Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
35 ammekyr av rasen Hereford inngikk i et forsøk hvor man ønsket å studere betydningen av fôringsstrategi i innefôringsperioden på fôrforbruk, fruktbarhet og kalvehelse. Kyrne ble gruppert etter hold ved innsett. Gruppa med høyest hold ble fôret for nedgang med inntil 1,8 holdpoeng i innefôringsperioden, mens gruppa med middels hold ble fôret for nedgang med inntil 1,3 holdpoeng fram til beiteslipp.Fôringsforsøket viste at strategien med å redusere fôrtilgangen for å spare vinterfôr og utnytte kyrnes energireserver til et visst nivå, kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater hos både ku og kalv. Av dyrevelferdsmessige årsaker bør en stor del av grovfôrrasjonen bestå av lavenergifôr slik at kyrne får tilfredstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet.
Sammendrag
Forsøk med oppfôring av kopplam etter to ulike strategier viser at produksjon av kopplam med bruk av melkeerstatning og kraftfôr generelt er lite lønnsomt. Det er beregnet et forventet "overskudd" per kopplam på bakgrunn av utgifter til melkeerstatning og kraftfôr de første syv ukene (tabell 1) og utgiftene til kraftfôr i beiteperioden fram til slakt. "Overskuddet" er beregnet til ca 173 kr og 53 kr hhv i 2007 og 2008. Det er i beregningene ikke tatt hensyn til alle utgifter som vaksiner, smokker, flasker, strø og arbeid. Det kan være aktuelt å se på andre former for framfôring som for eksempel en mer moderat tildeling av kraftfôr i beiteperioden (400-500 g per dyr per dag) og eventuelt bruk av annen type beite enn vanlig eng. Mer forskning må til før det er mulig å konkludere med lønnsomheten i norsk kopplamproduksjon.
Sammendrag
28 oksekalver av rasen Hereford inngikk i et forsøk med intensiv oppfôring for slakting i en alder av ca 12 måneder i to forsøksledd. Det ble ikke funnet noen forskjeller i produksjonsresultater på kalvene i de to gruppene, men det ble funnet et merforbruk av kraftfôr for den ene gruppen. Det ble konkludert med at intensiv oppfôring av Hereford kalver til slakting når de er ca 1 år gamle er mulig.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Kvegdrift i Mellom Amerika fører til avskoging og er en av årsakene til at store deler av regnskogen forsvinner. Ødeleggelsen av regnskogen fører til en rekke problemer; endringer av lokalklimaet, tap av biodiversitet, erosjon og degradering av beitemarkene og jorda. Mer enn 50 % av beitemarkene som brukes i kvegdrifta er degraderte på ulike vis. Regnskogen utgjør et betydelig reservoar for karbon, og avskoginga fører også til store utslipp av klimagasser samt at akkumulering av karbon i vegetasjonen reduseres drastisk.
Sammendrag
Sensitivitetsanalyser i NorFor Plan har vist at fiberegenskapene INDF (totalt ufordøylig NDF) og kdNDF (nedbrytingshastigheten for potensielt nedbrybar NDF) er fôrkarakteristikkene som har størst betydning for grovfôrets næringsverdig. Nodheim-Viken og Volden studerte kjemisk sammensetning of fiberkarakteristikker hos timoteisortene Engmo dyrket i Tromsø of Grindstad dyrket i Ås. Spesielt resultatene fra Ås viste store variasjoner mellom år i kjemisk innhold og nedbrytingskarakteristikker for NDF når graset var høstet ved samme utviklingsstadium. Denne undersøkelsen viste at klima har stor betydning for grasets næringsverdi. Variasjoner i næringsverdi mellom skyldes både endringer i kjemisk sammensetning i blad og stengel, og endringer i blad:stengel forholdet i planten. Med bakgrunn i dette ble det under kontrollerte betingelsert testet effekt av temperatur og daglengde på næringsverdien av blad og stengler, og blad:stengel forholdet, for en nordlig og en sørlig sort av timotei høstet ved tre definerte utviklingsstadier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vassoverskot om hausten og vinteren har i forsøk ikkje gitt eintydig negativ effekt på frosttoleranse i timotei og engelsk raigras. Dette betyr at risikoen for at meir regn skal svekke overvintringa kan vere mindre enn venta. Temperatur er truleg ein viktig tilleggsfaktor både om hausten, der planter ved høg temperatur vil trengje vatn, eller om vinteren der høg temperatur og vassoverskot kan hemme omsetninga og dermed svekke plantene.
Sammendrag
Geiter har en utpreget sosial motivasjon og setter pris på stabilitet i sitt sosiale miljø. Plasskrav, fortildeling og gruppestørrelse er viktige faktorer som alle påvirker aggresjonsnivået og harmonien i en flokk, og som derfor også kan påvirke produksjonen på lang sikt.