Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
I forskar Harald Volden sitt føredrag på markdagen til Fureneset fagsenter vart det understreka kor viktig eit høgt grovfôropptak er når ein ynskjer høg yting på mjølkekyrne. Dei viktigaste faktorane som avgjer opptaket er tilgang på fôr (appetittfôring), smak, meltegrad, passasjehastigheit av fôret gjennom vomma, laktasjonssatadium og storleik på dyret. Det er no i gang ei revidering av fôrmiddelvurderinga og i denne skal ein ta inn innhaldet av fiber (NDF) i grovfôret. Innhaldet av NDF, samt umelteleg del av NDF, aukar med utsett haustetidspunkt og reduserer grovfôropptaket. Utnytting av melteleg NDF er avhengig av opphaldstida i vom og vert redusert hos dyr i høg yting som vert fôra sterkt. Når snittelengda på graset kjem ned i 1-2 cm vil mange partiklar gå umelta frå vomma til tarmen og fôret vert dårlegare utnytta. Bruk av tradisjonell fôrhaustar gir eit fôr med ideell struktur. Ved å bruke tilstrekkeleg med ensileringsmiddel kan ein avgrense gjæringa i vomma slik at det vert igjen sukker til mikroorganismane, dei veks ikkje på gjæringsprodukt. For høgt syreinnhald i silofôret er elles lite ynskjeleg både m.o.t. fôropptak og AAT-verdi. Auka tildeling av AAT tidleg i laktasjonen verkar mjølkedrivande og fører ikkje til høgare proteinprosent i mjølk. Ein må også auke tildelinga av stive. Å dele kraftfôret over fleire tildelingar har auka proteinprosenten, noko som har samanheng med betre vommiljø og betre utnytting av fôret. Generelt meinte Volden at å bruke meir enn 13-14 kg kraftfôr/dag ville redusere grovfôropptaket så mykje at vinninga gjekk opp i spinninga.
Sammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Forfattere
Torbjørg Bjelland Jan Magne Gjerde Kjartan Gran Sigrid Gundersen Knut Anders Hovstad Svein Indrelid Trond K. Lødøen Gro Mandt Astrid Nyland Kirsti Hauge Riisøen Endre Skaar Linda Sæbø Ingunn Hindenes Thorseth Terje Torsvik Melanie Wrigglesworth Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innefôringssesongen 2000-2001 går mot slutten. Det er tid for å evaluera. Korleis var grovfôrkvaliteten, grovfôropptaket, mjølkeytinga, proteinprosenten i mjølka? Gjekk alt etter planen, eller er det ting som burde vore gjort annleis? Med grunnlag i ein del materiale frå år 2000, underbygd av generell kunnskap, vil vi særleg fokusera på kva slåttetidspunktet har å seia for grovfôrkvaliteten.Slåttetidspunktet er den einskildfaktoren som i sterkast grad påverkar grovfôrkvaliteten
Sammendrag
Hovedmålsetningen for prosjektet er å kartlegge betydningen av samspillet mellom fysiske, kjemiske og biologiske faktorer som medvirker til nedbrytningen av bergkunst og finne frem til metoder og tiltak som virker bevarende og forebyggende på lang sikt. Det meste av undersøkelsene er knyttet til nedbrytning av bergkunsten i Vingen. I tillegg sammenlignes resultatene fra en parallell og litt mindre omfattende undersøkelse i Hjemmeluft, Alta.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.
Sammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen er å studere hvordan en nedgang i avlingene påvirker lønnsomheten i jordbruket i Nord-Norge, og hvordan forskjellige kortsiktige tiltak for å tilpasse drifta til sviktende avlinger i enkeltår påvirker inntektene i næringen. For å studere disse problemstillinger og måle inntektseffekten, er det konstruert en lineær programmeringsmodell (LP modell) for bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge. Beregningene viser at variasjon i avlinger av grovfôr på grunn av overvintringsskade eller andre forhold har minimal betydning for husdyrproduksjonen, den opprettholdes med kjøp av kraftfôr. Ved store skader kjøpes noe grovfôr. Inntektene reduseres imidlertid fordi heimeavla fôr er rimeligere enn innkjøpt kraftfôr og grovfôr.
Sammendrag
The effects of cutting, grazing and fertiliser level on the long-term botanical composition were examined in swards established in 1968 at Svanhovd (69027"N 3003"E). The grass swards were sown with a mixture of timothy, meadow fescue and smooth meadow-grass. The swards were either cut only, or cut in combination with grazing either with cattle or with sheep, and fertilised according to common practice in the region or with 150 % of this amount. The botanical composition changed during the experimental period with large fluctuations in the amount of smooth meadow-grass and a notable decrease of timothy and meadow fescue. Both harvesting regime and level of fertiliser had significant effects on the botanical composition. Smooth meadow-grass dominated especially in swards that were ungrazed or grazed by cattle. In sheep grazed swards, tufted hair-grass dominated completely after some time, especially at the lower fertiliser level. Native grasses invaded the ungrazed swards to some extent, but were mainly couch grass at the higher fertiliser level and common bent and couch grass at the lower fertiliser level.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow. The profitability of the farm is worsened. However, governmental support for restoring the area as well as extra support to buying additional roughage compensate for the extra cost unless more than 50 percent of the meadow have to be restored. Hiring more land may be profitable while advanced slaughtering of animals is unprofitable unless family labour input can be reduced due to higher opportunity values. Farm profit can be improved if cheap roughage can be purchased or own production of roughage can be increased by improving the farm crop yield level.