Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

I Jølster er det gjort registreringar for å talfeste verditap etter borkgnag av hjort i ung skog. Hjort gjer skade på ung gran ved å gnage bork. Dei fleste skadar kjem i samband med sterke snøfall og langvarig snødekke, og/eller lengre periodar med låg temperatur som gjer at hjorten søkjer næring der han oppheld seg og med bruk av minst mogeleg energi. Registrerte skadde tre i dei undersøkte bestanda varierte frå 25% til 62%.

Til dokument

Sammendrag

Høsten 2006 ble det satt i gang en spørreundersøkelse for å kartlegge flaskehalser i økologisk landbruk i Nord-Norge, samt synliggjøre årsakene til at ikke flere legger om. Spørreundersøkelsen gikk ut til både Debio-godkjente gårdsbruk, tidligere Debio-godkjente gårdsbruk, samt konvensjonelle gårdsbruk i de tre nordligste fylkene. Der økologiske bønder framhever flaskehalser forbundet med eksterne forhold (ytre rammebetingelser og sosiale forhold/rådgivning), framhever konvensjonelle bønder flaskehalser knyttet til drift på det enkelte bruk.

Til dokument

Sammendrag

I perioden 2002-2006 var det i Nordland fylke flere som meldte seg ut av Debio-ordningen som økologiske bruk enn som meldte seg inn. Trenden en den samme for Troms og Finnmark. Samtidig er Nord-Norge langt fra målet som Regjeringen har satt for økologisk landbruk.

Til dokument

Sammendrag

Det foreligger fra før lite data om tiltaket tidlig lamming som et forebyggende tiltak mot rovdyrtap. Undersøkelsen bygger på to bruk i Tana i Finnmark som har prøvd denne metoden de siste fire år. Reduksjon i tap og økte inntekter ved å ha slaktemodne lam tidlig på høsten dekker merkostnadene ved økt fôrforbruk pga lengre innefôringstid etter lamming, og gir i tillegg et positivt økonomisk bidrag til merarbeid og ekstra huskostnader. Datagrunnlaget er basert i hovedsak på resultatet fra 2006, der de to forsøksbrukene er sammenlignet med et kontrollbruk i samme område.

Sammendrag

Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig sammensetning av gras og urter kan ha like høy fôrkvalitet som intensivt drevet raigraseng. Under Vestlandsforhold var imidlertid avlingsnivået høyere i eng dominert av timotei. Samtidig påvirker både plantebestanden, gjødsling og omlegging jordsmonnet. Eng som ikke pløyes akkumulerer mer organisk material enn eng som er i omløp.

Sammendrag

I eit forsøk med ulik såtid med timotei og fleirårig raigras, hadde timotei større rotdanningskapasitet samanlikna med fleirårig raigras om vinteren og våren. Evna til rotdanning var påverka av såtid, og sein såing (juli) gav betre rotgjenvekst neste vår samanlikna med tidleg sådde (mai) planter når plantene vart utsette for moderat frosteksponering. Karbohydratmengda auka gjennom vinteren.