Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
En serie forsøk basert på 50 frøpartier av gran og to partier sitkagran fra ulike provenienser og frøplantasjer ble plantet i 2017 og 2018 på Vestlandet og i Vestfold. I et forsøk på dyrka mark i Bergen ble det gjort et stort antall registreringer og målinger: skader og feil, vitalitet, tidlighet, skuddstrekning, høstskudd og høyde. På fem feltforsøk ble det også gjort målinger og registreringer. Noen av disse feltene har stor avgang som spesielt skyltes tørke og angrep av gransnutebiller. Planteproduksjon i Trøndelag uten kortdagsbehandling var også uheldig for partier av mellom-europeisk opprinnelse. For mange av egenskapene er det stor variasjon både innen og mellom partier fra ulike geografiske områder. Partier fra frøplantasjer i Danmark og Skåne skiller seg negativt ut med stor avgang og høy frekvens av trær med høstskudd og tørre topper. Partiene fra Slovakia og Polen har størst høyder, men stor avgang og tørre topper i feltforsøkene. Proveniensene fra de baltiske land er sentskytende, med liten andel trær med høstskudd og midlere antall trær med tørre topper eller andre skader. Det er store forskjeller mellom partiene fra Harz. Spesielt skiller det nyeste frøplantasjepartiet Oberharz Walsrode 2015 seg negativt ut med sen knoppsetting, høy andel trær med høstskudd, stor avgang og mange skader. Av de norske frøplantasjene har Årøy og Sanderud 2015 best høydevekst på Vestlandet, mens den siste er høyest i Vestfold. Årøy har høyest andel trær med høstskudd av de norske frøplantasjene. Proveniensen fra Østlandet har lavere middelhøyder enn partiene fra frøplantasjene. Lavest andel høstskudd har partiene fra frøplantasjene Kaupanger og Undesløs og proveniens L1. Resultatene fra disse forsøkene må vurderes sammen med annen informasjon når anbefalinger skal gis om de beste valg av materialer for plantefelt på Vestlandet. Materialer fra de baltiske land, fra frøplantasjer fra midtre deler av Sverige, fra Årøy og fra Østlandet, sammen med frøpartier fra bestand på Vestlandet, bør testes og følges opp videre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David Chludil Jaroslav Čepl Arne Steffenrem Jan Stejskal Christi Sagariya Torsten Pook Silvio Schueler Jiří Korecký Curt Almqvist Debojyoti Chakraborty Mats Berlin Milan LstibůrekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
David Chludil Curt Almqvist Mats Berlin Arne Steffenrem Steven E. McKeand Jiří Korecký Jan Stejskal Jaroslav Čepl Fikret Isik Debojyoti Chakraborty Silvio Schueler Torsten Pook Christi Sagariya Milan LstibůrekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Rosario Garcia-Gil Arne Steffenrem Johan Sonesson Liina Hoikkala Harri Mäkinen Sauli ValkonenSammendrag
• Genetic effects of continuous cover forestry (CCF) are not well known. We need more research, especially on the genetics of spruce-dominated CCF sites. Levels of relatedness are of interest, as are estimates of safe limits for the intensity and duration of CCF practices that secure genetic potential for good growth and quality. • With even-aged forestry, genetically improved regeneration material can be used to mitigate climate change-related risks through breeding and deployment recommendations. In CCF, currently based on natural regeneration, we assume that enough seedlings establish, and that sites contain enough genetic variation to enable natural selection and evolutionary processes. • Based on research in other regions, the number of reproducing trees must be kept large to avoid excessive levels of relatedness and inbreeding and to maintain suffcient levels of genetic diversity. • In some well-documented long-term experiments in other regions, intensive high-grading has led to slower growth rates, which could partly be due to genetic degradation of the stand. If contemporary recommendations for selection cutting are followed, negative genetic effects should be unlikely.
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G. Brundu S. Follak J. Pergl D. Chapman E. Branquart S. Buholzer Inger Sundheim Fløistad G. Fried M. Herbst E. Marchante Valkenburg van Valkenburg R. TannerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag