektmåling av ordningene • Det bør foretas en samlet gjennomgang av Fagsystemets struktur med sikte på å styrke fagsystemet som basis for nasjonal resultatkontroll og miljørapportering. • Det bør etableres en rutinemessig nasjonal miljørapportering basert på RMP Skog og landskap vurderer RMP som et godt forvaltningsredskap. RMP inneholder mange regionalt målrettede ordninger og omfatter en rekke miljøtema. En sammenfatning av evalueringen og en serie anbefalinger er samlet i rapportens avsluttende kapittel (Kapittel 8).
2007
Forfattere
Elling MjaavattenSammendrag
Feltinstruksen inneholder retningslinjer, definisjoner og koder for jordsmonnkartlegginga ved Skog og landskap. Sammen med dokumentene ”Norsk Referansesystem for jordsmonn” og ”Seriedefinisjoner” utgjør den det skriftlige grunnlaget for feltarbeidet. Feltinstruksen bygger på tidligere retningslinjer for jordsmonnkartlegging og revideres jevnlig i tråd med endringer av klassifikasjonssystem og rutiner.
Sammendrag
Norsk Institutt for Skog og Landskap har etter oppdrag for Tove Bringsvær, Bø ajourført markslag og kartlagt jordsmonnet på dyrka mark på garden Haugehåtveit nedre i Tokke kommune. Jordsmonn og markslag er kartlagt etter gjeldande instruksar og etter gjeldande retningsliner for partsnøytral informasjon frå instituttet. Markslaget blei først kartlagt i 1971, og seinare ajourført basert på fotografering frå 1999. Siste ajourføring skjedde etter feltkontroll 20.-21. mai 2007. Då blei også jordbruksarealet jordsmonnkartlagt. Feltkontrollen førte til endra markslag for tre areal på grunn av omfanget av gjengroing (Figur 2-1, Figur 2-4, Figur 2-6). Den dyrka marka består av djup morenejord dominert av grushaldig siltig mellomsand. Stein- og blokkinnhaldet i øvre ½ meter er vurdert til 5-10m3 per dekar og hellingsgraden varierer mellom 10 - 20%. Klimaforholda er viktigaste begrensande faktor for jordbruksproduksjon. Delar av arealet treng grøfting. Gardskartet viser eit totalareal på 414,9 dekar. Av dette er 25,8 dekar fulldyrka, lettbrukt jord, 367,2 dekar skog med middels bonitet og 10,3 dekar skog med høg bonitet.
Sammendrag
Podzol development was investigated in a chronosequence on sandy beach sediments, the ages of the soils ranging from 2,400 to 8,500 years. All soil properties investigated-the organic matter content of the B horizons, clay content, Fe-o, Al-o, Si-o, Fe-o/Fe-d and Fe-d/Fe-t - tend to increase with advancing podzolization, and are strongly correlated with soil age. Topsoil pH values decrease with age. The characteristic Bh and Bs horizons had developed after approximately 4,000 years.
Sammendrag
En ny produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Glommavassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80% dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Rakkestadelva, Leira, Lenaelva og Hasla. For deler av Rakkestadelvas nedbørsfelt er det også laget statistikk som viser hvordan jordegenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Forfattere
Roar LågbuSammendrag
En videreføring av dagens fremdrift i jordsmonnkartleggingen innebærer at vi først om 40 – 50 år vil ha kartlagt alt jordsmonnarealet i Norge. Ved å gjennomføre utvalgskartlegging i regionene der vi mangler data får vi mulighet til å generere jordsmonnstatistikk som kan være en nyttig informasjonskilde inntil jordsmonnkart foreligger for hele landet. Bruk av Lucas-flatene i et rutenett på 18x18 km, og et fortettet nett på 9x9 km, er egnet til dette. For å se nærmere på kvaliteten til utvalgsstatistikk basert på Lucas-flatene, er statistikk basert på utvalgskartlegging sammenliknet med statistikk basert på fullstendig jordsmonnkartlegging. Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold er valgt som studieområde siden vi har fullstendig jordsmonnkartlegging for disse fylkene. Generelt er avviket mellom estimert areal basert på utvalgskartlegging og faktisk areal basert på fullstendig jordsmonnkartlegging større i 18x18-rutenettet en i 9x9- rutenettet for de seks jordsmonnegenskapene vi har studert. For totalt jordsmonnareal er imidlertid overraskende nok avviket i arealtallet fra 18x18 km rutenettet mindre enn arealtallet generert fra 9x9-rutenettet. Dette er et eksempel på at utvalgskartlegging alltid har en grad av usikkerhet knyttet til seg, på grunn av den tilfeldigheten det er hvor flatene faller geografisk. Likevel er det forekomsten og den geografiske spreningen av en egenskapsklasse som er de to faktorene som i hovedsak påvirker avviket mellom statistikken basert på utvalgskartlegging og statistikken basert på fullstendig jordsmonnkart. Har en egenskapsklasse liten forekomst og er geografisk konsentrert innenfor studieområdet innebærer det stor grad av sannsynelighet for underrepresentativitet. Har en egenskapsklasse stor forekomst og er geografisk konsentrert er det sannsynelighet for overrepresentativitet. Er en egenskapsklasse geografisk spredt er det sannsynelighet for god representativitet uavhengig av om egenskapsklassen har liten eller stor forekomst.
Forfattere
Eivind SolbakkenSammendrag
Klassifikasjonen av jordbruksarealet i Vestfold er basert på et internasjonalt referansesystem for jordsmonn, «World Reference Base for Soil Resources» (WRB). WRB er inndelt i 32 referansegrupper. 15 av disse er registrert i Norge.Systemet er verdensomspennende, slik at alle verdens jordsmonntyper kan korreleres til en av gruppene. I Vestfold ser en tydelig sammenheng mellom utbredelse av ulike jordsmonngrupper, geologisk opphavsmateriale og topografi. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i fire jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn.