2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norway spruce parents selected from results in progeny trials for testing Svenneby Seed Orchard clones were crossed in a factorial crossing design, and full-sib families were planted in short-term and field trials in southern Norway. Artificial freezing tests with the same families were made the first growing season and at ages 10 and 12 years. Offspring of parents selected for superior growth were taller in the field tests than those from parents with heights lower than the mean in the progeny test. However, the correlations between half-sib family performance in the initial progeny test and in the offspring field tests were only moderate. The variation among families in injury scores in the freezing tests was large, but the relationships with field trial performance were weak, indicating that frost hardiness testing at a young age is not valuable for predicting later field performance. Families with a late timing of bud flush had the highest frequency of injuries after a frost event at mid-summer. These families were also the tallest in the field tests. The families from crosses among Svenneby Seed Orchard clones had better height growth than commercial provenances. Foreldretrær av gran, valgt ut fra resultater i avkomforsøk for å teste kloner i Svenneby frøplantasje, ble krysset etter en faktoriell krysningsplan, og full-søsken familiene ble plantet i kortidsforsøk og i langsiktige feltforsøk. Fryseforsøk med familiene ble gjort etter første vekstsesong og ved alder 10 og 12 år. Avkom fra foreldre valgt ut for god høydevekst var høyere i feltforsøkene enn de fra foreldre som ble valgt ut med midlere høyde. Det var bare moderate korrelasjoner mellom høyder til halv-søsken i de første avkomforsøkene og i feltforsøkene. Det var betydelig variasjon mellom familiene i skader etter frysforsøkene, men sammenhengene var svake mellom frostskader og vekst og skader i feltforsøkene. Dette indikerer at resultater fra testing av frostherdighet i ung alder sier lite om hvordan trær fra familiene senere vokser i felt. Familier med sen skuddskyting fikk mest skader etter frostnetter 22.-23. juni. De sent skytende familiene hadde best høydevekst i feltforsøkene. Trærne fra familiene fra Svenneby frøplantasje var høyere enn de fra hadde handelsprovenienser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ishita AhujaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet var snaumark og i all hovudsak røsslynghei, ein arealtype som ofte gir langvarig veksthemming etter planting av granartar. Feltet ligg på Høg-Jæren 240-310 m o. h. på næringsfattig grunn. Litt under halvparten av arealet vart før anlegg klassifisert som eigna mark for skogreising. Jorda er morene med frisk råme, og med råhumus som dominerande humustype. Frå 1922 til 1933 vart det planta om lag 120 dekar med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran , blågran, vanleg furu, bergfuru, vrifuru, europeisk edelgran, douglasgran, nutkasypress og europeisk lerk. Plantinga vart gjort i ruter på om lag 70 x 70 m, med ei rute for kvar proveniens og treslag, og seinare i mindre ruter med vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Det vart òg gjort forsøk med såing av dunbjørk. I åra 1953 til 1984 vart det oppretta 15 skogproduksjonsforsøk i planteruter med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran, europeisk lerk, edelgran, furu og bergfuru. Alle forsøksflatene har vore tynna ein eller fleire gonger, og forsøka har vore jamleg reviderte med nokre års mellomrom. Sju forsøk finst framleis i 2022, resten er nedlagde på grunn av ulike skadar eller hogst. Forsøksfelta i Auestad inngår i mange vitskapelege skogundersøkingar, og nokre resultat etter om lag 100 år med målingar og observasjonar er tekne med her. Alle treslaga i produksjonsforsøka, unnateke europeisk lerk, har hatt ein differanse mellom brysthøgde- og totalalder på 20 år eller meir, som viser at etableringa på lyngmark har teke tid. Produksjonen i vanleg furu etter 100 år har vore rundt 6 m3/ha/år. Lerka fekk mykje lerkekreft og forsøket vart tidleg lagt ned. Bergfurua har vist produksjon på høgde med vanleg furu, men har på grunn av sopp- og vindskadar vorte nedlagt. Tyngda av forsøksrutene i sitkagran har over eit omløp på 100 år hatt ein produksjon på 12-14 m3/ha/år, medan produksjonen for vanleg gran og edelgran ligg mellom 8 og 10 m3/ha/år. Engelmannsgrana har vist ein produksjon noko lågare enn vanleg gran og er det einaste treslaget som til no har kulminert. I furubestanda er det i biomassen bygd opp om lag 125 tonn C per hektar i løpet av 100 år, medan det i vanleg gran- og sitkagranbestanda er bygd opp høvesvis 200 og 320 tonn C. Furu-, vanleg gran- og sitkagranplantefelta inneheld høvesvis 5, 8 og 13 gonger meir karbon enn skoglaus røsslyngmark. I tillegg til eit stort kvantum med tømmer er det på dei skogreiste areala i Auestad gjennom 100 år bunde om lag 9 600 tonn CO2-ekvivalentar i biomassen. Dette utgjer skyggeverdiar estimert til 19,2 mill. kr. På hogstflater og mellom forsøksrutene er det rike oppslag av lauvtre. Areala dekkjer fleire økosystemtenester der til dømes jakt kan verdsettast, medan andre er fellesgode som det er meir vanskeleg å verdsette, mellom anna sopp- og bærplukking og bruk av stiar og vegar til rekreasjon.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Short-term trials on cultivated soil were planted with families of Norway spruce that had shown epigenetic memory effects in early tests up to age two years. Measurements and assessments were made of phenology traits, tree heights and stem defects until age 16 years in these trials. The memory effects of the temperature conditions during embryo development and seed maturation were confirmed for the timing of bud flush and for start and cessation of shoot elongation at age six years. The mean differences in timing of these events caused by temperature treatments were on average less than two days. They were considerably larger for families with strong effects on terminal bud set at the end of the first growing season. The memory effects did not result in a prolonged shoot growth period, nor did they affect height growth. Interaction effects expressed in adaptive traits between factorial treatments of temperature and daylength during seed production were large in the short-term trial and were still present at age nine years. The results presented demonstrate that strong memory effects observed in early tests may also be expressed in phenology traits for at least the next five growing seasons.
Forfattere
Inge Dox Tore Skrøppa Mieke Decoster Peter Prislan Aina Gascó Jožica Gričar Holger Lange Matteo CampioliSammendrag
Historically, the autumn dynamics of deciduous forest trees have not been investigated in detail. However, autumn phenological events, like onset of loss of canopy greenness (OLCG), onset of foliar senescence (OFS) and cessation of wood growth (CWG), have an important impact on tree radial growth and the entire ecosystem's seasonal dynamics. Here, we monitored the leaf and wood phenological events of silver birch (Betula pendula) at four different sites in Ås, southeastern Norway: (a) a natural mature stand, (b) a plantation on former agricultural ground, (c) young natural trees, and (d) young trees in pots under different fertilization levels. The study took place over four consecutive years (from 2017 to 2020), with a particular focus on 2018, a year in which there was a severe summer drought, and the next year, 2019, which featured more normal conditions. First, we provided a description of birch phenology within its mid-north distributional. Second, we showed that drought advanced CWG by about 5 to 6 weeks and it delayed OLCG and OFS up to 30 days. Third, we observed an unexpected advance in OLCG in 2019 compared to 2018 (30 days) and 2020 (14 days). OFS presented similar dynamics as OLCG, whereas CWG was advanced only in 2018. These findings might indicate lag-effects of severe drought on the next year autumn leaf phenology but not on wood growth. On the other hand, the comparison between the natural stand and the plantation showed that, under drought conditions, wood growth is more sensitive to site fertility than autumn leaf phenology. In summary, our study elucidated the autumn dynamics of an important deciduous forest species in the northern temperate zone and showed unexpected impacts of a severely dry and warm summer on the current and next year leaf phenology.