Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge er korncystenematoder funnet i alle korndistrikter fra Agder fylkene (58,05oN) til Nordland (65,5ºN). På verdensbasis er det foreløpig de nordligste funn av Heterodera på korn. Symptomer på angrep av korncystenematoden viser seg vanligvis i åkeren som flekker med kortvokste planter. Generelt kan man se at felt som er angrepet har ujevn vekst. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel og ugunstig pH. Et indirekte symptom på nematodeangrep kan være at feltet inneholder unormalt mye ugras. Dårlig spiring og vekst i vårsesongen kan også indikere angrep av korncystenematoder. Skader av korncystenematoder i havre, hvete, bygg og høstrug i Norge har økt i de siste årene. Henvendelser fra produsenter har vist at problemene med korncystenematoder er større enn hva man tidligere har trodd. For enkelte dyrkere er kornavlingen på enkelte felt redusert med mer enn 50%. Selv om næringsmangel kan være en del av dette, er de observerte problemene uten tvil primært nematodeskade. I enkelte regioner er forventede avlingsøkninger uteblitt på tross av høyproduktive kornsorter, riktig gjødsling og anbefalt bruk av plantevernmidler. I gjennomsnitt er det mulig at skaden av korncystenematoder ikke utgjør mer enn noen få prosent av den totale kornavlingen i hele landet. Hvis en antar at avlingsreduksjonen er 1-5% av den totale avlingen, utgjør den årlige reduksjonen fra 2001 mellom 23 - 118 millioner NOK. Tidligere studier i Norge har påvist forekomst av Heterodera avenae patotype Ha 51. Dette studiet har vist forekomst av 2 H. avenae patotyper Ha 11, og muligens Ha 12. Studiet har også påvist forekomst av Heterodera filipjevi for første gang i Norge. Fra H. filipjevi fra Vestfold er det funnet en nærliggende patotype til den såkalte svenske "patotype vest". På verdensbasis er det foreløpig første rapport av skader av H. filipjevi på høst rug. Studiene omfatter morfologi og morfometri av 2 populasjoner av H. filipjevi. Komplementerende ny informasjon om morfologiske kjennetegn som vil lette identifikasjon er også rapportert i dette studiet. Målinger av norske individer av H. filipjevi har større variasjon hos cyster og andre juvenil stadier enn tidligere antatt. Ny informasjon om H. filipjevi som presenteres er morfologi av hode til hunnen, åser, punkter og porer i cysteskallet, distribusjon av bullae, og morfologi av lateralfelter i 2. juvenil stadium. Proteinvariasjon i 27 populasjoner av korncystenematoder var studert med hjelp av isoelektrisk fokusering (IEF). Biotest av 16 norske populasjoner ble gjort. IEF har indikert at ni norske populasjoner tilhører H. avenae sensu stricto. To norske populasjoner tilhører H. filipjevi. Dette ble bekreftet i biotest. Forekomsten av populasjoner som avviker fra de til nå kjente artene i H. avenae-komplekset er registrert. IEF har vist at fire norske populasjoner ligner Våxtorp populasjon fra Sverige. Disse populasjonene kan tilhøre en ubeskrevet art fordi deres proteinprofiler er forskjellig fra H. avenae og H. filipjevi. I tillegg kan en norsk populasjon fra Brekstad også tilhøre an ny art, da den har forskjellige proteinprofiler, morfologi og virulence i pathotypetest. Sopp som er parasitter til H. avenae forekommer naturlig i områder hvor det dyrkes korn i monokultur. I dette studiet ble den jordboende sopp parasitten Verticillium chlamydosporium Goddard (synonymous Pochonia chlamydosporia) isolert fra H. avenae, H. filipjevi og Heterodera spp. i Østfold, Vestfold og Sør Trøndelag. Det er det første rapporterte funn av jordboende sopp som parasitterer korncystenematoder i Norge.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Sharkavirus på plomme (eng.: plum pox potyvirus) er et av flere plantevirus som kan infisere plomme, men er mer skadelig enn de andre fordi det gir alvorlige fruktskader. Artikkelen inneholder en god del symptombilder.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
To farlige skadegjørere i virusslekten tospovirus har gjort skade i norske veksthuskulturer de siste årene. Tomatbronsetoppvirus (tomato spotted wilt tospovirus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot tospovirus) står på listen over karanteneskadegjørere som ikke skal finnes her i landet. Begge virus kan forekomme i våre veksthuskulturer, har samme spredningsmåte og ofte like symptomer. De omtales derfor her under betegnelsen tospovirus.
Sammendrag
Several species of cyst nematodes in the genus Heterodera attack cereals. The most common, and maybe the most important species, is the cereal cyst nematode (CCN) H. avenae, which was first reported in Norway in 1925. The dominant cereal in Norway is barley, followed by oats and wheat. The acreage grown under wheat has increased by 70% during 1985 to1995. Field damage by cereal cyst nematode is shown as patches with uneven growth, which is most clearly seen in oats; in addition to cereals several species of grass are hosts of some cereal cyst nematodes. This report gives a background to some problems related to cyst nematodes on cereals, and is the result of a recent survey of the genus Heterodera in cereals in Norway. The results are based on the analysis of 220 samples for the years 1995-1998. Nematodes in the genus Heterodera are common in Norwegian cereal fields and have been recorded from the county of Agder in the county of Nordland. In this survey the highest frequencies of occurrence were found in oats and wheat. Earlier studies have demonstrated Ha51 to be the dominant pathotype of H. avenae in Norway. The observed increase in damage may relate to the lack of resistance of Ha51 in current cultivars, and a shift in pathotype frequency of CCN. The increased acreage of wheat and the cultivation of susceptible cereals when used as a pre-crop to oats and wheat could also contribute to the increase in damage. Knowledge of the occurrence and distribution of different species and pathotypes of cyst nematodes on cereals in Norway also needs to be developed. Screening the current cultivars for resistance against cereal cyst nematodes, and finding effective nematode pest control strategies is also urgently needed.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er vanlig som parasitt på en rekke kulturplanter og kan blant annet forårsake stor skade i beplantninger med eple og kirsebær. Andre viktige nematodetyper på frukttrær er "pin-nematoder" (slekten Paratylenchus), ringnematoder (familien Criconematidae), spiralnematoder (familien Hoplolaimidae), dolknematoder (Xiphinema) og nålnematoder (Longidorus). Svært viktig for skade på trærnes utvikling og fremtidig produksjonsevne er antallet nematoder i jorda, særlig det første året etter planting. Forståelse av nematodenes effekter på frukttrær krever kjennskap til de enkelte artenes oppformeringsevne på den aktuelle grunnstammen og skadelighet på både grunnstammer og sort. Artikkelen viser også undersøkelser som er gjort i et 11 år gammelt morellfelt ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger. Grunnstammene i bestandet var GM61, GM69, Colt og Prunus avium "Sandøya", fordelt på sortene Van, Kristin og Stella. Strategier for å unngå/redusere skade av nematoder kan være; ta jordprøver for å kartlegge nematodesituasjonen før planting, bruk av nematodefrie grunnstammer, bruk av planter som er tolerant eller resistent mot nematoder, og valg av underkulturer som ikke medfører sterk oppformering av nematoder.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Jan Netland P. SagbergSammendrag
There were no vital nematodes in germ carriers from the process, while high numbers were recovered from the controls. Nematodes submerged in sludge before the test run had a lower vitality. All wild oat seeds died in the process, and seeds submerged in sludge had reduced viability.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak Hammeraas Jan Netland P. SagbergSammendrag
The soil conditioner, VEAS-Biosolids, is producted through filter pressing, heating and vacuum drying of digested sewage sludge at the VEAS Wastewater Treatment Plant in Slemmestad, Norway. The sanitation efficacy for potato cyst nematode (PCN), Globodera rostochiensis, and wild oat, Avena fatua, was evaluated for the final production step, the combined filter press and thermal vaccum dryer. Germ carriers with nematode cysts and seeds of wild oat, were placed in the process vessel and also out-side as controls. The process had a 100% efficacy in sanitation of PCN and wild oat. The pre-exposure to sludge reduced viality and viability in the controls. A more complete paper with VEAS-concept is found on VEAS homepage www.veas.nu.
Forfattere
Blum Bernard Solveig Haukeland Ralf-Udo Ehlers Heikki Hokkanen Kirsten Jung Ulli Kuhlmann Ingeborg Menzler-Hokkanen Willhem Ravensberg Herman Strasser P Warrior Michael WilsonSammendrag
Artikkelen omhandler spesielt regulering og risikovurdering for bruk av nyttenematoder i biologisk bekjempelse av skadedyr.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
I Norge har vi to viktige arter bladnematoder som skader jordbær: Aphelenchoides fragariae og A. blastophthorus. Sistnevnte forekommer naturlig på en rekke ugrasarter, og er særlig godt utbredt på Vestlandet og i Nord-Norge. Den fremstår som et unikt norsk problem og i juni 1996 ble det startet et prosjekt for å finne tiltak mot nematoden. Artikkelen beskriver biologi og symptomer, overlevelse og smitte, forebyggende tiltak, retningslinjer for innsending av prøver og aktuell litteratur.
Sammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.