Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Marie Vestergaard Henriksen Annette Bär Ulrike Bayr Magda Karlo Bjørn Arild Hatteland Anne Muola Line Johansen Steffen Adler Emilie Risdal Danielsen Therese Birkeland Fossøy Gunda ThömingSammendrag
Et bærekraftig jordbruk må bevare naturens evne til å levere økosystemtjenester. Samtidig har en rekke studier dokumentert en global nedgang i insektbestander, noe som truer viktige økosystemtjenester som insektpollinering og biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender. I Norge er det insekter som bier, fluer, marihøner, gulløyer og snyltevepser som bidrar med disse økosystemtjenestene. Det nye rammeverket Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) har som målsetting å samordne tiltak som styrker både biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender og insektpollinering i matproduksjonen. I IPPV iverksettes det forebyggende tiltak som over tid øker mangfoldet av ressurser for ulike typer av insekter i kulturlandskapet med mål om å gi en mer stabil levering av økosystemtjenester til produksjonen i åkeren. I denne rapporten vurderer vi relevansen av IPPV rammeverket for norske matproduksjonssystemer og undersøker hvordan eksisterende tiltak og kartlag kan utnyttes i implementeringen av IPPV i norsk jordbruksforvaltning. Vi gir noen anbefalinger til hvordan rammeverket og konkrete tiltak kan iverksettes i norsk jordbruk. Den helhetlige tilnærmingen IPPV har for å sikre økosystemer og arter er viktig for jordbrukets bærekraft og matsikkerheten.
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Sammendrag
Jordbær er en viktig hagebruksvekst i Norge, med et årlig behov i størrelsesorden 6–8 millioner småplanter for å dekke etterspørselen etter plantemateriale. En stor andel av plantene importeres fra andre europeiske land, noe som øker risikoen for introduksjon av planteskadegjørere, inkludert virus og deres bladlusvektorer. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings‑ og kartleggingsprogram (OK‑program) gjennomført i 2025, med mål om å kartlegge forekomst av utvalgte virus i jordbær samt hovedvektoren for flere av dem, liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Både virusene og liten jordbærbladlus er regulerte skadegjørere i Norge. Totalt 130 bladprøver fra kommersiell planteproduksjon og bærproduksjon i veksthus og på friland ble analysert for jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV), jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV) og jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV) ved bruk av multiplex RT‑qPCR. Ni prøver var positive for ett eller flere virus. SCV var det hyppigst påviste viruset og ble funnet i åtte prøver fordelt på flere regioner, sorter og opprinnelsesland. SMYEV ble påvist i tre prøver, mens SMoV for første gang ble påvist i Norge i én prøve, i kombinasjon med SCV og SMYEV. SVBV ble ikke påvist. Flere av virusfunnene ble gjort i nyplantet materiale fra 2025, noe som indikerer at virus sannsynligvis følger med importerte morplanter. Ingen av de virusinfiserte plantene viste tydelige symptomer i felt. I feltene undersøkt for virus ble til sammen 89 prøver, tilsvarende 8 900 blader, tatt ut for leting etter liten jordbærbladlus. Arten ble imidlertid ikke påvist i noen av prøvene, noe som samsvarer med tidligere kartlegginger fra 2017 og 2018. Dette indikerer at liten jordbærbladlus ikke er etablert eller vanlig i norske jordbærfelt, selv om arten i 2024 ble påvist på importerte planter i et veksthus. I felt der virus ble påvist, ble det funnet fire andre bladlusarter: potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), løkbladlus (M. ascalonicus) og ferskenbladlus (Myzus persicae), men det var ingen overlapp mellom påvist virus og tilstedeværelse av kjente vektorer for det aktuelle viruset i samme felt. Resultatene viser at flere jordbærvirus forekommer sporadisk i Norge, hovedsakelig knyttet til importert plantemateriale, mens liten jordbærbladlus fortsatt ikke er påvist etablert i felt. Kartleggingen understreker betydningen av fortsatt overvåking, bruk av sertifisert virusfritt plantemateriale og tidlig påvisning for å opprettholde god plantehelsestatus i norsk jordbærproduksjon og redusere risikoen for videre spredning av alvorlige skadegjørere.
Forfattere
Xing Wu Tatiana Bellagio Yunru Peng Lucas Czech Meixi Lin Patricia Lang Ruth Epstein Mohamed Abdelaziz Jake Alexander Carlos Alonso-Blanco Heidi Lie Andersen Modesto Berbel Joy Bergelson Oliver Bossdorf Liana Burghardt Mireille Caton-Darby Robert Colautti Carolin Delker Panayiotis G. Dimitrakopoulos Kathleen Donohue Walter Durka Gema Escribano-Avila Steven J. Franks Felix B. Fritschi Alexandros Galanidis Alfredo Garcia-Fernández Ana García-Muñoz Elena Hamann Allison Hutt José M. Iriondo Thomas E. Juenger Stephen R. Keller Karin Koehl Arthur Korte Pamela Korte Alexander Kutschera Carlos Lara-Romero Laura Leventhal Daniel Maag Arnald Marcer Martí March-Salas Juliette de Meaux Belén Méndez-Vigo Javier Morente-López Timothy C. Morton Zuzana Münzbergova Anne Muola Hanna Akiko Nomoto Meelis Pärtel F. Xavier Picó Brandie Quarles-Chidyagwai Marcel Quint Niklas Reichelt Agnieszka Rudak Johanna Schmitt Gregor Schmitz Merav Seifan Basten L. Snoek Remco Stam Marc Stift John R. Stinchcombe Mark A. Taylor Peter Tiffin Irène Till-Bottraud Anna Traveset Jean-Gabriel Valay Martijn Van Zanten Vigdis Vandvik Cyrille Violle Detlef Weigel Maciej Wódkiewicz François Vasseur J. F. Scheepens Moises Exposito-AlonsoSammendrag
Climate change forces species to adapt rapidly to avoid extinction. To directly observe rapid adaptation and extinction, we conducted synchronized evolution experiments with Arabidopsis thaliana in 30 locations across Western Europe, the Mediterranean, the Levant, and North America. Whole-genome pooled sequencing of ~70,000 surviving plants revealed repeatable allele frequency shifts in similar climates but divergent shifts across contrasting ones, indicating evolutionary adaptation. We identified genetic variants linked to climate adaptation, including genes involved in processes ranging from thermal-stress sensing to spring-flowering timing. Evolutionary trends were often predictable, but variable, across environments. In warmer climates, evolutionary predictability correlated with population survival over 5 years, whereas erratic changes preceded extinction. These results show that rapid climate adaptation is possible, but understanding its limits will be crucial for biodiversity forecasting.
Forfattere
Lumbani Benedicto Banda Frank Thomas Ndjomatchoua Ritter Atoundem Guimapi Komi Mensah Agboka Abdelmutalab G.A. Azrag Wezi G. Mhango Trust Kasambala Donga Chikondi Makwiza Karl Thunes Elfatih M. Abdel-RahmanSammendrag
The cassava whitefly (Bemisia tabaci) greatly constrains cassava production across Africa due to its role as a vector of viral diseases that cause substantial yield losses. Effective management of this insect pest requires detailed knowledge of its spatio-temporal distribution, however long-term datasets are scarce. Mechanistic models circumvent these long-term data needs by modelling temperature-dependent processes that govern population dynamics. Nevertheless, their application to B. tabaci remains poorly explored. Here, we developed a mechanistic model to derive a risk index (RI) for B. tabaci across Africa, focusing on Malawi. The model integrates the effects of temperature on the life stages of B. tabaci to predict temporal risk dynamics and assess climate change impacts. Validation against historical data demonstrated strong agreement, with high cosine similarity values (0.95 in 1988 and 0.96 in 1990) and high correlation coefficients (0.73 and 0.78 in 1988 and 1990, respectively), supporting its suitability as a proxy for whitefly population dynamics. Areas with temperatures between 20.2 °C and 32.5 °C are conducive to B. tabaci population increase, with suitability peaking near 27.5 °C. Cassava-growing regions in central and western Africa experience year-round higher RI values, whereas southeastern Africa experiences peak RI values from October to March. In Malawi, the lakeshore and southern regions were most vulnerable, with RI peaking in these areas during the rainy season. At continental and national scales, climate change is projected to increase RI values. These findings underscore the importance of timing pest control interventions to align with peak risk periods and highlight the utility of mechanistic models for informing region-specific whitefly management strategies.
Sammendrag
Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom utvalgte karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt flere andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2025 ble fire lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Totalt ble det fanget 5 616 trelevende insekter. Det ble ikke fanget noen karanteneskadegjørere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag